oss 100 kroner!
Hvor lenge skal vi sitte å se på at skolen er i krise?
Det var nok flere enn meg som så innslaget på NRK Distriktsnyhetene fra Oslo og Viken i går kveld den 13.12 der var det var et innslag om 31 rektorer ved grunnskolene i Fredrikstad som møtte politikerne i oppvekstutvalget etter nye budsjettkutt i skole.
(Bilde fra NRK Distriktsnyheter 13.12)
Rektorene roper et varsko og mener at situasjonen er uholdbar og at de ikke klarer å levere en god nok skole.
De forteller videre at de ikke kan være flere steder samtidig, og hele tida må velge hvilke elever skolen kan hjelpe og hvilke ikke. De mener det er viktig at politikerne får en tilbakemelding på konsekvensene av den dårlige økonomien i skolen, som dårlige lokaler, mer vold og trusler, få ansatte og generelt lite penger. Skolen legger ikke til rette for optimal læring og driver kun brannslukking. Dette var tydelig tale fra 31 rektorer i Fredrikstad.
Både representanter fra FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg) på en av skolene blei også intervjuet og de mente at foreldrene antakelig ikke er klar over hva slike budsjettkutt betyr for skolen.
Ordfører Arne Sekkesten (H): – skulle gjerne men – har man ikke penger så har man ikke penger.
Hele innslaget kan du se her:
https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oslo-og-viken/202312/DKOV98121323/avspiller
Vi har nylig skrevet om resultatene i norsk skole på steigan.no og når til og med divisjonsdirektør Marthe Akselsen i Utdanningsdirektoratet er bekymret fordi det er flere elever enn før som mangler de grunnleggende ferdigheter som trengs for å mestre videre skolegang og samfunnsliv, kan man jo lure på hvorfor ingen ansvarlige tar grep?
Det har vært ropt varsku lenge, og vi har skrevet mye om lærerstreiken som pågikk 2022 og skolen generelt her på steigan.no, nå nylig har lærernes arbeidsavtale vært oppe til forhandling etter at lærere har meldt tydelig fra om hvor liten tid de har til å være lærere. Andre arbeidsoppgaver stjeler av tida og dette går sjølsagt utover undervisningen. Lærerne gikk ut og krevde at lærere må få tid til å være lærere.
Vil KS fortsette å rasere fellesskolen, skrev vi 4. desember når lærerne startet forhandlingene med KS omarbeidsavtalen.
Hva skjedde?
Ingenting.
Utdanningsnytt skriver 12.desember dette:
Arbeidstidsforhandlingene for lærere i skolen er avsluttet. Resultatet er at dagens avtale forlenges, uten endringer.
Til tross for manglende gjennomslag for kravene, er Skjefstad Andersen fornøyd med viktige formuleringer i protokollen hun mener kan forbedre arbeidsdagen for medlemmene.
Protokollen inneholder blant annet en formulering om behovet for en gjennomgang av hvilke oppgaver lærerprofesjonen har ansvar for og hvilke oppgaver som bør utføres av andre ansatte i skolen.
Aina Skjefstad Andersen er forhandlingsleder i Utdanningsforbundet, litt underlig at hun er forhøyd når de ikke oppnådde noen ting.
Arbeidstid skal diskuteres særskilt ved den enkelte skole, og med mangel på ansatte, store elevgrupper og kutt i budsjettene veit vi jo resultatet av dette.
Det er bra at disse rektorene går ut og roper varsku og får oppslag i NRK, men vil det endre noe?
Kommunene har nå behandlet og vedtatt budsjetter, og jeg har snakket med flere som er ansatt i kommunal virksomhet og som har forsøkt både gjennom sine overordnede og fagforeninger å si ifra om konsekvensene av de foreslåtte budsjettene. Man ingenting skjer, noen stede blir til og med slike ansatte sett på som uromomenter, som ikke godtar «spillereglene». Ansatte, ledere og fagforeninger viser en skremmende lojalitet som er helt på kanten av det lovverket de skal jobbe etter og det som anses som «faglig innafor», ikke rart at ansatte slutter.
Bør vi ikke kreve at politikere på kommunenivå ikke er lojale mot budsjettrammene, men faktisk setter innbyggernes behov, her elevenes behov i forsetet?
Hvor mange lærere må slutte i jobben før lærerorganisasjonene setter hardt mot hardt og krever bedre arbeidsvilkår?
Kanskje det er på tide at foreldrene gjør noe her, FAU på den enkelte skole bør nå organisere nærmiljø, foreldre og støttespillere og gå ut å både kreve bedre skole og aksjonere, det er framtida til barna våre som står på spill.
PS: Norske politikere har spanderbuksene på når det gjelder krig, men framtida til ungene våre har de ikke råd til.
