oss 100 kroner!
Konferanse i Oslo 2. oktober og Stavanger 3. oktober. Hovedforedrag med Catherine Austin Fitts (USA).
Med Sentralbankers digitale valutaer (CBDC) får sentralbankene en betydelig økt kontroll over pengeoverføringer. Dette reiser bla. legitime spørsmål omkring personvern, individuelle rettigheter, frihet og potensielt misbruk i form av kontroll, overvåking og muligheter til å «programmere penger«. Vi står derfor overfor et svært viktig verdivalg.
Sparebank 1 SR Bank skriver på Linkedin:
“Om noen år kan vi ha digitale mynter som kan programmeres til å ha ulike egenskaper. De kan for eksempel ha en utløpsdato eller kun brukes til øremerkede formål. De kan også overføres direkte til mottaker når alle forhåndsdefinerte vilkår er oppfylt, uten bruk av mellomledd som banker og meglere.”
Sentralbankers digitale valutaer (CBDCs) fremstilles av World Economic Forum (WEF) som en aktuell løsning for verdensøkonomien og det finansielle systemet.
WEF er en sterk pådriver i globaliseringsprossen, i tett samarbeid med FN, WHO og EU. Ingen av disse organisasjonene er folkevalgte, men har likevel meget stor internasjonal innflytelse overfor både politikere, næringslivsledere og personer med stor makt i samfunnet.
I en reportasje i Kapital 3. desember 2021, kunne man lese at Sentralbanker verden over vurderer digitale løsninger for å møte morgendagens utfordringer. Blant dem er Norges Bank, som snart står overfor et veivalg som kan få store konsekvenser.
Ifølge informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge pågår det, litt under radaren for de fleste, en revolusjon i pengevesenet og betalingsinfrastrukturen. Dette er for viktig til å ikke snakke om, mener han.
“Dette er uhyggelig komplekst og har så stor innvirkning på så mange områder at man får litt pusteproblemer. Og jo mer man graver i materien, jo mer innser man at det er veldig mye man ikke forstår og mange sammenhenger man ikke helt klarer å gripe fatt i», sier Staavi til Kapital (Fordelene og ulempene med digitale sentralbankpenger | Kapital).
Nå, halvannet år etter reportasjen i Kapital, har mange av oss fremdeles en rekke spørsmål knyttet til CBDC. Eller er det slik at mange av oss ikke en gang aner hvilke prosesser som pågår og hvilke endringer som er på gang?
Forstår vi konsekvensene av å si “ja” til programmerbare penger som kan få utløpsdato? Kan vi risikere at politikere og myndigheter bestemmer hva “Hvermansen” kan bruke penger på og når disse kan brukes? Kan penger bli programmert som et ledd for å nå FN sine klimamål? Risikerer vi å våkne opp til en blå-mandag som er verre enn det vi erfarer med strømkablene til Europa (Acer avtalen)?
Spotlight-konferansen har invitert Catherine Austin Fitts til Oslo og Stavanger, henholdsvis 2. og 3. oktober. Med sin sterke bakgrunn innenfor bank og finans, samt hennes inngående kunnskap om CBDC, er hun sansynligvis en av få personer i verden som virkelig forstår hva dette dreier seg om.
Catherine Austin Fitts har bakgrunn fra det amerikanske finansmiljøet, bla. som administrerende direktør i Dillion, Read & Co (Wall Street). Hun har etablert og sluttet transaksjoner og investeringer for over 25 milliarder USD og har ledet en portefølje på ca 300 milliarder USD.
Austin Fitts har også arbeidet innenfor amerikansk embetsverk under presidentskapet til George H.W. Bush (den første Bush administrasjonen), der hun var assisterende sekretær for bolig og føderal boligkommissær i ”USA Department of Housing and Urban Development”. Hun var senere president for Hamilton Securities Group, Inc.
Hun har undersøkt, skrevet og kommentert teamatikk rundt offentlige utgifter og har satt søkelyset på flere tilfeller av statlig svindel.
Catherine Austin Fitts er nå president for Solari, Inc., utgiver av Solari-rapporten, og medlem av Solari Investment Screens, LLC. (tidligere Solari Investment Advisory Services, LLC.)
Austin Fitts har en BA fra University of Pennsylvania, en MBA fra Wharton School – og studerte mandarin-kinesisk ved det kinesiske universitetet i Hong Kong. Hun er en ettertraktet foredragsholder, har gitt utallige intervjuer, skriver og blogger for Solari-rapporten på www.solari.com
Kjell Erik Eilertsen vil innlede og være ordstyrer for konferansen. Med sin bakgrunn som både journalist og politiker, i tillegg til lang erfaring innenfor næringsliv og finans, vil han berike det hele med sine innspill og kommentarer.
Greg Baer, president og administrerende direktør i Bank Policy Institute (USA), advarte under et arrangement ved Cato Institute, om at CBDC betyr alt annet enn vanlig drift for finansinstitusjonene. Selv om CBDC kommer i forskjellige former, er det viktig å forstå at dette er direkte forpliktelser fra sentralbanken. (https://www.cato.org/commentary/introducing- cbdc-would-be-catastrophe-banking-system).
Hva er forskjellen på “bankpenger” og CBDC?
Når kontanter settes inn i det nåværende systemet, blir disse teknisk sett omdannet til en annen form for penger – kjent som «bankpenger». Dersom en CBDC skal eksistere i et parallelt system basert på blockchain teknologi, i en separat digital lommebok, vil en transformasjon til “bankpenger”- ikke finne sted. Man kan si at CBDC kan sammenlignes med kontanter som blir oppbevart i en bankboks. Banken vil kunne ta vare på kontoen, men de kan ikke uten videre røre det som er på konto siden de til syvende og sist oppbevarer penger på vegne av sentralbanken. CBDC er i tillegg programmerbare og kan ha utløpsdato.
I praksis betyr et slikt system at finansinstitusjoner ikke vil kunne bruke CBDC på samme måte som de bruker kontanter som settes inn på lønns- og sparekontoer i dagens system – og som gjør det mulig for banker å låne ut penger til bedrifter og individer. Dagens system som tillater banker å “trykke penger” basert på innskudd og utlån, er langt fra perfekt, men det gir bla. gode muligheter for utlån.
Fra et perspektiv hvor man primært går over til CBDC, vil banker i verste fall risikere at folk (og bedrifter) tar pengene ut av innskuddskontoer for å veksle dem over i CBDC. Da vil det være svært lite penger tilgjengelig for utlån. Det er også et spørsmål om bankene får lov til å låne ut penger i det hele tatt. Det kan hende at lån kun kan opprettes via sentralbanken og at det vil være svært begrenset med penger tilgjengelig for utlån. Dette vil kunne resultere i at svært få individer og bedrifter vil få innvilget lån.
Når finansinstitusjoner står overfor trusselen om å miste innskuddsfinansiering, vil de enten kunne skaffe midler i kapitalmarkeder (økt risiko og kostnad) eller øke rentene på innskuddskontoer – i et forsøk på å vinne tilbake tapte midler (til en økt kostnad). Begge deler vil sannsynligvis resultere i meget høye utlånsrenter for folk som ønsker å skaffe seg et hjem, en bil, eller til og med bare ta et forbrukslån for å klare seg gjennom en tøff periode.
I beste fall, vil folk rett og slett ikke bruke CBDC og beholde sine sparekontoer, dersom bankene får tillatelse til å opprettholde et system med “bankpenger” parallelt med CBDC.
Hva er veien videre?
Spotlight-konferansen vil oppfordre Norges Bank og politikere til å bli tydelige på hvorvidt og evntuelt når det planlegges å innføre CBDC i Norge. Det er på tide at det redegjøres for veien videre, slik at det blir kjent:
- Hvordan vil CBDC påvirke små og store banker, samt utlånspraksis?
- Hvilke muligheter gir CBDC for finansmarkedene?
- Hvilke muligheter vil CBDC kunne gi politikere og myndigheter?
- Vil CBDC gi mer makt og kontroll til sentralbankene på bekostning av personlig frihet?
- Hvordan kan vi bygge robuste samfunn som ikke er avhengige av sentralisert kontroll?
CBDC presenteres som en spennende og kanskje uunngåelig utvikling. Hva vil dette kunne bety for pengevesenet, og hvordan kan det påvirke deg, næringsliv og samfunnet ellers? Hvilke valg og alternativer står vi overfor? Kan dette være et av de viktigste verdivalg vi tar for denne og kommende generasjoner?
Dette er en god anledning til å forstå mer av de store økonomiske endringene som ligger foran oss. De kan bli store og betydelige.
Arrangør: Spotlight-konferansen er et initiativ fra en gruppe samfunnsengasjerte privatpersoner, i samarbeid med Binders initiativet og Children’s Health Defense (CHD) Sveits.
Oslo – 2.oktober 18.00-21.00
https://www.strawberry.no/hotell/norge/oslo/clarion-hotel-oslo/
Stavanger – 3.oktober – 18.00-21.00
https://www.strawberry.no/hotell/norge/stavanger/clarion-hotel-energy/
