Den ansvarsløse og farlige sinnelagsetikken

0

der ‘gode’ hensikter teller mer enn resultatene.

Av Lars Birkelund.

Denne artikkelen ble refusert av Klassekampen og Aftenposten.

«Norges skitne hemmelighet er at ønsket om å hjelpe ledsages av villet blindhet for konsekvensene (…) Norge er nå giverland nummer én per capita og nummer fire i absolutt forstand – etter tre stormakter». Aftenposten.

Asle Toje har rett (i Aftenposten 4. desember). Norges ‘hjelp’ til Ukraina er basert på at politikerne ikke vil se de virkelige konsekvensene av ‘hjelpen’ (og heller ikke de virkelige årsakene til krigen). De oppførte seg akkurat på samme måte da de skulle ‘hjelpe’ Afghanistan, Libya og Syria. Politikken var da som nå basert på ønsketenkning, usannheter og uvilje, både til å erkjenne mulige og virkelige konsekvenser og eget ansvar for tragediene. Naturligvis var politikken også påvirket av at politikerne i Norge ville skaffe seg fremtidige internasjonale toppjobber gjennom å smiske for USA.

For en del år siden gikk det en debatt om såkalt sinnelagsetikk. Debatten gikk mellom på den ene siden ‘de forsiktige’, de som mener at resultatene er viktigst når man foretar seg noe og at man derfor nøye bør vurdere alle tenkelig konsekvenser før man eventuelt gjør noe. På den andre siden sto de som mener at sinnelaget, dvs hvilke hensikter man har, nærmest er viktigere enn resultatene man oppnår. Eller for å sette det på spissen: Hvis man sier at man har gode hensikter med å gå til krig – som å innføre demokrati og bedre situasjonen for kvinner og/eller homoseksuelle i et land – så er det de uttalt gode hensiktene med krigen som teller. Også når krigene aldri tar slutt. Og det kalles naturligvis noe annet enn krig.

NATO/Norges bombing av Jugoslavia i 1999 ble kalt for «luftkampanje». Bombingen og ødeleggelsen av Libya i 2011 ble kalt å «håndheve flyforbudssonen over Libya og beskytte sivile i borgerkrigen i landet» (Russland kaller sin krigføring i Ukraina for «militær spesialoperasjon»).

Man kan alltids gå med på at gode hensikter er formildende når noe går skeis. Men for det første kan man ikke vite hvilke hensikter andre mennesker faktisk har, kun hvilke hensikter de sier at de har. Også Hitler sa at han hadde gode hensikter, og klarte å lure mange. Inkludert seg sjøl.

For det andre er det visse ting som er risikabelt og farlig å gjøre, der det er umulig å forutse alle konsekvenser, og som man derfor ikke bør gjøre. Hvilke sinnelag/hensikter hver og en faktisk har, er som sagt umulig å vite. Derfor må vi dømme etter resultatene. For å ta nok et eksempel: Norge var aktivt med i prosessen med å dele Sudan i to. At det var risikabelt og farlig vet vi nå, da det fortsatt råder krigstilstander der. Men det ble betegnet som en suksess da, av ‘sinnelagsetikerne’. I dag vil de ikke snakke om det.

Sinnelagsetikken synes i alle fall å råde i det politiske miljøet i Norge, i det humanitær-industrielle kompleks, som omtalt av Terje Tvedt i Det internasjonale gjennombruddet. Og denne ‘etikken’, har en glidende overgang til nepotisme, der ingen må stå til ansvar for feiltagelser. I alle fall ikke så lenge feiltagelsene er store nok.

Hva mener jeg med at sinnelagsetikken har en glidende overgang til nepotisme? Jeg siterer Store norske leksikon:

«Nepotisme blir også brukt i en utvidet forstand om situasjoner der den som blir begunstiget, ikke er en nær slektning, men for eksempel en venn eller bekjent av den som tildeler noen andre en fordel. I en slik utvidet forstand kan nepotisme brukes som et synonym for kameraderi eller nettverkskorrupsjon (på engelsk cronyism)».

Resultatet av denne nepotismen/sinnelagstikken er at ansvaret smuldrer opp. For når alle innenfor systemet er ansvarlige blir ingen ansvarliggjort eller straffet på noen måte. Tvert i mot ser man i mange tilfeller at de avanserer, som da Jens Stoltenberg ble ‘sjef’ for NATO etter å ha bombet og ødelagt Libya.

Julian Assange tok ansvar og ble straffet, hardt og nådeløst. 7. desember ble Asle Toje ‘straffet’ for sin kritikk av norske myndigheter, som omtalt i denne Facebookposten:

https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/posts/10159480353910952?ref=embed_post

Forrige artikkelVax Veritas for de vaksineskadde
Neste artikkelIndisk-russisk konvergens i Bengalbukta