9. oktober 2023, Haaretz.
Bak alt dette ligger israelsk arroganse. Ideen om at vi kan gjøre hva vi vil, at vi aldri vil måtte betale prisen og bli straffet for det. Vi fortsetter uforstyrret.
Vi vil arrestere, drepe, trakassere, fordrive og beskytte bosetterne som er opptatt med sine pogromer. Vi besøker Josefs grav, Othniels grav og Josvas alter i de palestinske områdene, og selvfølgelig Tempelhøyden – besøkt av over 5000 jøder i høytiden Sukkot alene.
Vi vil skyte på uskyldige mennesker, ta ut folks øyne og knuse ansiktene deres, utvise, konfiskere, rane, ta folk fra sengene deres, utføre etnisk rensing og selvfølgelig fortsette med den utrolige beleiringen av Gazastripen, og alt vil bli bra.
Vi vil bygge en skremmende hindring rundt Gaza – den underjordiske muren alene koster 3 milliarder shekel ($ 765 millioner) – og vi vil være trygge. Vi vil stole på geniene til hærens 8200 enhet for cyber-etterretning og på Shin Bets agenter i sikkerhetstjenesten som vet alt. De vil advare oss i tide.
- Israels ledere har blitt evig dømt. Hva tenker de nå?
- Israel må først hente hjem sine egne
- Med hver runde med kamper i Gaza, mer «collateral damage» og mer nytteløshet
Vi overfører en halv hær fra Gaza-grensen til Hawara-grensen på Vestbredden, bare for å beskytte den høyreekstreme parlamentarikeren Zvi Sukkot og bosetterne. Og alt vil bli bra, både i Hawara og ved Erez-overgangen til Gaza.
Det viser seg at selv verdens mest sofistikerte og dyre hindring kan brytes med en osende gammel bulldoser når motivasjonen er stor. Denne arrogante barrieren kan krysses på sykkel og moped til tross for milliardene som helles i den og alle de berømte ekspertene og kakse-entreprenørene.
«Gaza-palestinerne er villige til å betale enhver pris for et øyeblikks frihet. Vil Israel lære sin lekse? Nei.»
Vi trodde vi skulle fortsette å dra ned til Gaza, spre noen smuler i form av titusenvis av israelske arbeidstillatelser – alltid betinget av god oppførsel – og fortsatt holde dem i fengsel. Vi vil slutte fred med Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, og palestinerne vil bli glemt til de er utslettet, slik ganske mange israelere ønsker.
Vi vil fortsette å holde tusenvis av palestinske fanger, noen ganger uten rettssak, de fleste av dem politiske fanger. Vi vil ikke gå med på å diskutere løslatelsen, selv etter at de har sittet i fengsel i flere tiår.
Vi vil fortelle dem at bare med makt vil fangene deres se frihet. Vi trodde vi arrogant ville fortsette å avvise ethvert forsøk på en diplomatisk løsning, bare fordi vi ikke ønsker å håndtere alt det der, og alt ville fortsette på den måten for alltid.
Nok en gang ble det bevist at det ikke er slik det er. Noen hundre væpnede palestinere brøt barrieren og invaderte Israel på en måte ingen israelere trodde var mulig. Noen hundre mennesker beviste at det er umulig å fengsle 2 millioner mennesker for alltid, uten å betale en grusom pris.
Akkurat da den rykende gamle palestinske bulldoseren på lørdag rev seg gjennom verdens smarteste barriere, rev den løs Israels arroganse og selvtilfredshet. Og det var også slik den rev bort ideen om at det er nok å av og til angripe Gaza med selvmordsdroner – og selge dem til halve verden – for å opprettholde sikkerheten.
Lørdag fikk Israel se bilder de aldri har sett før. Palestinske kjøretøy patruljerer byene, sykkelryttere kommer inn gjennom Gaza-portene. Disse bildene river i stykker den arrogansen. Palestinerne i Gaza har bestemt seg for at de er villige til å betale enhver pris for et øyeblikks frihet. Er det noe håp i det? Nei. Vil Israel lære sin lekse? Nei.
Allerede lørdag snakket de om å utslette hele nabolag i Gaza, om å okkupere Gazastripen og straffe Gaza «som det aldri har blitt straffet før». Men Israel har ikke sluttet å straffe Gaza siden 1948, ikke et øyeblikk.
Etter 75 år med misbruk venter det verst tenkelige scenarioet igjen. Truslene om å «jevne Gaza med jorden» beviser bare én ting: Vi har ikke lært noe. Arrogansen er kommet for å bli, selv om Israel nok en gang betaler en høy pris.
Statsminister Benjamin Netanyahu bærer veldig stort ansvar for det som skjedde, og han må betale prisen, men det startet ikke med ham, og det vil ikke ta slutt etter at han går. Vi må nå gråte bittert for de israelske ofrene, men vi bør også gråte for Gaza.
Gaza, der de fleste innbyggerne er flyktninger skapt av Israel. Gaza, som aldri har kjent en eneste dag med frihet.
Denne artikkelen ble publisert som kronikk i den israelske avisa Haaretz:
Israel Can’t Imprison Two Million Gazans Without Paying a Cruel Price
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Gideon Levy (hebraisk: גדעון לוי; født 2. juni 1953) er en israelsk journalist og forfatter. Levy skriver kronikker og har en ukentlig spalte i avisa Haaretz som ofte fokuserer på den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene. Levy har vunnet priser for sine artikler om menneskerettigheter i de israelsk-okkuperte områdene. I 2021 vant han Israels fremste pris for journalistikk, Sokolov-prisen.