India går hardt til verks for å svekke dollarens dominans, Indonesia styrker lokal valuta på dollarens bekostning og Irak bannlyser rett og slett den amerikanske verdensvalutaen. Hegemoniet er ikke bare truet – det svekkes raskt.
Vi har skrevet flere artikler om BRICS-landene, og med prosessene som pågår i disse landene og den kommende utvidelsen av medlemstallet, blir organisasjonen stadig mer relevant i et globalt perspektiv.
Les på steigan.n om avdollarisering
India gir gass
India, verdens mest folkerike land, har satt seg i førersetet for BRICS-landene med sine offensive vekstmål. Etter BRICS-toppmøtet i august 2023, der seks nye land ble invitert inn i BRICS-leiren, har India fremstått med ny entusiasme. Landet satser på en økonomisk vekst på hele 10,5 %.
Dette målet er ikke bare usedvanlig ambisiøst, men ifølge landets statsminister Nirmala Sitharaman er det dessuten realistisk. Hun mener at økonomien bærer tilstrekkelig livskraft i seg til en slik vekst. Kritiske røster peker på en svekkelse nå i juni, der det inntraff et plutselig fall i brutto nasjonalprodukt på hele 8 %, mens andre hevder dette bare var en liten hump i veien mot at stadig sterkere økonomi.
India Takes A Leading Role In De-Dollarization
Avdollariseringen er Indias ess i ermet
India ser ut til å manøvrere seg klokt i de nye farvannene utvidelsen av BRICS åpner opp. Særlig satser landet tungt på å fase ut bruk av amerikanske dollar. I stedet for å la seg fange i dollarens grep, fremmer landet rupien, dets egen valuta, til bruk i internasjonal handel. Dette trekket bærer allerede frukter.
Oljehandelen med De forente arabiske emirater, et kommende BRICS-medlem, er et godt eksempel. Her inngås nå avtalene i indiske rupi. For det første demonstrerer dette valutaens styrke. Og for det andre baner slik bruk av rupien vei for bærekraftig økonomisk vekst og stabilitet. For India handler ikke dette spillet bare om vekst, men om å vokse smart.
Denne strategien begrenser seg ikke til handelen med olje. Landet tar kontroll over sin egen utvikling og staker ut kursen for BRICS-landenes utvikling. India satser på å utnytte de nye alliansene som er under utvikling til å styrke sin posisjon globalt.
Indias mektige BRICS-partnere Kina og Russland tenker og handler i de samme banene. Kina ser helst at deres leverandører i Midtøsten får betalt i yuan, og ikke i dollar, mens Russland forbyr «ikkevennlige» land å betale i noe annet enn russiske rubler.
Indonesia satser tungt på egen styrke
Også utenfor den voksende BRICS-sfæren endres kursen bort fra dollaren. I august iverksatte Indonesia en nasjonal innsats for transaksjoner i lokal valuta. Dette er et strategisk initiativ for å redusere landets avhengighet av amerikanske dollar i internasjonale transaksjoner og samtidig tiltak for å fremme bruken av landets egen valuta – rupiah.
Arbeidsgruppen som står bak dette fremstøtet omfattes av blant andre sentralbanken, flere departementer og ledende finansinstitusjoner. Gruppen ønsker å legge til rette for økt bruk av lokal valuta i bilaterale transaksjoner mellom Indonesia og deres handelspartnere.
ASEAN går sine egne veier
BRICS er ikke den eneste internasjonale organisasjonen i som staker ut denne kursen nå. Også ASEAN, en økonomisk og politisk sammenslutning av sydøstasiatiske nasjoner – hvor Indonesia er medlem, ønsker å bevege seg bort fra dollaren.
Under ASEN-toppmøtet tidligere i år ble det etablert konsensus om bruk av regionale valutaer i transaksjoner mellom de ti medlemslandene, med til sammen flere enn 600 millioner innbyggere og en økonomi som utgjør rundt 6,5 % av verdens samlede BNP. Ledende banker i ASEAN-regionen tar også sikte på å forenkle og fremme bruken av lokale valutaer.
Stabilitet og vekst
Etableringen av den indonesiske arbeidsgruppen antas å få flere snarlige konsekvenser. Blant annet venter man at rupiah-kursen vil bli langt mer stabil, at det bedrer mulighetene fr eksport, import og investeringer samt at det blir enklere å implementere QR-koder som kan brukes på tvers av landegrensene – slik at det lettere kan etableres digitale betalingssystemer som eliminerer behovet for veksling av valuta.
Utenfor ASEAN har Indonesia dessuten etablert avtaler om transaksjoner i lokal valuta med gigantene Japan og Kina, i tillegg til at de satser på å få til noe lignende med Singapore og Sør-Korea.
Irak med «Dollar-fatwa»
Irak går enda kraftigere til verks enn India og Indonesia. Landet er nykommere i den voksende avdollariseringstrenden, men kompenserer ettertrykkelig ved å rett og slett bannlyse bruk av dollar ved kontant-transaksjoner.
Nyhetsbyrået Reuters melder om at Irak fra 1. januar 2024 vil gjøre det umulig å gjøre kontantuttak i amerikanske dollar. Årlig importerer landet omkring 10 milliarder dollar fra New York Federal Reserve, og med den nye forordningen satses det på å halvere denne importen.
Kriminell valuta
Etter den amerikanske invasjonen av Irak i 2003 har dollaren vært det foretrukne betalingsmiddelet, med en mer utstrakt bruk enn landets egen valuta – dinar. Fra den irakiske sentralbanken hevdes det at dette er et tiltak for å bekjempe kriminalitet, ettersom mer enn 5 milliarder av de årlig importerte dollarene benyttes i forbindelse med kriminelle aktiviteter.
Det betyr ikke at all bruk av dollar blir forbudt. Man vil fremdeles kunne utføre transaksjoner i dollar og betale med kredittkort i amerikansk valuta, i tråd med offisielle irakiske kurser. Men dollaren som kontant betalingsmiddel skal det altså bli slutt på.
