5 ting du må vite om WHO-forhandlingene

15. november 2023

Health,Employee,Doctor,Holding,Medical,Face,Mask,With,Who,(world

‘Hvor mye myndighet vil vi gi til WHO?’ var spørsmålet professor Morten Walløe Tvedt stilte da han kom til Litteraturhuset i Oslo, lørdag 21. oktober.

Tvedt er professor i rettsvitenskap ved Høyskolen i Innlandet, og har forsket på internasjonale forhandlinger ved Fridtjof Nansens Institutt siden 2002. Torsdag 19. oktober deltok han på Debatten i NRK sammen med blant andre Bjørn Guldvog, øverste leder i Helsedirektoratet, og statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ole Henrik Krat Bjørkholt fra Arbeiderpartiet. Her skulle to forhandlinger som foregår mellom WHO og medlemslandene diskuteres. Den ene forhandlingen er utarbeidelsen av en pandemiavtale, for å bli enige om hvordan landene skal reagere ved neste pandemi, og den andre forhandlingen dreier seg om endringer i internasjonale helsereguleringer (IHR). Kritikere er bekymret for at WHO skal bli sittende med for mye makt over medlemslandene, og at WHOs generalsekretær skal få myndighet til å iverksette tiltak som medlemslandene er forpliktet til å gjennomføre. Guldvog ga uttrykk for at debatten om WHO-forhandlingene var litt rar. Flere av forslagene til endringer som har kommet vil aldri bli vedtatt, mener han. Det var som om de stilte opp av plikt, for å besvare litt hysterisk bekymrede spørsmål fra folk som ikke hadde greie på internasjonal helsepolitikk.

Noen av konsekvensene kan være at WHO skal kunne bestemme hvem og hvor lenge folk skal sitte i isolasjon og karantene, hvilke vaksiner som skal godkjennes, at et globalt vaksinepass skal innføres, at friske mennesker ikke skal kunne reise inn i områder med smitte, om det vil bli tvangsvaksinering og om alle land må innføre en smittestopp-app hvor private helseopplysninger deles.

Tvedt stilte viktige spørsmål. Han har fulgt internasjonale forhandlinger i lang tid, og sier at disse forhandlingene skiller seg ut når det kommer til hemmelighold. «Hva er det WHO og dere som myndigheter er så redde for at folk skal se?»

Guldvog mente det ikke var noe spesielt med disse forhandlingene som skilte seg fra andre, og at forslagene til slutt ville bli lagt frem. Spørsmålet blir da om det vil være for sent når offentligheten får se forslagene til endringer. Forslagene presenteres i januar 2024, og stemmes over i mai 2024. På World Health Assembly i mai kan det også gjøres små endringer, for eksempel i ordlyd. Forslagene kan så avgjøres med to tredjedels flertall. Når en endring i IHR vedtas, blir den bindende for medlemsland som ikke protesterer innen 10 måneder.

Det krever mye å se helheten i alle forslagene, og hva det kan lede til. Begreper blir for eksempel definert av WHO i avtalen. Man er nødt til å ha WHOs egne definisjoner i mente, mens man leser avtalen. Tvedt kan i sitt foredrag hjelpe oss med å se hvilke juridiske konsekvenser forslagene kan ha hvis de blir vedtatt.

Bjørkholt forsikret oss om at det var «fullstendig utelukket» med noen form for suverenitetsavståelse, og det ikke vil bli aktuelt med for eksempel et koronapass.

Bekymring rundt WHO

Lørdagen etter Debatten fikk Tvedt forklare mer inngående hvorfor vi har grunn til å være bekymret for avtalene som foregår bak lukkede dører. Foredraget var informativt og spennende. Man skulle kanskje ikke tro det om et foredrag om en betenkning som har fått undertittel ‘en rettslig gjennomgang og analyse av utkast til pandemitraktat og endringsforslagene i den internasjonale helseregulering’. Hadde jeg sett denne tittelen på en plakat for mer enn tre år siden, hadde jeg ikke løpt av gårde for å sikre meg billetter. Nå er det andre tider, og det å følge med på internasjonal helsepolitikk er litt som å følge med på en thriller som sakte utspiller seg, hvor skurken truer med å snart banke på døra di.

Morten Walløe Tvedt i Litteraturhuset i Oslo 21. oktober

Her kan du se hele foredraget med Morten Walløe Tvedt på Litteraturhuset, og lese og laste ned betenkningen:

‘Hvor mye myndighet vil vi gi til WHO?’

Hvor mye myndighet vil vi gi til WHO? – Foreningen for Fritt VaksinevalgSe foredraget fra lørdag 21. oktober 2023 omkring den juridiske betenkningen om rettsutviklingen i WHO. Betenkning-om-WHO-prof.-Walloee-TvedtLast ned Foreningen for Fritt Vaksinevalg er oppdragsgiver. Del II av betenkningen vil bli levert innen 15.1.23. Foreningen har sendt Betenkningen til Stortingsrepresentantene. PressemeldingNorge forhandler nå i WHO om endringer av nye regler i International Health Regulations (IHR) og nyfrittvaksinevalg.no

Arrangør av foredraget, Foreningen for Fritt Vaksinevalg, måtte oppgradere til en større sal for å få plass til publikum. De fikk tak i Wergeland-salen, med plass til 200 personer. Etter flere års fokus på WHOs pandemitraktat, i artikler på alternative nyhetssider og på demonstrasjoner, har temaet endelig nådd mainstream-media og Debatten på NRK. WHO forsøker å lage en pandemiavtale som skal styrke medlemslandenes evne til å takle fremtidige pandemier. Det skal være en bindende avtale mellom landene for hvordan de responderer på fremtidige pandemier. Det er bekymringen rundt hvilken rolle WHO skal få, hvis de får fullmakt til å bestemme over medlemslandenes helsepolitikk, som gjør at mange engasjerer seg i saken. I tillegg vekker disse tingene bekymring:

• WHO sponses av private selskaper med interesser i legemiddelindustrien

• WHO jobber med å videreutvikle koronasertifikatet, og mener dette blir et viktig verktøy i fremtiden

• WHO har allerede gitt råd under én pandemi, og medlemslandene har fulgt deres råd, nærmest som de har fulgt en kommando

Under forrige pandemi ble tiltak som testing, isolasjon og karantene, vaksinering og vaksinepass innført i mange land, uten at det var særlig fokus på hvordan befolkningen kunne styrke sin naturlige immunitet, for eksempel gjennom å spise sunnere, holde seg i aktivitet og få sollys. Stemmer fra innad i WHO har snakket ut om hvordan organisasjonen lenge har beveget seg i en farlig retning, hvor interessene til sponsorene blir viktigere enn folks helse.

For Morten Walløe Tvedt virker det som det er hemmeligholdet som er det mest bekymringsfulle når det kommer til denne saken. Norge deltar i forhandlinger bak lukkede dører, om avtaler som potensielt kan få konsekvenser for alle nordmenn. Debatten uteblir. Dette er forskjellig fra hvordan forhandling om traktater vanligvis foregår, hvor det er hemmelighold kun i en liten periode, før offentligheten gis innsyn. Tvedt legger størst vekt på endringene i de internasjonale helsereguleringene i sitt foredrag.

Norge som stat kan gi beskjed om at de ønsker mer åpenhet rundt forhandlingene.

5 punkter

Av foredraget og betenkningen på 54 sider som fulgte med, får vi vite om de følgende bekymringsvekkende punktene ved innholdet i forhandlingene.

Det er blant annet foreslått å stryke ordet «ikke-bindende» når det er snakk om Generaldirektørens «anbefalinger». Ikke-bindende anbefalinger – som tidligere nærmest slavisk har blitt fulgt av medlemslandene uansett – skal kun være anbefalinger.

I tillegg er det foreslått at medlemslandene blir forpliktet til å gjennomføre anbefalingene «uten opphold» – altså å gjennomføre WHOs anbefalinger umiddelbart. Hva slags anbefaling er det? Er det en kommando eller en anbefaling?

Det foreslås at medlemslandene skal endre sitt eget lovverk, som gjør det mulig å gjennomføre «anbefalingene» uten opphold.

Medlemslandene skal ha utpekt organer i sitt eget land som sørger for å omsette anbefalingene i rettslig bindende regler.

Det vil også bli etablert en «Compliance committee», som skal følge opp om landene har innrettet seg etter anbefalingene.

Anbefalinger som WHOs medlemsland tidligere ikke var bundet, eller forpliktet, til å gjennomføre, blir nå «ikke-bindende». De «ikke-bindende» anbefalingene skal gjennomføres «uten opphold» – umiddelbart. Medlemslandene skal vedta lover og fremgangsmåter som gjør det lovlig å følge disse anbefalingene umiddelbart. Medlemslandene skal gjøre anbefalingene om til rettslig bindende regler, og det opprettes en komité som følger med på om landene har vært lojale overfor reglene.

Foredrag og demonstrasjon førstkommende lørdag

Nå er det mye som skjer rundt WHO-saken. På lørdag blir det demonstrasjon foran Nobels Fredssenter klokken 17.00. Blant appellantene er filosof, naturforvalter og forfatter Trond Skaftnesmo. Det er gruppen exitWHO som arrangerer.

I forkant av demonstrasjonen holder Trond Skaftnesmo et foredrag i Kristelig Gymnasium, Homansbakken 2, 0352 OSLO.

Foredraget har tittelen «Det globale helsetyranniet» og baserer seg på Skaftnesmos siste bok, med samme tittel. Det er Foreningen for Fritt Vaksinevalg og exitWHO som arrangerer dette foredraget. I skrivende stund prøver de igjen å oppgradere til et større lokale, så følg med på deres nettside: https://frittvaksinevalg.no/kunnskapsbase/ffvvs-foredrag-og-intervjuer/foredrag-med-trond-skafnesmo-det-globale-helsetyranniet-18-11-23/

Det er knapt med plasser, så send en mail til exitvho@gmail.com for å høre om det er plass og melde deg på. (Epost-adressen er riktig, den skrives exitvho, og ikke exitwho.)

Saken skaper stort engasjement. En grunn kan være at WHOs medlemsland ikke åpner for debatt, vi får ikke vite hva som foregår i forhandlingene. Det er også en knapt med tid. Forslagene skal presenteres av medlemslandene i januar 2024. Forslaget som blir presentert kan bli vedtatt med to tredjedelers flertall i mai 2024.

Les mer om WHO-forhandlingene her: https://steigan.no/2023/08/fra-folkehelse-til-global-kontroll-kast-lys-over-whos-lukkede-forhandlinger/

Det haster altså med å skape bevissthet rundt saken, og vise motstand. Møt opp på foredrag og foran Nobels fredssenter på lørdag!

***

Jeg skriver også på Motgift, min Patreon-blogg. Her kan du også lese dikt og høre musikk. De fleste tekstene er gratis, men tekster under arbeid er bak betalingsmur. https://www.patreon.com/EirikV%C3%A6rnes

Eirik Værnes | Patreon
En motgift mot sensur, likegyldighet og maktmisbruk
www.patreon.com