Bethlehem i mørke – Julen 2023 er avlyst

0

Denne julen er rommene på alle hotellene i Betlehem tomme, og lokale bedrifter lider fordi ingen kristne pilegrimer ønsket å reise til det som i økende grad ser ut som en krigssone.

Av Steven Sahiounie.

17. desember 2023.

Betlehem, Jesu fødested, har avlyst julen i år. For første gang siden moderne feiringer begynte, vil Jesu fødested ikke dekorere juletreet på Manger-torget.

I den opprinnelige første julefortellingen ble Josef og Maria avvist ved alle herbergene, da det ikke var noen rom ledige der. Denne julen er rommene på alle hotellene i Betlehem tomme, og lokale bedrifter lider fordi ingen kristne pilegrimer, vanligvis fra Amerika og Europa, ønsket å reise til det som i økende grad ser ut som en krigssone, da Israels forsvarsstyrker (IDF) stadig raider den okkuperte Vestbredden, som for eksempel Jenin.

«I våre hjem kan vi feire, men i våre hjerter lider vi», sier Ibrahim Dabbour, en gresk-ortodoks prest. «Hvordan kan vi pynte et juletre?»

Den israelske regjeringen har en plan om å forvandle kristne steder på Oljeberget til en nasjonalpark. Fremtiden til gamle kirker og bibelske steder er usikker fordi Israel ønsker å til slutt gjøre dem alle til turistattraksjoner for profitt, etter at de har blitt kvitt de kristne.

Krigen i Gaza og på Vestbredden

IDF-raidene og angrepene på den okkuperte Vestbredden, med påfølgende arrestasjoner, har pågått lenge, men har blitt intensivert etter Hamas angrep på Israel den 7. oktober, som drepte over 1.000 israelere.

Ledere for ulike kirker i Jerusalem, den okkuperte Vestbredden og Jordan har tatt en kollektiv beslutning om å gjøre denne julen mørk, i solidaritet med lidelsene til palestinerne i Gaza, dødstallene er nå over 18.000 og stiger daglig i den israelske krigen mot Gaza.

Julen er en offentlig fridag i Jordan, et land med muslimsk flertall, men med mange torg og kjøpesentre pyntet med sesongens dekorasjoner. Men menigheter over hele landet vil nå gi avkall på de tradisjonelle festlighetene med offentlig trebelysning, julemarkeder, speiderparader og utdeling av gaver til barn.

Amerikanske evangeliske sionister

«Vi har en rolle med å tale til våre venner i Vesten,» sa David Rihani, president og generalinspektør for Assemblies of God Church of Jordan. «Jesus lærte oss ikke å ta blindt parti med noen mot en annen.»

Han refererte til en viral video av den Tennessee-baserte pastoren Greg Locke, som oppfordret Israel til å gjøre Gaza til en «parkeringsplass» og å sprenge Klippedomen for å gi plass til det tredje tempelet og innlede Jesu gjenkomst. Lokale evangeliske kristne i Det hellige land, sa Rihani, nekter å bli assosiert med slik kristen sionisme.

John Munayer, en palestiner fra Jerusalem som tilhører den lille palestinske evangeliske kirken, sa at trakasseringen av kristne, som har økt spesielt de siste seks månedene, har internasjonale konsekvenser.

«I den internasjonale kristne verden er det de som lidenskapelig støtter Israel, de som identifiserer seg med den palestinske kampen mot okkupasjonen, og mange som er et sted imellom,» sa Munayer. «Jeg reiser rundt på internasjonale konferanser og miljøer. De voldelige hendelsene beveger nålen og får mange til å stille spørsmål ved hva som er den rette holdningen til Israel, og til jøder.»

Palestinske kristne under angrep av israelere

Fra 2. april til 10. mai 2002, var Fødselskirken i Betlehem på Vestbredden beleiret av Israels forsvarsstyrker (IDF). Den 7. april 2002 advarte Vatikanstaten Israel om å respektere religiøse steder i tråd med sine internasjonale forpliktelser. Den 20. april 2002, oppfordret den gresk-ortodokse kirken i Jerusalem kristne over hele verden til å gjøre den kommende søndagen til en «solidaritetsdag» for menneskene i kirken og kirken selv, og oppfordret til umiddelbar intervensjon for å stoppe det den refererte til som «umenneskelige tiltak mot folket og fundamentet til kirken».

Før julen 2018, forbød Israel den kristne minoriteten som bor på Gazastripen å besøke kristne hellige steder og kirker på Vestbredden og i Jerusalem, for å feire jul.

Rundt 5.000 kristne, hvorav de fleste er gresk-ortodokse, bodde på Gazastripen før Israel og Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) undertegnet Oslo-avtalen i 1994. Men antallet gikk dramatisk ned på grunn av den pågående konflikten mellom israelere og palestinere.

Kristne på Gazastripen, hjem til 2 millioner palestinere, pleide å reise hvert år til Betlehem på Vestbredden og Jerusalem for der å slutte seg til palestinske kristne for å feire jul og nyttår.

Før påsken 2017, ble kristne palestinere som ønsket å komme inn i Jerusalem, avkrevd godkjenning fra forsvarsdepartementets koordinator for regjeringens aktiviteter i territoriene.

26. januar 2023, mottok Miran Krikorian, den armenske eieren av Taboon and Wine Bar i gamlebyen i Jerusalem, en telefon om at en mobb av israelske bosettere angrep baren hans i det kristne kvarteret og ropte «Død over arabere … Død over kristne.»

Da han gikk til politiet, skjelte betjenten ham ut for å bry seg om å anmelde forbrytelsen.

Noen dager senere ble armenere som forlot en minnestund i det armenske kvarteret, angrepet av israelske bosettere som var bevæpnet med stokker. En armener ble peppersprayet da bosettere klatret opp veggene på det armenske klosteret og prøvde å ta ned flagget, som inneholder et kors. Da armenerne jaget dem bort, begynte bosetterne å rope: «Terrorangrep», noe som fikk politiet til å trekke sine våpen mot armenerne og slo og arresterte et av ofrene.

Fiendtlighet fra jøder mot Jerusalems kristne samfunn er vedvarende og dekker alle kirkesamfunn. Siden 2005 har kristne feiringer rundt Holy Week, spesielt Holy Fire Saturday, brakt militære barrikader og hard behandling fra soldater og jødiske bosettere, med antall tilbedere tillatt inne i Den hellige gravs kirke, drastisk begrenset, fra så mange som 11.000 under Den hellige ild-seremonien, til bare 1.800 siden i fjor.

Siden Israels nåværende jødiske ekstremistregjering kom til makten, har hendelser mot kristne i Jerusalem angivelig blitt mer voldelige og vanlige. I begynnelsen av året ble 30 kristne graver på den protestantiske Mount Zion Cemetery skjendet.

Ved Church of Flagellation angrep en jødisk bosetter en statue av Jesus med en hammer, og en israeler kom til kirken i Getsemane under søndagens gudstjenester og prøvde å angripe presten med en jernstang. Å bli spyttet på og kjeftet på av israelere har for kristne blitt «en daglig foreteelse». Ofre for disse hendelsene rapporterer at lite blir gjort av politiet for å fange eller straffe angripere.

«Min frykt er at disse gjerningsmennene er kjent, men de nyter straffrihet,» sier Munib Younan, biskop emeritus i Den evangelisk-lutherske kirke. «Det er grunnen til at de gjør dette.»

Fransiskanerne har satt opp kameraer i alle hjørner av sine hellige steder, som blir mer avstengt for publikum på grunn av de vedvarende angrepene.

Ideologisk kommer den primære kilden til denne målrettingen av kristne og deres hellige steder fra ekstremistiske jødiske grupper, ifølge samfunns- og kirkeledere.

«Deres sinn er besatt av det ‘messianske syndromet’. De vil ta over hele landet,» sier den gresk-ortodokse patriarken Theofilos III av Jerusalem.

Jødene vet at de er hevet over loven, og de kan trakassere kristne, selv med våpen og slippe unna med det. De kaller kristne «hedninger» og «avgudsdyrkere».

«Ministeren for nasjonal sikkerhet er en advokat som pleide å forsvare ekstremistiske jøder som angrep kristne og andre steder», sier en armensk ungdom som ble angrepet i januar, med henvisning til Itamar Ben-Gvir. «Hva forventer du når den høyest rangerte tjenestemannen i ligningen er den mest ekstremistiske?»

Jøder som spytter på kristne

Den 5. oktober sa Israels minister med ansvar for kriminalitet og politiarbeid, Itamar Ben-Gvir, at det ikke er en forbrytelse for israelske jøder å spytte på kristne. Å spytte på folk med en minoritetsreligion vil bli ansett som hatkriminalitet i de fleste land, men for den israelske regjeringen er det ganske enkelt «en gammel jødisk tradisjon».

I juli 2023, under den katolske pinseseremonien, blåste rundt 20 ultraortodokse jøder i trompeter og bannet høyt for å sabotere seremonien. «Vi er veldig bekymret for religionsfriheten til kristne i Jerusalem,» sier en representant for det amerikanske utenriksdepartementet som var til stede under seremonien.

Øvresalen, der Jesu siste måltid skal ha funnet sted, var åsted for en messe i juni, men jøder bråkte utenfor for å ødelegge begivenheten, og to uker senere knuste en jødisk mann vinduene i Øvresalen.

Siden begynnelsen av 2023 er det registrert et stort antall tilfeller av hærverk i gamlebyen i Jerusalem, inkludert 20 hatforbrytelser mot kristne, som graffitien der det står «Jesus, sønn av Maria, horen».

I juni ble det holdt en konferanse i Gamlebyen, med tittelen «Hvorfor spytter jøder på ikke-jøder?», men ble boikottet av Israels utenriksdepartement.

Se også: Medvirkning til hat

Robby Berman, en israelsk jødisk reiseleder, sa at han var vitne til to tilfeller av spytting, og at han er rystet over mangelen på håndhevelse i tilfeller av trakassering mot kristne. Etter å ha vært vitne til at to gutter spyttet på gresk-ortodokse prester ved Jaffa-porten en lørdag morgen, flagget han to israelske politibetjenter som sto ved siden av dem, men de nektet å foreta seg noe.

Berman ble selv offer for et spytteangrep mens han snakket med en palestinsk sikkerhetsvakt på Via Dolorosa. Mens de snakket, sa Berman, «gikk en moderne ultraortodoks familie forbi – en far, en mor, et ungt par og mange barn. Den unge mannen spyttet på beina mine», siden han ble forvekslet med en ikke-jøde.


Originalen til denne artikkelen finner du her:

Darkness in Bethlehem as Christmas 2023 Is Cancelled

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Steven Sahiounie er en syrisk-amerikansk prisvinnende journalist basert i Syria. Han har spesialisert seg på Midtøsten. Han har også deltatt på TV og radio i Canada, Russland, Iran, Syria, Kina, Libanon og USA.

Forrige artikkelDiplomatisk slag mot India da Biden avslo invitasjon
Neste artikkelIsraels død