Av Romy Rohmann.
Mer enn 85 % av det som selges som grasfora storfekjøtt i USA er ikke oppdrettet i USA, men det er merket med «Produkt fra USA». Det finnes et smutthull i merkeloven, noe som gjør at amerikanske bønder som produserer grasfora storfekjøtt er tvunget til å konkurrere mot langt rimeligere importert grasfora kjøtt.
For 25 år siden var White Oak Pastures det første amerikanske grasfora biffmerket på markedet. I dag er mer enn 85 % av grasfora storfekjøtt som selges i USA ikke oppdrettet i USA. Det meste kommer fra Australia, New Zealand og Uruguay. Imidlertid er alt importert storfekjøtt lovlig merket «Product of the USA.»
Hvordan er det mulig? Det er et smutthull, dersom «verdi» tilføres i USA, er det et produkt fra USA og «verdi» kan omfatter maling, skjæring, merking, pakking og transport av kjøttet, med andre ord, enhver form for innenlands utført prosessering og transport.
Men sjølve dyret ble født, oppvokst og slaktet i Uruguay, Australia, New Zealand eller 20 andre land.
Som et resultat av dette blir amerikanske storfebønder tvunget til å konkurrere mot langt rimeligere importert storfekjøtt, noe som sjølsagt har en negativ innvirkning på fortjenestemarginen deres.
I 2017 kostet oppdrett av grasfora storfekjøtt i Australia 59 cent per pund, mens kostnaden per pund i USA var $1,55 for store produsenter og så mye som $4,26 per pund for produksjon på en liten gård.
En av grunnene til dette prisavviket er det faktum at land som Australia og New Zealand har relativt temperert vær året rundt. Som et resultat kan kyrne være på beite hele året, mens amerikanske bønder er avhengig av å kjøpe fôr om vinteren.
USA har en lov på plass som pålegger forhandlere å varsle kundene om opprinnelseslandet til visse matvarer. Loven om opprinnelsesland (COOL) har vært i kraft siden 2002. Da den først ble vedtatt (under tittel X i Farm Security and Rural Investment Act of 2002), gjaldt den kun ferskt storfekjøtt, svinekjøtt og lam. I 2008 ble COOL-kravene utvidet til å omfatte fersk frukt, nøtter og grønnsaker. Kongressen opphevet COOL-kravet for storfekjøtt og svinekjøtt i 2015 fordi Verdens handelsorganisasjon (WTO) hadde utstedt en rekke avgjørelser som forbød opprinnelseslandsetiketter på disse to varene. Den endelige regelen som fjerner obligatoriske COOL-krav for storfekjøtt og svinekjøtt i USA ble utstedt i februar 2016.
Som vi har skrevet om i mange artikler her på steigan.no foregår et globalt koordinert angrep på landbruket. G20, partskonferansen til FNs rammekonvensjon om klimaendringer (COP27) og World Economic Forum presser alle på for radikale reduksjoner i jordbruket for å nå «netto null» klimagassutslipp.
Sist skreiv vi om dette her:
Beregninger og kriteriene av «bærekraft» som globalistene bruker er ikke bærekraft slik vi tenker og bruker begrepet. Det de sikter til er den bærekraftige veksten av et nytt globalt økonomisk system basert på tildeling av begrensede ressurser til de teknokratiske «herskerne». Resten av oss vil «eie ingenting», fordi de har til hensikt å frata oss våre eierskapsrettigheter. Det er avgjørende at folk forstår at «bærekraft»-løsningene som tilbys nå, vil resultere i nedleggelse av en stor del av vår produksjon og da spesielt gjelder det landbruket.
Vi ser jo også en stor framvekst av en ny industri, industrien for kunstig «kjøtt», som har hatt betydelig fremgang i 2022, og med støtte både fra offentlig og privat sektor kom det nye selskaper til, som ville investere i dette. Nye selskaper, produksjonsanlegg og partnerskap ble dannet, og et dyrket «kylling»produkt fikk godkjenning fra US FDA.
Det laboratoriedyrkede kjøttmarkedet, verdsatt til 2,3 millioner dollar i 2021, anslås å nå 960,7 millioner dollar innen 2030.
Dette lab-kjøttet lanseres som dyremishandlingsfrie produkter og er sjølsagt helt i tråd med hva som anses som bærekraftig ifølge «det grønne skiftet».
I 2021 sto oppstart av lab-kjøtt for 1,95 milliarder dollar i 86 avtaler globalt, med Israel som sto for nesten en fjerdedel av denne finansieringen.
Dette har vi skrevet om her:
Denne videoen er et kort utdrag fra et Joe Rogan-intervju (episode 2062) med Will Harris, eieren av en gård som driver med regenerativt landbruk kalt White Oak Pastures, og datteren hans Jenni Harris. I den diskuterer de konsekvensene av å ikke ha opprinnelseslandsmerking på storfekjøtt.
Kan vi være sikre på at storfekjøttet er fra grasfora kyr? Amerikanske grasfora storfekjøttprodusenter står også overfor en annen urettferdig hindring, ettersom USDA ikke har en offisiell definisjon av «grasfora.» Noe av det såkalte «grasfora» storfekjøttet kommer også fra storfe oppdrettet på grasforplasser, hvor de er innesperret i binger og fôret med gresspellets .
Dette er noe som er rapportert av The Gazette:
https://www.thegazette.com/business/most-grass-fed-beef-labeled-product-of-u-s-a-is-imported/
Landbruket er under et koordinert angrep
Mens USDA kan se ut til å bry seg om matkvalitet og gi forbrukerne nøyaktig og sannferdig informasjon om maten vi kjøper, skyver den større agendaen i en helt annen retning. Som rapportert av Global Research pågår det et globalt, koordinert angrep på landbruket.
Nå er det klimatoppmøte i Dubai, det skal bli interessant å følge med på hva de konkluderer med der når det kommer til «bærekraftig matproduksjon», det er bare å følge med.