Biden gir boosterdose til den vaklende Ukrainakrigen

0
President Biden sier at krigene i Ukraina og Gaza nå handler om USAs hegemoni i verden.

Prognosen for «krigstrøtthet» fra USA og dets alliertes side i proxy-krigen i Ukraina er sterkt overdrevet. Tvert imot, krigen er i ferd med å få seg et nytt oppsving. 

M. K. Bhadrakumar.

Biden-administrasjonen rir på en tiger og en avstigning er full av fare for å bli slukt av de dyriske konsekvensene av et nederlag i krigen, som bare kan sette hele transatlantisismen fullstendig i miskreditt og bety oppløsning av NATO undergang for USAs globale hegemoni. 

Bidens formelle tale til nasjonen fra det ovale kontoret på torsdag kan bare sees på som lanseringen av en ny fase av Ukraina-krigen som fører demoniseringen av Putin til et nytt nivå. Biden vever sammen en ny fortelling som hevder at både Hamas og den russiske lederen ønsker å «fullstendig utslette et nabodemokrati – fullstendig utslette det». 

Grunnlaget for Bidens argument var at resolutt støtte fra USAs allierte er avgjørende for å bevare amerikansk hegemoni i verden. Hovedplottet var at hybridkrigen i Ukraina vil fortsette så lenge Biden forblir i Det hvite hus. Den har forvandlet seg til en «evig krig». Biden ringte Ukrainas president Vladimir Zelensky før han holdt sin tale.       

Analytikere vil få oss til å tro at Europa blir stadig mer misfornøyd med krigen. Men Polen, en stor frontlinjestat, har nettopp stemt for å styre en sentrumsregjering som er grunn til å feire i Kiev (og Washington). Også i Storbritannia er et lignende utfall å forvente – bare at det vil være Tweedledum som erstatter Tweedledee (fantasitvillinger fra romanen Gjennom speilet av Lewis Carroll, o.a.), to runde små menn fra Deep State som er identiske bortsett fra at de er venstre-høyre versjoner av hverandre.   

Vær ikke i tvil om at dette Joint Statement etter toppmøtet mellom USA og EU i Washington 20. oktober var en rungende seier for Biden-administrasjonen ettersom EU ble enig med USA om «urokkelig» militær støtte til Ukraina, kreve at Russland skal «avslutte sin brutale krig og trekke tilbake sine militære styrker og fullmakter og militærutstyr umiddelbart, fullstendig og betingelsesløst fra hele det internasjonalt anerkjente Ukrainas territorium», nødvendigheten av å gjenopprette «internasjonalt anerkjente grenser» i enhver fredsløsning, tvinge Russland til å «bære de juridiske konsekvensene av alle sine internasjonalt urettmessige handlinger» mot Ukraina, ytterligere utdyping av «felles arbeid for å undergrave Russlands evne til å føre sin krig og opprettholde og utvide sin forsvarsindustrielle base og kapasitet», og så videre. 

Det er heller ingen tegn til en potensiell vakling i standhaftigheten til Europas militære støtte til Ukraina. Det siste eksemplet er Sverige hvor, som i andre nordiske land og alle de tre baltiske landene, geografisk nærhet til Russland har økt sikkerhetsfrykten, og det er lite tegn til vakling. 

Politico rapporterte tirsdag at Sveriges forsvarsminister Pål Jonson hadde instruert landets militære ledelse om å undersøke den potensielle effekten av å gi ulike typer støtte til Ukrainas jagerflykapasitet, inkludert Gripen-fly. Militæret skal rapportere tilbake til Jonson innen 6. november. Dette fulgte kunngjøringer fra Sveriges europeiske naboer Norge, Danmark, Belgia og Nederland om at de planlegger å sende Lockheed Martin F-16-fly til Kiev.

Ekspertens oppfatning er at selv et begrenset antall Grip-fly på meningsfullt vis kan hjelpe Ukrainas innsats for å kontrollere luftrommet, og blir sett på som relativt billige og enkle å vedlikeholde, det er et jetfly som kan operere fra kortere, smalere rullebaner, inkludert improviserte landingsstriper på rette strekninger av motorveier og dermed redusere risikoen for at fly samler seg på en større base og blir ødelagt av et enkelt fiendtlig angrep.

Når det gjelder USA, vet vi nå at Biden-administrasjonen var utydelig når det gjaldt ATACMS-missilene, mens den allerede i hemmelighet hadde utstyrt Kievs styrker med det systemet. Videre, oppmuntret av suksessen med Kievs ødeleggende angrep på de russiskkontrollerte flyplassene i Beryansk og Luhansk på tirsdag ved å bruke ATACMS (som angivelig ødela flere russiske helikoptre, et ammunisjonslager og et luftvernsystem), er Biden-administrasjonen nå klar for å vurdere levering av en avansert versjon av missilet som kan skyte dobbelt så langt (190 miles) som de Ukraina nettopp mottok (bare 100 miles). 

Det er absolutt ingen svekkelse av Bidens besluttsomhet. Faktisk avslørte nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan frekt på fredag ​​i en spesiell briefing i Det hvite hus at Washington har «inngått kontrakt for visse typer våpensystemer som ennå ikke er levert fordi de fortsatt er i produksjon.» Det er tydelig at Biden-administrasjonen anser det som mulig å overlevere våpen og militære kjøretøy til Ukraina som aldri har blitt sendt før. 

«Basert på omstendighetene rundt konflikten og situasjonen på bakken, har presidenten konsultasjoner med allierte for å ta avgjørelser om han vil levere våpensystemer til Ukraina som vi ikke tidligere har gitt,» bemerket Sullivan. Deretter fortsatte han med å forklare at USA har «inngått kontrakt for visse typer våpensystemer som ennå ikke er levert fordi de fortsatt er i produksjon. Vi forventer at de blir levert i løpet av de kommende månedene.» 

Enda en mangelfull antakelse har vært at det innen den amerikanske Kongressen bygger seg opp en opinion som vil gjøre det stadig vanskeligere for Biden-administrasjonen å få godkjenning for militærhjelp til Ukraina i et valgår. Men, som flaksen ville ha det, har Biden, som er en enormt erfaren politiker i å navigere i utfordrende lovverk, funnet en genial måte å gjøre det på. 

Kandidat Vivek Ramaswamy sa det pent: «De kombinerer med hensikt debattene rundt Ukraina, Israel og grensen vår for å banke gjennom 61 milliarder dollar til Ukraina som ellers aldri ville ha gått gjennom.» Ifølge dokumenter foreslår Det hvite hus for regnskapsåret 2024 å bevilge over 61,4 milliarder dollar til Ukraina og over 14,3 milliarder dollar til Israel.  

Sullivan kalte Biden-administrasjonens siste budsjettforespørsel for å komme «midt et globalt vendepunkt» etter Hamas-angrepet på Israel «og som folket i Ukraina fortsetter å kjempe hver dag for sin frihet og uavhengighet mot russisk brutalitet.»  Han  vendte fokuset mot Bidens nye fortelling om at «utfallet av disse kampene for demokrati mot terrorisme og tyranni er avgjørende for sikkerheten og tryggheten til det amerikanske folket.»

Hvem kan si nå at det som skjer i Ukraina, som er 10.000 km unna, ikke angår USA?  Biden begynte sin tale torsdag på en Churchillsk måte: «Vi står overfor et vendepunkt i historien – et av de øyeblikkene der beslutningene vi tar i dag kommer til å bestemme fremtiden i flere tiår fremover. Det er det jeg vil snakke med dere om i kveld.»

Han fortsatte med å si: «Amerikansk ledelse er det som holder verden sammen. Amerikanske allianser er det som holder oss, Amerika, trygge. Amerikanske verdier er det som gjør oss til en partner som andre nasjoner ønsker å jobbe med. Vi ville sette alt dette i fare hvis vi går bort fra Ukraina, hvis vi vender ryggen til Israel, og det er bare ikke verdt det.» 

Så Ukraina-krigen handler ikke lenger om det westfalske prinsippet om nasjonal suverenitet og FN-pakten – eller til og med om at dette ikke er en æra med kriger. Det handler faktisk om USAs lederskap, amerikanske allianser, amerikanske verdier – rett ut sagt hegemoni, NATO, eksepsjonalisme. 


Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K.Bhadrakumar:

Biden gives booster dose to the faltering Ukraine war

Forrige artikkelMislykket Gaza-toppmøte i Egypt
Neste artikkelDe holder WHO-forhandlingene hemmelig fordi de frykter protestene
M. K. Bhadrakumar
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer verdensbegivenhetene sett fra et indisk perspektiv.