Den amerikanske utenriksministeren Antony Blinkens pressekonferanse torsdag som avsluttet hans besøk til Israel, formidlet tre ting. Den ene, Biden-administrasjonen vil bli sett på som å støtte Israel ved å dekke dets sikkerhetsbehov, men Washington vil ikke bli trukket inn i de kommende Gaza-operasjonene bortsett fra å arrangere fluktruter i sør for ulykkelige sivile som flykter fra konfliktsonen.
For det andre er Washingtons høyeste prioritet for øyeblikket å engasjere seg med de regionale statene som har innflytelse på Hamas for å forhandle om gisselspørsmålet. Fjorten amerikanske statsborgere i Israel er fortsatt ikke gjort rede for. (Det hvite hus bekreftet at dødstallene i kampene nå omfatter minst 27 amerikanere.)
Tre, USA vil koordinere med de regionale statene for å forhindre enhver eskalering i situasjonen for å utvide konflikten fra Hizbollahs side. Selv om USA ikke kan eller vil stoppe den israelske ledelsen i den forestående Gaza-operasjonen, er de fortsatt ikke overbevist.
Blinken ga ikke noe forpliktende svar om et eventuelt direkte amerikansk militært engasjement, og sjansene er små for noe slikt slik tingene står. Det viktigste, selv om Blinken kunne høre krigstrommene, kastet han også et blikk mot en fremtid for Israel (og regionen) hvor landet kan være i fred med seg selv, kan integrere seg i regionen og konsentrere seg om å skape økonomisk velstand og metaforisk sagt, «smi sine sverd om til plogskjær» i bibelsk messiansk tale.
Det vil si, til tross for den massive maktdemonstrasjonen utenfor Israels farvann, med utplassering av to hangarskip sammen med destroyere og andre marinefartøyer og jagerfly utenfor Israels farvann, er Biden-administrasjonen dypt urolig for enhver eskalering av konflikten til en større krig. Hvis USA føler at dette er en katastrofe som Israel tillot skje, holder de det strengt privat.
Selv da Blinken var på vei til Tel Aviv, fortalte USAs utenrikskomitéleder Michael McCaul til journalister i Washington onsdag etter en lukket etterretningsbriefing at «Vi vet at Egypt har advart israelerne tre dager før at en hendelse som dette kan skje. . Jeg ønsker ikke å gå for mye inn på klassifisert stoff, men en advarsel ble gitt. Jeg tror spørsmålet var på hvilket nivå.»
Representanten McCaul bekrefter at Egypt advarte Israel før Hamas-angrepet
Kort tid etter at McCaul snakket med journalister i Washington, bekreftet en anonym egyptisk tjenestemann overfor Times of Israel at Kairos agenter advarte sine israelske kolleger om et planlagt Hamas-angrep, men at denne advarselen kanskje ikke kom til Netanyahus kontor.
Disse avsløringene vil sette den israelske regjeringen i forlegenhet, ettersom lørdagens overraskelsesangrep kan sees på som en katastrofal fiasko for Israels etterretningstjenester. I en brutalt ærlig uttalelse torsdag innrømmet generalstabssjefen for Israels forsvarsstyrker, general Herzi Halevi: «IDF er ansvarlig for sikkerheten til vår nasjon og dens borgere, og vi klarte ikke å gjøre det lørdag morgen. Vi vil se nærmere på det, vi vil undersøke, men nå er det tid for krig.»
Denne feilen vil påvirke beslutningsprosessen i Tel Aviv. General Halevi beskrev Hamas som «dyr» og «nådeløse terrorister som har begått ufattelige handlinger» mot menn, kvinner og barn. Han sa at IDF «forstår omfanget av dette og av oppdraget som ligger på våre skuldre.»
«Yahya Sinwar, herskeren over Gazastripen, bestemte seg for dette forferdelige angrepet, og derfor er han og hele systemet under ham døde menn,» la generalen til, og lovte å «angripe dem og demontere dem og deres organisasjon» og at «Gaza vil ikke se ut som det samme etterpå.»
Det er ingen tvil om at det israelske målet vil være å bruke overveldende makt med sine mest avanserte våpen, inkludert kraftige bunkerssprengende bomber, for å påføre Hamasstyrkene lammende tap slik at bevegelsen ikke kan føre en væpnet kamp på mange år. En bakkeoperasjon kan forventes hvilken som helst dag.
Det er usannsynlig at Blinken ville ha forsøkt å fraråde statsminister Benjamin Netanyahu å gå videre med en brutal operasjon. Han sa til media at USA heller ville overlate til Israel å gjøre det som måtte gjøres. I mellomtiden vil den amerikanske utplasseringen ikke bare ta sikte på å forbedre overvåking, avskjære kommunikasjon og hindre Hamas i å skaffe flere våpen, men også virke avskrekkende.
Når det er sagt, har USA ikke råd til å opptre passivt. Washington har ikke noe annet valg enn å begrense de forventede kampene i de kommende dagene og ukene i Gaza for å sikre at de ikke sprer seg til andre områder. Dermed tjener den amerikanske styrkeprojeksjonen spesifikt som en avskrekking for Hizbollah, som har et enormt våpenlager på 150.000 missiler som kan skytes mot større byer i Israel, noe som potensielt kan føre til en bredere krig, ikke bare i Gaza, men også i Libanon, og trekke andre inn i konflikten.
Israel slo flyplassene i Damaskus og Aleppo i Syria ut av drift i missilangrep samtidig på torsdag, antagelig for å forhindre at forsterkninger skulle nå Libanon. Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian er ventet til Syria og Libanon i helgen.
Gjennom de siste fire tiårene har USA og Iran gjort det til en kunst å kommunisere med hverandre i farlige tider for å sette grunnregler for å unngå konfrontasjon. Det skjer også denne gangen.
I talen til øverste leder Ayatollah Ali Khamenei tirsdag om konfliktsituasjonen, som ble oversatt til hebraisk av iranerne og spredt i et enestående grep, ble det formidlet et subtilt budskap i tre deler til både Israel og USA, som signaliserte i hovedsak at Teheran ikke har til hensikt å blande seg inn i konflikten. (Se bloggen min Iran advarer Israel mot sin apokalyptiske krig .)
På sin side har USA signalisert at de har etterretninger som viser at sentrale iranske ledere ble overrasket over Hamas-angrepene på Israel. Irans president Ebrahim Raisis telefonsamtale med den saudiarabiske kronprins Mohammed bin Salman på onsdag – deres første samtale som Teheran innledet – har på samme måte forsøkt å «stanse den pågående eskaleringen».
Det ‘kjente ukjente’ scenariet
Likevel er det store spørsmålet, hvor langt Biden-administrasjonen vil føle seg trygg på suksessen til ethvert israelsk militært inngrep i Gaza. Under pressekonferansen i Tel Aviv understreket Blinken på en subtil måte viktigheten av «leksene» fra tidligere erfaringer. Poenget er at Israel vil bli involvert i bykrigføring i et tett befolket område med en befolkning på 2,1 millioner mennesker.
Gaza har et gjennomsnitt på 5500 mennesker per kvadratkilometer, og det blir garantert store sivile tap forårsaket av Israels avanserte amerikanske våpen, noe som vil føre til et internasjonalt ramaskrik, inkludert i Europa, og føre til fordømmelse av ikke bare Israel, men også av USA. Israel er imidlertid i trassig humør og Netanyahu trenger i det minste å oppnå noen av operasjonens mål før han går med på en våpenhvile.
Enda viktigere, Israel trenger en exit-strategi, hvis tidligere erfaringer i Libanon og Gaza ga noen lærdom. Colin Powells regel kommer inn i bildet – «Du ødelegger den, du eier den.»
En utvidet okkupasjon av Gaza vil være et ekstremt farlig utfall fylt med store risikoer, gitt de dype økonomiske, religiøse og sosiale røttene som Hamas nyter godt av. Det er nok å si at det israelske militæret vil bli hardt presset for å vise «suksess» og komme seg mot utgangsdøren.
Dessuten, hvis andre palestinske grupper og organisasjoner på Vestbredden tar beslutninger som fremmer Hamas sine strategiske mål, gjelder ingen veddemål lenger, ettersom det israelske militæret vil stå overfor en tofrontskrig. Faktisk eksisterer betingelsene for en tredje intifada på Vestbredden.
Og i et slikt scenario går fordelen til Hamas, som vil posisjonere seg som potensielt det passende og kanskje det eneste alternativet etter presidenten for den palestinske myndigheten Mahmoud Abbas, som nå er 87 år gammel.
Igjen, i verste fall kan det ikke utelukkes at den arabiske israelske befolkningen kan hente inspirasjon fra Hamas, og hvis deres voldelige utbrudd i 2021 er noe å gå etter, vil den langsiktige levedyktigheten til staten Israel bli satt på prøve.
Det er tilstrekkelig å si at den beste løsningen ligger i et paradigmeskifte i det israelske statssystemet bort fra sin prioritering av tvang og brutal makt. Blinkens bemerkninger antydet at USA håper at når støvet legger seg, med hjelp fra vennlige arabiske land som Saudi-Arabia, Emiratene, Egypt og Jordan, kan det være mulig å få til en snuoperasjon for å roe ned situasjonen og oppnå en våpenhvile.
Jo lengre tid det tar, jo større belastning vil det legge på de amerikansk-israelske båndene, og jo vanskeligere vil det bli for Biden-administrasjonen å opprettholde en likevekt i det som allerede er et problematisk forhold til Netanyahu. I bunn og grunn trenger Israel å forsone seg med den nye virkeligheten at de ikke lenger er uovervinnelige eller den dominerende makten i den vestasiatiske regionen.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
US in a quandary over Israel’s war on Gaza
