oss 100 kroner!
Produksjonen av primæraluminium synger på siste verset i Europa. Sju aluminiumsverk i Norge står nå for mesteparten. Det er bare et spørsmål om tid. Norske politikere har importert EUs syke kraftpolitikk. Vårt eneste virkelige konkurransefortrinn, rimelig strøm, er i ferd med å gå fløyten.
Grafen fra European Aluminium sier det meste. I 2022 importerte Europa 54 prosent av sitt aluminium. I 1980 var importen bagatellmessig. I 1980 var primærproduksjonen mer enn det dobbelte av gjenvinningen (sekundærproduksjon). I 2022 var gjenvinning fire ganger så stort som produksjon av primæraluminium.
Aluminiumsproduksjon i Europa utenom Norge betyr stort sett gjenvinning. Ikke et ondt ord å si om gjenvinning. Tvert om. Produktet er like bra, og best av alt, energiforbruket i prosessen bare 5-10 prosent av primærproduksjonen. Det betyr også at strømprisen betyr tilsvarende mindre. Det er ikke sikkert at noen ser en gevinst i å sende aluminiumskrap omveien til Norge for gjenvinning.
Gjenvinningen har økt, og et potensiale fins sikkert fortsatt. Men ser vi på Europa, sank både primærproduksjon og gjenvinning merkbart i 2022. Til og med gjenvinning blir for dyrt med de energiprisene som nå gjelder.
Alcoa står for ca. 10 prosent av aluminiumsproduksjonen i Norge ved sine to verk, Lista og Mosjøen. Lista reduserte produksjonen med en tredel i fjor. Nå vurderes full nedstengning. I så fall mister 270 ansatte jobben.
Resten av aluminiumsproduksjonen i Norge foregår ved Hydros 5 verk, i Sunndal, Høyanger, Årdal, Husnes og Karmøy. Også Hydro har redusert produksjonen.
I tillegg til strømprisen, står kampen om kompensasjon for CO2-avgifta. Ingen grunn til illusjoner. Under vedvarende påtrykk fra EU vil politikerne gradvis kutte ned på denne. Det betyr dyrere produksjon.
De akter heller ikke å gjøre noe med norsk integrering i EUs kraftsystem. Det vil aldri bli snakk om noe annet enn «strømstøtte» fra snille onkel Stat. Det kan ikke prosessindustrien leve av i lengda.
Ikke alle skjønner hvor alvorlig situasjonen er.
Norges største avis trykket nylig denne reportasjen, der den fremmer påstanden om at verdens framtid avhenger av forsøket med CO2-fangst på Hydros aluminiumsanlegg på Karmøy. Karmøys framtid ser ut til å bety mindre, og for aluminiumsverket betyr CO2-fangst dyrere produksjon.
Som det så kledelig heter i VG: «Den teknologien som Hydro på Karmøy trenger, eksisterer ikke ennå.» Kampen om aluminiumsmarkedet eksisterer.
De fleste av Hydros konkurrenter, i Kina, Russland og USA, konsentrerer seg om å produsere aluminium av topp kvalitet så billig som mulig. Norsk industripolitikk ligner nå mer på assistert sjølmord.
Kyst-Norge har heldigvis flere bein å stå på i dag. Men eksportinntekter på 40 milliarder (2022) og hjørnesteinsbedrifter i flere lokalsamfunn ligger i vektskåla. Norge er underlagt krefter som ikke synes det betyr så mye.
