oss 150 kroner!
Produksjonen av primæraluminium synger på siste verset i Europa. Sju aluminiumsverk i Norge står nå for mesteparten. Det er bare et spørsmål om tid. Norske politikere har importert EUs syke kraftpolitikk. Vårt eneste virkelige konkurransefortrinn, rimelig strøm, er i ferd med å gå fløyten.
Grafen fra European Aluminium sier det meste. I 2022 importerte Europa 54 prosent av sitt aluminium. I 1980 var importen bagatellmessig. I 1980 var primærproduksjonen mer enn det dobbelte av gjenvinningen (sekundærproduksjon). I 2022 var gjenvinning fire ganger så stort som produksjon av primæraluminium.
Aluminiumsproduksjon i Europa utenom Norge betyr stort sett gjenvinning. Ikke et ondt ord å si om gjenvinning. Tvert om. Produktet er like bra, og best av alt, energiforbruket i prosessen bare 5-10 prosent av primærproduksjonen. Det betyr også at strømprisen betyr tilsvarende mindre. Det er ikke sikkert at noen ser en gevinst i å sende aluminiumskrap omveien til Norge for gjenvinning.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herGjenvinningen har økt, og et potensiale fins sikkert fortsatt. Men ser vi på Europa, sank både primærproduksjon og gjenvinning merkbart i 2022. Til og med gjenvinning blir for dyrt med de energiprisene som nå gjelder.
Alcoa står for ca. 10 prosent av aluminiumsproduksjonen i Norge ved sine to verk, Lista og Mosjøen. Lista reduserte produksjonen med en tredel i fjor. Nå vurderes full nedstengning. I så fall mister 270 ansatte jobben.
Resten av aluminiumsproduksjonen i Norge foregår ved Hydros 5 verk, i Sunndal, Høyanger, Årdal, Husnes og Karmøy. Også Hydro har redusert produksjonen.
I tillegg til strømprisen, står kampen om kompensasjon for CO2-avgifta. Ingen grunn til illusjoner. Under vedvarende påtrykk fra EU vil politikerne gradvis kutte ned på denne. Det betyr dyrere produksjon.
De akter heller ikke å gjøre noe med norsk integrering i EUs kraftsystem. Det vil aldri bli snakk om noe annet enn «strømstøtte» fra snille onkel Stat. Det kan ikke prosessindustrien leve av i lengda.
Ikke alle skjønner hvor alvorlig situasjonen er.
Norges største avis trykket nylig denne reportasjen, der den fremmer påstanden om at verdens framtid avhenger av forsøket med CO2-fangst på Hydros aluminiumsanlegg på Karmøy. Karmøys framtid ser ut til å bety mindre, og for aluminiumsverket betyr CO2-fangst dyrere produksjon.
Som det så kledelig heter i VG: «Den teknologien som Hydro på Karmøy trenger, eksisterer ikke ennå.» Kampen om aluminiumsmarkedet eksisterer.
De fleste av Hydros konkurrenter, i Kina, Russland og USA, konsentrerer seg om å produsere aluminium av topp kvalitet så billig som mulig. Norsk industripolitikk ligner nå mer på assistert sjølmord.
Kyst-Norge har heldigvis flere bein å stå på i dag. Men eksportinntekter på 40 milliarder (2022) og hjørnesteinsbedrifter i flere lokalsamfunn ligger i vektskåla. Norge er underlagt krefter som ikke synes det betyr så mye.
