oss 100 kroner!
Hvis du bare følger vestlige medier aner du ingenting om hvor forferdelig dårlig det går for Ukrainas hær på slagmarka. Beslutninga om å kjempe for enhver tomme ukrainsk jord i stedet for å inngå et kompromiss med Russland har fått Ukraina til å ofre hundretusener av unge menn på slagmarka i øst. Først skulle man holde Bakhmut for enhver pris, og endte med et knusende og meget kostbart nederlag. Så skulle man slå seg fram til Mariupol og Krim og endte opp med å erobre noen få flekker land som knapt var synlige på oversiktskartene. Den såkalte offensiven kostet kanskje over 90.000 ukrainske soldater livet uten noen resultater å vise til. Og så skal man holde Avdiivka utfra akkurat samme tankeganng som ved Bakhmut, og tilsynelatende med samme resultat. Nå har Ukraina knapt flere unge menn å ofre og har begynt å mobilisere unge kvinner og middelaldrende menn.
I Kiev vet man at dette er veien til det totale nederlaget, og derfor er kampen på palasset i gang. Moon of Alabama skriver:
Knivene er ute i kampen om den ukrainske tronen
Ulike ukrainske medier (på russisk) rapporterer om planer om å sparke den eller den generalen. Andrei Yermak, Zelenskys kontorsjef og den virkelige makten bak ham, er for tiden i USA, angivelig for å få godkjennelse til å sparke den øverstkommanderende for den ukrainske hæren general Zaluzhny. Andre ukrainske medier krever at Zaluzhny blir ny president. I morgen forventes CIA-direktør Burns å være i Kiev for å fortelle Zelensky at tiden hans er ute og at han, Zelensky, må gå.
Simplicius skriver:
Det virker åpenbart at to konkurrerende fraksjoner prøver å overgå hverandre i vestlige mediers sfære. Zaluzhny avfyrte skuddet sitt i det ikke-godkjente Economist-stykket, og det ser ut til at Zelensky-støttespillere gjør sitt eget parallelle motarbeid.
Larry Johnson minner om de større maktene som står bak denne kampen:
Et kritisk poeng jeg ikke klarte å komme med i gårsdagens artikkel angående de konkurrerende fortellingene om Zelensky og general Zaluzhny – det ser ut til at britene støtter Zalushny mens CIA prøver å redde Zelensky og dumpe Zaluzhny. Jeg baserer den konklusjonen på det faktum at The Economist, en britisk publikasjon med nære bånd til MI-6, ga Zaluzhny kjendisbehandling, mens Washington Post, CIAs oppdragsgiver, ga Zaluzhny skylden for Nord Stream.
Morsomt å betrakte, med mindre du er i frontlinjen.
Der går det verre for den ukrainske hæren dag for dag.
Ukraina kastet bort så mange tropper med umulige anstrengelser, for å holde Bakhmut og i sitt meningsløse «motangrep» mot uinntagelige russiske linjer, at de nå mangler troppene til å holde forsvarslinjene sine.
For seks uker siden oppfordret den tidligere britiske forsvarsministeren Ben Wallace den ukrainske regjeringen til å mobilisere flere unge mennesker for å fylle rekkene:
Gjennomsnittsalderen på soldatene ved fronten er over 40. Jeg forstår president Zelenskys ønske om å bevare de unge for fremtiden, men faktum er at Russland mobiliserer hele landet i det stille. Putin vet at en pause vil gi ham tid til å bygge en ny hær. Så akkurat som Storbritannia gjorde i 1939 og 1941, er det kanskje på tide å revurdere omfanget av Ukrainas mobilisering.
I et nylig intervju med den ukrainske Pravda tok The Economist-skribenten Shashank Joshi en lignende strofe:
Spørsmål: Finnes det ressurser til å eskalere opplæring av ukrainske soldater i utlandet?
A: Jeg vil si at en av de største utfordringene, egentlig, akkurat nå, er først og fremst å kunne mobilisere flere unge ukrainere, som, som du vet, er en utfordring, og en politisk sak og en sosial sak.
Uvitenheten som vises i disse britiske uttalelsene blir tydelig når man tar en titt på demografien til Ukraina:
Da Sovjetunionen ble oppløst på slutten av 1980-tallet, gikk økonomien i Ukraina rett til bunns. Folk ble plutselig veldig fattige og ingen jobber var tilgjengelige for dem. De avsto dermed fra å få barn. Andre flyktet da krigen startet og noen av de unge mennene ble drept i krigen.
Mens det nå er rundt tre hundre tusen ukrainske menn i en alder av 40, er det mindre enn hundre tusen menn i en alder av 25.
Siden det er så få menn og kvinner i den reproduktive alderen, er det også svært få nye babyer. Å bli uavhengig var en sosialdemografisk katastrofe for Ukraina som vil hjemsøke landet de neste hundre årene.
Den ukrainske hæren kan ikke rekruttere yngre soldater fordi yngre mennesker rett og slett ikke er der. De få tusen som fortsatt finnes i Kiev er faktisk universitetsstudenter som skal dekke Ukrainas behov for kunnskap og service i løpet av de neste tiårene. Å utkommandere dem ville drepe alle positive perspektiver Ukraina fortsatt måtte ha.
