oss 100 kroner!
20. oktober 1983
Valget er over, og vi har gjennomført partidiskusjonen om AKPs nye handlingsprogram. Når jeg sier vi, er det ikke fordi jeg tror jeg er Jon M, Olav V eller noe, men fordi vi av og til er to mann på bilen. Jeg har med min gode venn Kneleren. Kneleren er en cool kis som aldri mister hue.
Jeg kjørte ca 30 000 kilometer under valgkampen, så det var svært begrensa hva jeg fikk med meg. Det mest interessante, som blei gjentatt flrer ganger i radio, var tydeligvis at sauer er ålreite dyr. Gammelt nytt for en ulv sjølsagt, men et godt RV argument likevel. Som trailersjåfør fant jeg derimot få argumenter for å stemme RV.
Vi har som sagt diskutert AKPs handlingsprogram, eller rettere sagt, kapittelet om samferdsel. Kneleren innleda opp E-4 i Sverige:
”Kamerater! Hva er dette for noe? Her er ikke et ord om de ca 80 000 lastebilene som bærer landet på sine aksler. Her er ikke et ord om de vakre og kjekke sjåførene og sidemennene landet er så avhengig av. Her står det ja til sykler og små barn – fram for jernbanen. Samferdsel i AKP er miljøvern og kollektivtrafikk. Godstrafikk er nevnt en – 1 – gang, og det er når det kreves økte subsidier til Linjegods. De som har kuppet programkomiteen prøver å ta opp konkurransen med SV om å bli landets mykeste sykkelparti, men det skal de bli blå for!” Innledninga høsta langvarig bifall, men lite debatt.
På vei nedover dro vi innom Oktobers ypperlige bokhandel i Trondheim for å få noen fete jakkemerker med ”Truck drivers do it on the road – all night long” eller noe i den duren. Men hva fant vi? ”Ja til pedalkraft”. Hvordan skal en kunne trekke 50 tonn fra Tromsø til Oslo med pedalkraft? Det andre merket som lå i vår gate hadde teksten: ”Slutt å tanke – begynn å tenke”. Trailere drevet av tenkekraft. Hei Per Flem, er du med oss? ”Det går det, bare viljen er der”, sa Kneleren. Han har visse metafysiske avvik av og til, men er tydeligvis i godt selskap.
Hva med å satse på 80-åra også på dette feltet i politikken? Legge fra seg grønne fraser og gammel romantikk og se virkeligheten i øynene? Det ruller ca 80 000 lastebiler, 81 000 varebiler og 13 000 busser på våre veier, som hver eneste nordmann, RV’er og AKP’er er avhengig av, hver dag! Dette er progressivt og ikke reaksjonært. Gi oss skikkelige arbeidsvilkår i stedet for å late som om vi ikke eksisterer. Under valgkampen slåss partiet om å være mest for fred, mest for barnehager, mest for gamle. Greit. Hvorfor er det ingen som slåss for å være mest for yrkessjåførene? X tusen stemmer skulle vel komme godt med? Nei, vi er usynlige som velgere. Vi gjør det om natta, våre røster høres ikke. Vi jobber 16 timer i døgnet. Vi har ikke tid.
Jeg har før skrevet om de umulige arbeidsforholda vi har i teleløysninga når vi får overlassgebyr med tomme biler. Vi vil ha et stamveinett opp på ti tonns akseltrykk hele året – straks. Det bør bli et RV-krav.
Vi vil ha mer mer fleksible vektbestemmelser, mer fleksible kjøre/ hviletids bestemmelser og slutt på den trakasseringa enkelte bilsakkyndige driver med. Dette bør bli RV-krav. Vi vil ha flere kafeer med dusj som er nattåpne – også i helgene. Dette bør AKP slåss for.
Vi vil ha kanal 11 som vår kanal på walkien, og walkie talkie må bli påbudt i alle lastebiler. Et suverent AKP-krav.
Veiene må bli brøyta, strødd eller salta når det trengs, ikke ti timer etterpå! Her må RV stå på.
Nest gang stemmer vi TRAILERPARTIET. OK?
Per Flem
For de fleste av dagens lesere vil referansen til Per Flem være uforståelig.
Per Flem var imponert av – og hadde stort tro på Maharishi Mahesh Yogi sitt Sidhi program, som har en teknikk hvor man på det høyeste nivå kan fly – ved hjelp av tankekraft.
Flem var grunder og bedriftseier på Sunnmøre, omtalt blant annet i Bergens Tidende som «Guruen på Møre».
Han oppnådde herostratisk berømmelse i agurktida sommeren 1983 da han prøvde å få sine noen og tretti ansatte til å utføre transcendental meditasjon – i arbeidstida – for å få bort den stygge kravmentaliteten arbeiderne hadde, fjerne konflikter og i stedet skape «koherente vibrasjoner», «enhetsfelt» og full harmoni på bedriften. I følge Flem hadde det utviklet seg en kampmentalitet i de ansattes organisasjoner, og disse var blitt så sterke at de forsøkte å bestemme hvor skapet skulle stå. Det ville ikke Flem ha noe av, for det er fremdeles ledelsen ansvar å holde skapet stående.
Maharishi Mahesh Yogi blei verdensberømt fordi medlemmene i The Beatles besøkte han i India mens hippibevegelsen blåste røyk over Vesten. Denne Mahesh Yogi var også danner av «Verdensregjeringen for opplysningens tidsalder», som «gjennom sin foreldrerolle i familien av nasjonene har som oppgave å opprettholde høyere bevissthet i samfunnet.»
Journalist Anders Magnus, den gang i Bergen Tidende spurte Flem:
- De som behersker TM Sidhi teknikken kan også lette fra bakken og gjøre seg usynlige?
- Ja, det inngår i programmet.
- Har du vært med på dette?
- Ja.
- Hvordan var det å fly?
- Personlige erfaringer vil jeg ikke uttale meg om. Men det gir en fullstendig koordinering mellom kropp og sinn. Mulighetene til dette har alle i seg, og alle mennesker kan lære det.
Nå lyktes ikke Per Flem med verken å få arbeiderne til å fly eller bli usynlig, han fikk heller ikke harmoni eller koherente vibrasjoner i arbeidstokken, tvert i mot fikk han en åpen arbeidskonflikt. At han også trua med å legge ned bedriften i sin nåværende form dersom de ansatte ikke ville begynne å meditere bidro antagelig heller ikke til fred og lykke.
Kilde: Bergens Tidende 16. juli 1983
