Kan vi få en Gudbrandsdalsost som ikke er produsert i Gudbrandsdalen?

0

– Tine utsetter avgjørelsen etter motbør.

Av Romy Rohmann.

Du kan ikke flytte identitet fra et distrikt der mat blir produsert og inn på en PC i en by, sier kjendiskokk Arne Brimi.

Ville Champagneprodusentene i Champagne tillatt at man produserte Champagne utafor provinsen? Sjølsagt ikke, og når nå Tine vil effektivisere og flytte produksjonen av Gudbrandsdals­ost vekk fra Gudbrandsdalen møter dette lokal protest.

Gudbrandsdalsosten er viktig del av Tine, og en viktig del av historia vår. Det er et produkt vi er stolte av, og som hører til i Gudbrandsdalen, sier ordfører Edel Kveen (Sp) i Skjåk.

Arne Brimi kjemper for å beholde Gudbrandsdalsosten i Gudbrandsdalen, dette skriver NRK innlandet.

Arne Brimi meiner det er viktig at Gudbrandsdalsosten blir produsert der den kjem frå. Han kjempar for at Gudbrandsdals­osten framleis skal bli produsert i Gudbrands­dalen.

https://www.nrk.no/innlandet/kan-bli-slutt-pa-produksjon-av-gudbrandsdalsost-i-gudbrandsdalen-1.16570904

Folk drikker mindre melk enn før, vi importerer flere melkeprodukter enn før og konkurransen har blitt tøffere i meieribransjen så nå vil Tine vi gå gjennom hele sin drift.  Det er allerede bestemt at all melkeproduksjon i Ålesund skal legge ned og den 27. september skulle styret i Tine behandle ei innstilling om hvor Gudbrandsdals­osten skulle produseres framover. Det skulle tas stilling til om produksjonen i Lom og Skjåk skulle legges ned. Dette skapte sjølsagt store protester. 17 ansatte kan miste jobben og 24 nisjeprodukter må kanskje produserast på andre meierier og ysterier.

Arne Brimi mener at Gudbrandsdalsosten har vært grunnmuren til Tine, at den har bygd opp Tine, og mener at den sjølsagt må produseres i Gudbrandsdalen. NEDBAEV / NRK

Han sier videre:

Eg trur det har noko å seie, ikkje berre for identiteten i Gudbrandsdalen, men det har noko å seie for identitet i heile Noreg, at ting får vere der det kjem frå.

Gudbrandsdølene har kjempa for sitt meieri også før, her produseres ikke bare Gudbrandsdalsost, men også Heidal Brunost, Stølstype Geitost, Innherred Brunost, Julebrunost, Bestemorost, Fløtemysost Lett og Sognaost. I tillegg produserer dei Namdalsgomme, Sunnmørssøst, Mølsgomme, og Vossadravle.

Tine mener at de er opptatt av å ta vare på norske mattradisjoner også om de legger ned osteproduksjonen i Gudbrandsdalen.

Dette skriver tine på sine hjemmesider om Gudbrandsdalosten:

TINE Gudbrandsdalsost er den originale brunosten, med historie helt tilbake til 1863. Osten er laget av en blanding av ku- og geitemelk. Smaken er rund, fyldig og karamellaktig.

De skriver videre:

Brunosten i våre hjerter

Lange tradisjoner

Brunost er et særpreget norsk produkt med lange tradisjoner. Søt, fyldig, en svak smak av karamell og en urokkelig plass i norske hjerter gjennom generasjoner.

Brunosten kommer fra Solbråsetra i Gudbrandsdalen

Allerede i 1646 omtales mysosten i Christer Jenssøns glosebok som ”ganske nydelig”, men brunosten slik vi kjenner den i dag så dagens lys i 1863 på Solbråsetra i Gudbrandsdalen.

Bøllete geiter

Det startet med noen bøllete geiter. Gårdeieren på Solbråsetra mente geiter lagde for mye ugagn, og ville derfor ikke ha dem på gården.

Så i mangel av geitemelk, bestemte dattera Anne Hov seg for å lage ost ved å forsøke å blande fløte, i stedet for geitemelk, i myseblandingen.

At man på denne tiden skulle bruke verdifull fløte på å lage ost i stedet for smør, ble av enkelte sett på som sløseri, men det var bare til de fikk smake på resultatet. Det smakte nydelig!

Den Gudbrandsdalske blandingsost

Da Anne Hov noen år senere hadde giftet seg til egen gård, utviklet hun oppskriften ytterligere. I motsetning til faren syntes Annes ektemann at geiter var ålreite dyr, så denne gangen perfeksjonerte hun oppskriften ved å tilsette litt geitemelk i tillegg til fløten.

Anne Hovs nye brunost-oppskrift var en fulltreffer og spredte seg raskt til nabogårdene, og i løpet av noen få år snakket resten av landet om den nydelige ”Gudbrandsdalske blandingsost”.

Det norskeste av det norske

I 1908 ble det første industrielle dampysteriet for brunost bygget på Tretten, og i dag, 150 år senere representerer brunost det norskeste av det norske.

Så takk til Anne Hov! Og takk og pris for bøllete geiter…

https://www.tine.no/merkevarer/tine-brunost/artikler/brunostens-historie

Gården der brunosten ble funnet opp er nå freda.

En kan spørre seg om Tine veit hva de sitter på av en merkevare og har folk med kompetanse nok til å forstå at dette kan en ikke bare skusle bort. Gudbrandsdalsosten må produseres i Gudbrandsdalen også framover.

Gudbrandsdalsost, og kjent som G35, har vært laget ved det samme meieriet i Lom og Skjåk siden 1863.  Onsdag 27. september skulle styret i Tine behandle en omstilling av produksjonen.

Prosjektgruppens innstilling var unntatt offentlighet, noe som sjølsagt skaper usikkerhet og utrygghet, ikke bare hos produsenter, men og hos forbrukere.

Tine som samvirke kan med et slikt vedtak miste troverdighet, samvirkets prinsipper skal ikke kun tenke på effektivisering, men historien og tradisjon.

Posisjonen som Gudbrandsdalsosten har i norsk varehandel er noe som andre bedrifter ikke kan konkurrere med. Bevisstheten til produktet og lojaliteten til osten er avgjørende for identiteten til både produsent og forbruker.

Ordførere i Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer har stilt seg bak et opprop for å bevare Gudbrandsdalsosten i Gudbrandsdalen, slik at den kan fortsette å være et troverdig og historierikt produkt, bygd på samme verdier som Tine sin identitet og opprinnelse. I oppropet skriver de bla:

Å legge ned produksjon av Gudbrandsdalsosten – G35 i Lom og Skjåk vil være en fallitterklæring for både merkevare og Tines identitet.

Tine har nå ifølge ei pressemelding utsatt avgjørelsen til 18.oktober, selskapet vil ha flere innspill fra ansatte før de tar beslutningen.

Konsernsjef Gunnar Hovland sier til E24 at han har forståelse for at både medarbeidere og lokalsamfunn ønsker en rask avklaring, men at «denne type saker er tjent med god forankring».

https://e24.no/naeringsliv/i/JQAKj6/tine-utsetter-brunost-avgjoersle-vil-ha-flere-innspill-fra-ansatte

Forrige artikkelIsrael kan ikke fengsle to millioner Gaza-beboere uten å betale en grusom pris
Neste artikkelLitt om strøm og nyliberalisme