oss 100 kroner!
Regjeringa vil gjøre midlertidige endringer i utlendingsloven og skriver: Høring – forslag til midlertidig endring i utlendingsloven (beredskapshjemmel for å kunne pålegge kommuner å etablere og drifte et midlertidig innkvarteringstilbud til asylsøkere mv.)
I høringsnotatet foreslås en midlertidig beredskapsbestemmelse i utlendingsloven § 95 a, som innebærer at statsforvalteren i en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster av personer som søker beskyttelse (asyl), kan pålegge kommuner å etablere og drifte et midlertidig innkvarteringstilbud til asylsøkere. Det er Kongen i statsråd som beslutter om bestemmelsen skal tas i bruk, og bestemmelsen kan bare tas i bruk dersom det er nødvendig. I praksis vil det innebære at andre tilgjengelige løsninger og beredskapstiltak for innkvartering først er forsøkt, men at dette ikke lenger er tilstrekkelig for å ivareta asylsøkernes grunnleggende behov. Det foreslås videre at statsforvalteren i en slik situasjon kan rekvirere bruksrett eller annen særlig rådighet over fast eiendom etter bestemmelsene i sivilbeskyttelsesloven kapittel VII. Bestemmelsen foreslås opphevet senest 1. juli 2025.
Frist for å sende inn høringssvar er tirsdag 5. desember 2023.
I høringsnotatet begrunnes tiltaket slik:
Russlands angrepskrig mot Ukraina har ført til en ny flyktningstrøm i Europa. I 2022 kom det i overkant av 35 500 fordrevne fra Ukraina til Norge, mens det så langt i 2023 har kommet om lag 29 000 fordrevne (om lag 33 000 asylsøkere totalt). Samlet sett kom det over 40 000 personer som søkte beskyttelse i Norge i 2022, dersom alle nasjonaliteter inkluderes. Det er det høyeste antallet asylsøknader registrert i Norge noensinne. Til sammenligning kom det i perioden f.o.m. 2016 t.o.m. 2021 mellom 1 387 og 3 560 personer som søkte beskyttelse i
Norge per år. Under flyktningkrisen i 2015 ble det registrert i overkant av 31 000asylsøknader i Norge, mens det i perioden 2010 til 2014 var om lag 10 000 asylankomster per år.
Som en ser er det jo NATOs kriger i Syria og i Ukraina som har gitt de virkelig store flyktningstrømmene til Norge. Dette er kriger Norge deltar og har deltatt aktivt i. Så Norge er delaktig i å skape problemet.
Og det er helt tydelig at regjeringa ikke regner med fred i Ukraina med det første. For det første har den fått hele Stortinget med på å gi minimum 15 milliarder kroner i året i fem år til krigsindustrien og det gjennomkorrupte Ukraina. For det andre regner den altså med å bruke et uvisst antall milliarder for å ta seg av noen av konsekvensene av denne krigen.
UDIs siste scenariorapport skisserer tre scenarioer, der det høyeste scenarioet tilsier at det kan komme 120 000 fordrevne fra Ukraina i 2024.
Rekvireringsrett
Høringsnotatet sier videre:
Når forskriftshjemmelen er tatt i bruk, kan statsforvalteren etter lovforslagets tredje ledd utøve rekvireringsrett for fast eiendom etter bestemmelsene i sivilbeskyttelsesloven kapittel VII og forskrift 14. februar 2022 om sivilforsvaret kapittel 8 (sivilforsvarsforskriften).
Disse bestemmelsene gir bl.a. staten rett til å kreve avstått eiendomsrett, bruksrett eller annen særlig rådighet over fast eiendom og regulerer nærmere hvilke prosedyrer som skal følges ved rekvirering, inkludert bestemmelser for økonomisk kompensasjon. Slik rekvireringsrett skal bidra til at nødvendige fasiliteter raskt kan fremskaffes i situasjoner der frivillige ordninger ikke fører frem.
Så regjeringa antar at det vil bli aktuelt å rekvirere privat eiendom. Hva slags eiendom de tenker å rekvirere og hvordan, sier notatet ikke noe om.
Høringsfristen er 5. desember og du kan sende inn høringssvar her:
PS:
Vi har ikke sett noen initiativer fra regjeringa om at den skulle ønske å bidra til en fredsløsning i Ukraina.
Dette tiltaket er noe de antakelig har fått beskjed om å gjennomføre som et ledd i USAs strategi for å lempe ansvaret og kostnadene for Ukrainakrigen over på sine europeiske «partnere».
