oss 100 kroner!
Vi hører stadig om økte matpriser, dyrere strøm og økte renter. I fjor gikk 36 prosent av husholdningenes forbruk til bolig. Det tilsvarer en økning på over 5 prosentpoeng de siste ti årene.
Forskning.no skriver:
Det er husholdninger med barn som har de største totale boutgiftene. Aller mest tyngende er boutgiftene for enslige foreldre.
Så store er de årlige totale boutgiftene for ulike husholdninger i 2023. (Tall og grafikk: SSB)
Par med barn har nå i snitt boutgifter på 249.900 kroner i året. Enslige foreldre har gjennomsnittlige boutgifter på 179.600 kroner i 2023.
SSB sine 2022-tall viste at 27 prosent av alle enslige med barn, da brukte minst 40 prosent av inntekten sin på å bo.
https://www.smartepenger.no/okonomisk-styring/304-forbruksutgifter
Dette skriver Forskning.no i en artikkel 21.desember:
Jardar Sørvoll og forskerkollega Kim Christian Astrup ved OsloMet har sett på hvilke virkemidler som er best egnet til å styrke botryggheten til sårbare leieboere med lav inntekt. Forslagene har de publisert i notatet «Botrygghet på leiemarkedet i dyrtida».
Å utvide den statlige bostøtten er det beste og mest treffsikre virkemiddelet på kort sikt, ifølge forskerne. Rent konkret innebærer det både at flere skal få tilbud om hjelp, og at den økonomiske hjelpen dekker en større del av boutgiftene.
– I dag er den statlige bostøtten et tillegg til inntekten til de som både har lav inntekt og høye boutgifter, forklarer Astrup.
Slike tiltak vil sjølsagt hjelpe de mest sårbare i samfunnet vårt, men nå er det mange som sliter og de som er berettiget bostøtte er ganske få. Hva med alle de de som tjener dårlig og havner under grensa for bostøtte?
En leser gjorde oss oppmerksom på denne paragrafen i Grunnloven.
Det er helt klart at våre myndigheter har en jobb å gjøre. Når arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte går ut og skriver dette i sin faste spalte i Altinget i oktober er det kanskje på tide at noen lytter:
Urovekkende mange i Norge står i dag i en sosial krise, skriver Altingets faste spaltist Hans Christian Holte, arbeids- og velferdsdirektør i NAV.
Han skriver videre:
Mange opplever nå at økonomien ikke helt strekker til. Matvarepriser, drivstoffpriser og renteøkninger har blitt dagligtale. Historiene i pressen verserer om hvordan enkeltmennesker strever med å få mat på bordet. Det er tøffe tider. Ikke bare fordi flere må snu på krona, men også fordi de som slet før, sliter enda mer nå.
Han avslutter dessverre med dette:
Jeg er også godt fornøyd med at NAV har inngått en intensjonsavtale med Frivillighet Norge. Kongstanken med avtalen er at NAV og alle frivillige organisasjoner skal stå side om side og utfylle hverandre der vi kan. På lokalt nivå innebærer det lav terskel for at kommunenes NAV-kontor og frivillige organisasjoner trår til som en enhet. I Mosjøen stiller NAV-ansatte opp i Kirkens Bymisjons lokaler en gang i uka for å være tilgjengelig for de som måtte trenge det. Det er flere slike initiativer vi trenger, og avtalen formaliserer møteplassen mellom de frivillige og NAV ytterligere.
https://www.altinget.no/artikkel/fattigdommens-mange-ansikt
Det er ikke frivillige som skal løse fattigdomsproblemene i Norge det er jobben til våre politikere. Det er helt tydelig at den jobben gjør de ikke – det er på tide å skaffe oss noen nye.
Vi har penger nok i dette landet, våre politikere øser ut i øst og vest, men har tydeligvis ikke mye å avse til egne innbyggere.
