oss 100 kroner!
Av Romy Rohmann.
Alle de andre får lov, bare ikke vi …. Du har kanskje hørt argumentasjonen, nå er det Forskningssjef i Geno Håvard Tajet, forskningssjef i Norsvin Eli Grindflek og prosjektleder for genteknologi i Heidner Biocluster Sigrid Bratlie som håper på ei oppmyking i regelverket slik at norske avlsmiljøer kan konkurrere på samme vilkår som selskaper i andre verdensdeler, de ønsker at Norge skal tillate genredigering som et supplement i avlsarbeidet.
Konkurrentene kan ha genredigerte dyr på markedet allerede i 2024.
Det blir en kamp rundt det nye GMO regelverket.
Vi skrev om dette på steigan.no blant annet den 14. juni.
6. juni overleverte leder i Genteknologiutvalget, Anna Wargelius, utredningen om genteknologi til Klima- og miljøminister Espen Barth Eide, rapporten heter «Genteknologi i en bærekraftig fremtid».
Verden står fremfor en rekke store utfordringer: klimaendringer, matforsyningsproblemer og helseutfordringer. For å møte disse utfordringene trenger vi teknologi, og én av de teknologiene er genteknologi, innledet Wargelius sin presentasjon med, da hun lanserte rapporten.
Denne offentlige utredningen legger fram analyser og anbefalinger for hvordan Norge framover kan regulere og bruke genteknologi.
Mens NOU 2023:18 Genteknologi i en bærekraftig framtid, fortsatt er ute til høring har Mattilsynet godkjent rapsolje fra genmodifisert raps til bruk i fiskefor.
Nå foregår det et stort press på en liberalisering av genteknologiloven og avlslagene presser på, Nationen skriver om dette 30. september.
Vi konkurrerer ikke på like vilkår, Norsvin og Geno liker å kalle seg verdensledende innen husdyravl. Norske NRF-gener og norske svinegener eksporteres til hele verden, nå frykter avlsforskerne at de norske selskapene skal miste konkurransekraft.
Geno og Norsvin har vært verdensledende på husdyravl, men mener dette vil sakke akterut når de internasjonale konkurrentene tar i bruk genredigering. De norske avlsmiljøene ønsker at Norge myker opp regleverket og går inn med mer penger.
Nationen skriver:
I dag er norske svinebønder redde for afrikansk svinepest, mens amerikanske bønder frykter sykdommen PRRS. Hva om avlsselskapene kunne lage griser som er resistente mot disse sykdommene?
Dette er ikke science fiction. Konkurrentene til Norsvin har ved hjelp av genredigering allerede kommet langt i å utvikle griser som er resistente mot sykdommen PRRS. De planlegger å få grisene på verdensmarkedet første halvår 2024, sier forskningssjef i Norsvin, Eli Grindflek.
De skriver videre:
Prosjektleder for genteknologi i Heidner Bicluster, Sigrid Bratlie, presenterer et verdenskart som viser hvordan genredigering er regulert i ulike verdensdeler. EU og Norge har et langt strengere regelverk enn hele resten av verden.
Forskningssjef i Norsvin, Eli Grindflek, håper politikerne forstår at det vil være vanskelig for norske avlsmiljøer å konkurrere på verdensmarkedet hvis de skal forholde seg til langt strengere regler for genredigering enn konkurrentene.
Vi konkurrerer om de samme kundene på verdensmarkedet, men vi konkurrerer ikke på samme vilkår når det gjelder teknologi. Vi liker å si at vi er verdensledende, men vi er ikke verdensledende på genteknologi. Vi henger allerede bak. Nå må vi sørge for å ikke havne enda lenger bak. Det krever både penger og regelverksendringer, sier Grindflek.
Genteknologi presenteres som løsningen på de utfordringene næringa står overfor og det er mye penger i dette. En av Norsvins største konkurrenter, britiske Pic, brukte bare i fjor rundt 15 millioner euro på genteknologisk utvikling av griser som er resistente mot virussykdommen PRRS.
Virussykdommen PRRS koster amerikanske svinebønder 650 millioner dollar årlig og dersom man blir kvitt denne sykdommen vil det få stor betydning for både bøndenes økonomi, dyrevelferden og avlsselskapenes konkurransekraft.
Grindflek sier videre til Nationen: Det er en helt ny konkurransesituasjon for oss å skulle konkurrere med selskaper som kan tilby et slikt avlsmateriale.
Norge har 15 prosent markedsandel i USA og Administrerende direktør i Norsvin, Olav Eik-Nes mener at Norge kan øke denne til 30 prosent dersom vi kan tilby sykdomsresistente griser, noe som kan bety merinntekter på 22 millioner euro.
Prosjektleder for genteknologi i Heidner Bicluster, Sigrid Bratlie sier til Nationen:
I høringsrunden forventer jeg at mange vil støtte oss på en oppmyking av regelverket, men hvis vi skal få en oppmyking må politikerne overbevises. Der tror jeg landbruket sitter på nøkkelen. Fiskeindustrien er med, de medisinske miljøene er med, men landbruket sitter på gjerdet. Det er på tide at landbruket hopper ned fra gjerdet og sier at dette er noe vi ønsker for å bevare landbrukets konkurransekraft og styrke bærekraften i matproduksjonen.
Hun jobber også med genteknologi i Kreftforeningen og er overrasket over hvor mye mer motstand genredigering møter i landbruket enn i humanmedisinen.
Hun avslutter med:
I humanmedisinen er alle enige om at disse teknologiene er bra, men i landbruket sitter alle og trår vannet. Derfor er det viktig at vi får fram hvilke endringer genteknologi kan medføre både i form av bedre dyrevelferd, mer bærekraftig matproduksjon og bedre økonomi.
Vi er ikke aleine om å behandle nytt regelverk om genredigering, EU-kommisjonens forslag til regulering av genredigerte planter ligger nært opp til det flertallet i NOU-en foreslår. Norge er bundet opp mot EUs regelverk for GMO gjennom EØS-avtalen.
EU-forslaget kom i juli, rundt en måned etter at NOU-en hadde blitt overlevert til Klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Det er fortsatt usikkert om kommisjonens forslag vil gå gjennom, da det er stor uenighet om regulering av genteknologi innad i EU.
Du kan lese NOU-en her:
