Hva skal man tro om en tostatsløsning?

0

Israels folkemorderiske krig mot Gaza har igjen satt tostatsløsninga på den internasjonale dagsordenen. Kina, Russland, araberstatene og de muslimske landa krever nå at Palestina blir anerkjent som stat innenfor grensene fra 1967. Men hva skal man tro om dette? Er dette i det hele tatt mulig nå som 600.000 settlere systematisk har stjålet land fra palestinerne på Vestbredden og omringet dem med murer, piggtråd og check points? Er det mulig etter at vi har fått demonstrert det hatet som både den israelske ledelsen og en sjokkerende stor del av det israelske folket har demonstrert?

Jeg var hjemme hos Henning Mankell på Särö da han sa at han hadde tenkt å være med på Ship to Gaza.

– Jeg vet at det er farlig, sa Henning, men jeg kan ikke la være. Og typisk for ham, slo han rett over og stilte meg et viktig og vanskelig spørsmål: – Pål, hva mener du om tostatsløsninga?
– Jeg har ikke tenkt så grundig over det, sa jeg, men slik det ser ut for meg, har Israel bombet den i stykker, slik at det nå bare finnes valget mellom enstatsløsning og kaos.
– Sier du det, sa Henning. Dette er meget viktig, jeg tar det med meg videre.

Jeg drøfter det samme spørsmålet her:

Forrige artikkelIDF kjente til det faktiske hovedkvarteret til Hamas mens de løy om al-Shifa
Neste artikkelPolitikere og ansvarsfraskrivelse
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).