Sekten NATO

Jeg har ofte lurt på hvordan det kan ha seg at statsledere fra NATO landene, statsrådene i deres respektive regjeringer og statssekretærene deres, til de grader opptrer og tar beslutninger som om de manglet ethvert kjennskap til den saken de tar beslutninger om. Alle disse forholdsvis høyt utdannede menneskene burde jo besitte såpass med resoneringsevne og såpass med faktisk kunnskap til å foreta resoneringene utfra, at man skulle forvente beslutninger preget av grundige overveielser om kortsiktige og langsiktige konsekvenser, hvor ulike scenarioer ble veid og vurdert, før beslutningen ble fattet.

Det virker ikke – på meg – som om det er slik det fungerer.

I krigen i Ukraina mellom Russland og NATO (dog med ukrainske soldater), ser vi ekstra tydelig hvordan denne mangelen på analytisk tenkning over konsekvensene av det man bestemmer, langsiktig og kortsiktig, resulterer i beslutninger som er enormt destruktive. Ikke bare for Ukraina, selv om det går verst utover dem, men også for NATO landene selv.

Hva har NATOs statsledere oppnådd med sin insistering på krig som metode?

• Russland har lagt under seg 23% av Ukrainas landområde. Og analytikere mener at fremover nå, så vil bare mer og mer av Ukraina blir erobret.
• Befolkningen (hovedsakelig etniske russere) i de erobrede og innlemmede områdene, blir mer og mer overbevist om at de ikke på noen som helst vilkår vil underlegges Ukraina igjen.
• Ukrainas økonomi og infrastruktur er fullstendig ruinert.
• Den ukrainske hæren er nesten totalt knust. Både når det gjelder antall soldater, våpen og ammunisjon.
• Ukrainas mannlige produktive befolkning er, i følge Oberst Douglas McGregor, redusert med nesten 1 million. (Det er nesten 100% av 6 ukrainske mannlige årskull!) De er enten døde eller alvorlig såret. (Tallene er vanskelig verifiserbare. Ukraina oppgir ikke tapstall.)

Kunne det blitt annerledes?

Ja, NATO kunne latt være å torpedere fredssamtalene som foregikk mellom Ukraina og Russland i mars 2022. I følge de foreløpige avtalene som ble inngått da, som russiske og ukrainske forhandlere var enige om, ville Russland trekke seg ut av alle de erobrede områdene. De ville tilbakeføres til Ukraina, men ha en grad av selvstyre innenfor landet. Krim halvøya ville dog forbli Russisk.

Så ja, det kunne ha blitt helt annerledes. Ødeleggelsene kunne ha vært unngått. Ukraina kunne ha sittet igjen med nesten hele sitt landområde. 100.000 vis av unge menn kunne ha overlevd…

Kunne Ukrainas katastrofe ha blitt forutsett?

Egentlig ja. At en nasjon med ca. 30 millioner innbyggere, og en svak militærindustriell økonomi, skal kunne beseire et land med 160 millioner innbyggere, med en militærproduksjonskapasitet som er over det tidobbelte av motstanderen, er så usannsynlig at det er helt merkelig at NATO satset på det. Når man i tillegg legger til at Russland er bevæpnet med verdens nest største arsenal av atombomber, som de vil bruke hvis deres eksistens er truet (taper krigen), så er det enda mere utrolig at NATO politikerne, unisont, krevde krigen.

Hva mer har NATO oppnådd?

• Ved hjelp av sanksjoner mot olje og gass fra Russland, har billig russisk gass, som i stor grad var grunnpilaren til Europas industri, blitt erstattet med rådyr amerikansk gass. Over 3 ganger så dyr.

Resultat 1: Europeisk industri er nå på mange områder, ikke lenger konkurransedyktig på verdensmarkedet.

Resultat 2: Russland selger heller sin olje og gass til asiatiske land til høye priser og tjener mer enn de gjorde før sanksjonene som skulle hindre at de tjente noe som helst!

• Ved hjelp av sanksjoner som tvang europeiske selskaper til å avslutte all handel med Russland, ødela de en viktig kilde til sine egne eksportinntekter.

Resultat 1: Krise i europeisk industri. Nedgang i Europas økonomi. Arbeidsløshet.

Resultat 2: Russland henvender seg til andre land, India, Kina, Iran osv. og kompenserer for de tapte europeiske produktene. Og landet får i gang sin egen innenlands industri i et beskyttet hjemmemarked. Økonomien blomstrer.

• NATO og deres 4 faste allierte (Japan, Australia, Sør Korea og New Zealand) har forsøkt å isolere Russland internasjonalt.

Resultat 1: Russland har blitt tvunget til et utstrakt samarbeid med Iran og Kina. En erkefiende av NATO og en blivende erkefiende av NATO. Til sammen har de en stor befolkning, en mektig teknologisk utvikling og en supermektig hær. Nå er de nære allierte og står sammen som en skikkelig kraftblokk.

Resultat 2: I store deler av resten av verden nyter Russland større anseelse enn før. NATO landene sin dobbeltmoral når det gjelder internasjonal lov og rett, er blitt veldig tydelig. NATO landene kan, eller deres allierte, når som helst, gi blaffen i FN, gi blaffen i menneskerettigheter, gi blaffen i internasjonale avtaler, gi blaffen i internasjonal lov og rett, når de selv synes at det er opportunt. De samme landene er lynraske til å fordømme og sanksjonere andre land som de gjør det de selv gjør. (eller noe lignende)

Hva mer har NATO oppnådd?

• Sanksjonene mot Russland har skapt en enorm økonomisk krise i NATO landene. Prisene på mat og basisvarer har skutt i været, oppvarmingskostnadene likeså, arbeidsløsheten har eksplodert og millioner av mennesker har mistet all tru på en trygg og sikker fremtid. (Norge og USA er her to unntak. Begge har tjent kolossalt på sanksjonene og krigen fordi prisen på olje og gass har skutt i været. Begge er storeksportører.)
• Sanksjonene har ikke gitt en nedgang i den russiske økonomien. Tvert imot. Ifølge vestlige økonomiske eksperter vil Russlands økonomiske vekst, overgå veksten i samtlige av NATO landene, og innbyggernes lønninger vil øke mer enn prisstigningen!

Og da er vi tilbake til min innledning.

Hvordan kan det ha seg at statslederne og deres rådgivere kan ta beslutninger med så negative konsekvenser for egne land, og med så få negative konsekvenser for det landet man har tenkt å ramme? Har de ikke analysert situasjonen? Gjort grundige undersøkelser?

Og videre: Når de oppdager at beslutningene deres nesten utelukkende rammer deres egne land og preller av som vann på gåsa på det landet de ville ramme, hvorfor endrer de da ikke kurs?

Og videre: Når all militær ekspertise sier at spillet er over for Ukraina. Hæren er så ødelagt og russernes overtak så stort, at de aldri vil klare å gjenerobre de tapte områdene.  Hvorfor går ikke NATO landene da inn for fredsforhandlinger? Før enda større områder blir tapt?

Selvsagt er det flere faktorer i spill og det ville føre altfor langt å gå grundig inn i dem alle. Jeg nøyer meg med å ta for meg en av dem. Som kanskje ikke er så mye frem i rampelyset.

Nemlig NATO sekten.

En sekt trenger ikke nødvendigvis å være en religiøs gruppe. I følge Oxfords ordbok kan det også være:

«En filosofisk eller politisk gruppe. Særlig en som ansees som ekstrem eller farlig. For eks en sekt med anarkister (!)» (mitt utropstegn)

Altså en filosofisk eller politisk gruppe. Eller gruppering.

Sektens karakteristika og likheter med NATO-sekten

 Det som karakteriserer en sekt, enten den er religiøs eller politisk, er:

• De har en markert, sterk ledelse som definerer den sanne læren. Avvik fra denne læren blir ikke tolerert. Og medlemmer som ikke innordner seg sektens tolkning av virkeligheten (læren), blir isolert / latterliggjort / aktivt motarbeidet slik at smitten ikke skal spre seg til andre sekt medlemmer.

NATO har en markert ledelse (USA) som bestemmer den rette lære. Medlemmer som ikke innordner seg (for eks Ungarn), blir isolert og motarbeidet.

• Sektens forståelse av virkeligheten endrer seg ikke med virkeligheten. Dvs om virkeligheten endrer seg så endrer ikke sektens forståelse seg. Den endrer seg kun hvis sektens leder varsler en ny forståelse.

Eks: NATO må bli i Afghanistan så lenge inntil Taliban er nedkjempet. Plutselig endret til at NATO må trekke seg ut uten at Taliban er nedkjempet. Sektens medlemmer innordner seg lynhurtig og lojalt den nye lære.

• Sekten har sitt sosiale nettverk sammen. De vanker i hverandres kretser, både i arbeid og sosialt. På den måten blir de ikke eksponert for meninger og synspunkter (og fakta) som kan rokke ved sektens forståelse av religionen eller politikken som sekten bekjenner seg til.

NATO landenes politikere har hverandre som omgangskrets.  Som alle deler samme syn.

• Sektens medlemmer internaliserer sektens verdier og forståelse. Dette gjør at medlemmene automatisk og med fullt alvor, avfeier synspunkter som sår tvil om sektens virkelighetsoppfatning. Argumentasjon er ikke nødvendig. Synspunkter blir bare avfeid som vranglære / skadelig propaganda.

Når hørte du for eks. en av NATO landene sine politikere ta for seg og gjendrive argumentasjonen til mange ledende uavhengige analytikere, som sa at det var NATOs ekspansjon østover helt inntil den russiske grensen, som var den egentlige årsaken til Russlands invasjon av Ukraina. Og at president Putin ikke hadde noen plan om å underlegge seg Ukraina, han ville bare få landet til forhandlingsbordet for å forhindre NATO medlemskap, med etterfølgende baser og atomraketter på sin grense. Jeg mener da ikke avfeie med en slagordaktig setning eller påstand. For eks erklære det som russisk propaganda. Det hører vi stadig vekk. Men faktisk gjendrive tankerekken med logisk argumentasjon.

• Sekten og dens medlemmer oppfatter enhver annen virkelighetsforståelse en sin egen, som avvik fra den sanne læren, og derfor som en trussel som kan svekke samholdet. Den må derfor holdes borte fra sektens medlemmer.

NATO landene gjør alt de kan for å hindre sin egen befolkning i å skaffe seg kunnskap om konflikten sett fra russernes ståsted. Stengte russiske TV kanaler, stengte russiske nettsider osv.

Som det går fram av det ovenstående, mener jeg at NATOs politikere nå utgjør en form for politisk sekt. Som klapper hverandre på skuldrene når de sier de rette tingene, som tviholder på «den rette lære», dvs mere krig,  (inntil lederen, USA, varsler at nå skal det bli fredsforhandlinger), som holder store møter med hverandre hvor de bekrefter sine synspunkter, og får dem ytterligere sementert, som holder middager for hverandre, som roser hverandres standhaftighet og iver når det gjelder å forsvare den rette lære. Og hvor alle vet de uskrevne regler. Avvik fra den rette lære tolereres ikke. Det undergraver sekten og det svekker sekten. Har et medlem tvil, hvilket skjer i alle sekter, så må medlemmet holde tvilen for seg selv!

Så er det noen avvikere, som i alle sekter, som står fram: Viktor Orbán i Ungarn og nå Robert Fico i Slovakia. Kanskje kan de bringes inn i folden igjen? Eller kanskje man må få i stand et nytt Maidan slik at de kan bli erstattet?

Vi får se … Sektlederen bestemmer.