I Storbritannia pågår det en Covid-høring med en bredde og et omfang vi ikke har maken til i Norge, og høringa avslører til og med at det ble begått grove feil fra myndighetenes side i håndteringa av den skalte «pandemien». Og dette innrømmes også på kommentarplass i BBC.
BBCs helsekorrespondent Nick Triggle skriver:
For hver uke som går av Covid-undersøkelsen, er det tydelig at det var dype mangler i måten beslutninger ble tatt og informasjon gitt under pandemien.
Og både politikere og forskere tok feil.
Så mye var tydelig fra bevisene gitt av fire av regjeringens fremste Covid-forskere denne uken. Eksperter som ga råd til regjeringen hadde undervurdert hvor raskt viruset spredte seg og overvurdert i hvilken grad det kunne kontrolleres.
Sir Patrick Vallance, som var regjeringens ledende vitenskapelige rådgiver i pandemien, innrømmet det da han dukket opp for undersøkelsen mandag.
Han sa at forskerne hadde tatt «feil» når de trodde de kunne bruke tiltak som begrensninger på sosial omgang utenom en lockdown med presisjon for å produsere en håndterlig bølge av Covid over sommeren – slik planen var frem til midten av mars.
Kommentar:
Vi husker alle de hysteriske tiltakene med sosial distansering, maskepåbud, fryktkampanjer dag og natt der smitte og spredning og sjukdom ble rørt sanmen og servert på toppen av alle aviser med daglige tall som skulle vise hvor farlig dette var. I Storbritannia hadde de sin «Nudge-Unit» som blåste opp frykt blant publikum under Covid-pandemien, sier psykologer i Storbritannia – og fikk parlamentsmedlemmer til å starte en etterforskning av skremselskampanjen. Dette skrev The Telegraph. Artikkelen er bak betalingsmur, men hovedpunktene i innholdet er gjengitt av Microsoft News:
En gruppe psykologer har skrevet til parlamentets komité for offentlig administrasjon og konstitusjonelle anliggender og advart om at et team av embetsmenn dedikert til å «dytte» offentlig oppførsel under pandemien var uansvarlige og uetiske.
Brevets 40 profesjonelle underskrivere – ledet av Dr Gary Sidley, en pensjonert klinisk psykolog – sa at de var imot bruken av dramatiske annonser, som inkluderte slagord som: «Hvis du går ut, kan du spre det, vil folk dø.»
Les: Den britiske «Nudge Unit» «brukte grovt uetiske taktikker for å skremme publikum til Covid-lydighet»
BBCs helsekommentator skriver videre:
Men det var ikke bare det feiltrinnet i starten, bredden av kompetanse som ga råd til statsråder fremstår også som tvilsom.
Englands medisinske overlege professor Sir Chris Whitty sa til undersøkelsen at han var mer forsiktig med å innføre restriksjoner enn andre i Sage, regjeringens vitenskapelige rådgivende organ, på grunn av de indirekte skadene de forårsaker på mental helse, deprivasjon, utdanning og velvære.
Men resten av Sage ble dominert av eksperter på infeksjonssykdommer som var fokusert på hva viruset gjorde. Det betyr at det var lite formelle forsøk på å måle eller kvantifisere konsekvensene av det som var en helt enestående politikk.
Utenfor Sage ser dette også ut til å være tilfelle. Det var for eksempel ingen konsekvensutredning, som er en av måtene regjeringen kan vurdere kostnadene og fordelene ved en beslutning.
Se artikler om den britiske Covid-høringa her: Coronavirus public inquiry.
Å stenge samfunnet og sette alt normalt liv til side uten å vurdere konsekvensene av det man gjør sier det meste om det koronaregimet som ble innført i Storbritannia og her og i de fleste andre land.
Men har BBC sett noe på sin egen rolle?
I steigan.no tok vi avstand fra denne vanvittige unntakstilstanden fra dag 1. Vi kunne ikke se at den var faglig underbygd, vi kunne ikke se at de tiltakene som ble tredd ned over samfunnet uten rett eller mulighet til opposisjon eller kritisk tenkning hadde noe for seg eller kunne forsvares. Vi kunne ikke se at en luftveisinfeksjon av den typen det var snakk om var grunnlag for å sette Grunnloven og en hel serie andre lover og rettigheter til side og innføre en «smittevernstat».
Jo mer som kommer fram, også i den britiske høringa, jo mer later det til at vi hadde rett.
Men vil norske myndigheter eller norske politikere og medier evne å gjøre en slik sjølransakelse som den som pågår i Storbritannia, eller skal de som vanlig feie det under teppet og late som ikke noe?
Vi har våre anelser om hva svaret på det spørsmålet er.