De falske argumentene for NATO-medlemskap (og Klassekampens falskhet om samme)

0

Denne artikkelen ble refusert av Klassekampen.

Av Lars Birkelund.

Jeg hadde lenge problemer med å kontre argumentet om at alle land fritt kan velge militære alliansepartnere, sjøl om det i prinsippet er riktig. Men jeg ante at det var noe hyklersk med det, da mange av de som argumenterte slik egentlig kun mente at land fritt kunne bli med i NATO, mens de fordømte/motarbeidet tilløp til militært samarbeid i andre deler av verden.

Vestlige ledere la heller ikke skjul på at de gjerne så at de tidligere Warzawapakt-landene ble med i NATO. Jeg husker at Harald Eia og Bård Tufte Johansen lagde noe sånt som en parodi over ‘framsnakkingen’ av de baltiske landene i norske medier. Jeg tror det var på slutten av 90-tallet. Og fra omtrent samme tid begynte nordmenn å frekventere disse landene som turister. I ettertid må denne framsnakkingen av Latvia, Litauen, Estland og andre land i Øst-Europa sees på som del av kampanjen for at de skulle bli med i NATO. For de ble glorifisert, noe som førte til at de baltiske landene ble attraktive reisemål og dermed til valuta til disse landenes slunkne statskasser.

I alle fall er det sikkert at det er mer enn EN grunn, frykt for Russland, som var årsak til at land har blitt med i NATO. Norge ble med etter en kampanje som både besto av skremselspropaganda/løgner og bestikkelser, som man trygt kan kalle den såkalte Marshallhjelpen. For norske myndigheter fikk beskjed om at Norge kunne få mer slik ‘hjelp’ hvis de ble med i NATO mens Russland, NATO-landenes helt avgjørende allierte under andre verdenskrig, ble utelukket fra å få Marshallhjelp, som kom med betingelser som USA visste Russland ikke ville akseptere. Hastings Lionel Ismay (Lord Ismay), NATOs første generalsekretær, sa at NATO hadde tre formål: «Å holde amerikanerne inne, russerne ute og tyskerne nede». Og det er sånn NATO opptrer den dag i dag.

NATOs ‘hjelp’ til andre land har også bestått i å støtte antirussiske krefter, samt reklame for NATO. Det siste sa Kai Eide at han drev med i Georgia og Ukraina da han var NATO-ambassadør 2002-2006. Og Jens Stoltenberg var i 2018 på ‘valgkamp’ i Nord-Makedonia med sikte på at landet skulle bli med i NATO, noe Nord-Makedonia ble i 2020.

Mest fatal ble USA/NATO/EUs ‘hjelp’ til Ukraina fra 1992, da NATOs samarbeid med Ukraina begynte. I 1999 deltok Ukraina i militærøvelser med NATO der NATO ikke la skjul på at Russland var fienden de øvde på å krige mot. Dette var mens Russland var i sin verste krise siden andre verdenskrig og derfor hadde mer enn nok med sine egne problemer. USA/NATO/EU gjorde knapt noe for å hjelpe Russland med disse problemene. Tvert i mot, de var med på å forårsake dem.

I virkeligheten kan ingen gjøre akkurat som de vil, alle må ta hensyn til hverandre. Det gjelder sjølsagt også stater. USA/NATO/EU ignorerte Russlands bekymringer i 30 år, inkludert mange advarsler også fra mange ansvarlige og kompetente mennesker i Vesten. Men USA/NATO/EU «gikk rett på samme hvem de støtte på», som vi lekte i skolegården da jeg gikk på barneskolen. Men USA/NATO/EUs «leker» er farlige. Det har mange land erfart. Nå har «leken» blitt farlig for dem sjøl.

Mange advarte, som sagt. Helt siden 90-tallet. Til og med Joe Biden, i 1997.

Men da han ble visepresident (i 2009) og president (i 2021) førte han samme politikk som sine forgjengere. Problemet er derfor at Vesten mangler ansvarlige seriøse og kompetente ledere.

Krig, som bestilt? NATO, Ukraina, Russland, russofobi og andre årsaker til krigen i (om) Ukraina  skriver jeg mye om hvordan og hvorfor NATO ble dannet, hva som førte fram til at Norge ble med allerede da NATO ble stiftet i 1949 og hva NATO har blitt brukt til. Denne boka har avisa som hevder at den er NATO-motstander og «venstresidas avis» så langt nektet å gi noe som helst form for oppmerksomhet. Klassekampen har ikke en gang sørget for å gi den til noen som kan ‘slakte’ den, som KK gjorde med Vardøger 40-2023 og Krigen i Ukraina (redaktør Tormod Heier), som begge uttrykker kritikk av USA/NATO/Norges våpenstøtte til Ukraina.

Min forrige bok, Norges krig mot Syria, sørget KK også for å ‘slakte’, ved å gi den til en antisyrisk aktivist av en anmelder, noe som var i tråd med KKs støtte til krigen mot Syria. Den støtten ble kanskje ikke uttrykt like klart som støtten til krigen mot Russland i Ukraina. Men den kom tydelig til uttrykk ved måten KK omtalte krigen på.

Jeg vet at mange vil oppfatte meg som sur og bitter fordi KK ikke har villet omtale Krig, som bestilt? Men jeg hadde ikke sagt noe hvis det kun hadde dreid seg om meg. Poenget er å peke på en trend, som rammer flere enn meg og som henger sammen med KKs dekning av krigen forøvrig. KK tillater lett at skribenter som Jonas Bals får breie seg med artikler som stempler Russland som fascistisk, mens det er langt vanskeligere eller umulig å få publisert artikler om russofobi (som en av årsakene til krigen) eller som tar opp Norges medansvar for at det ble krig. Jeg vet fordi jeg har prøvd.

I andre NATO-land finnes det opposisjonspartier og opposisjonsmedier. I Norge finnes praktisk talt bare ett opposisjonsmedium, steigan.no, som vi blir forsøkt skremt til ikke å bruke. Også KK deltar i mobbingen av steigan.no. Når alt kommer til alt er det grunn til å tro at Norge er blant de aller mest ensrettede NATO-landene.

1. august kjeftet KK på Ungarn fordi de nøler med å slippe Sverige inn i NATO og fordi de ikke lar seg kue av EU. Alt dette tatt i betraktning: er Klassekampen virkelig venstresidas avis, NATO og EU-motstander, anti-imperialistisk? Tro det den som vil.

Forrige artikkelUSA tar kontrollen over EU/Europa gjennom NATO
Neste artikkelUSA ser på korrupsjon i Ukraina som en stor trussel