AMS – Menneskerettsdomstolen sviktet: Klagen avslått

Det gikk som vi måtte frykte, men ikke håpet: Klagen over hvordan det norske rettsvesenet behandlet den såkalte “Halden-saken” om AMS-målerne og helsevirkninger – fikk ikke slippe til for behandling ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD).

Dermed er den lange vandringen gjennom rettsvesenet avsluttet – for denne gang. Den har gått fra tingretten i Halden via lagmannsretten i Oslo og til avslaget i Høyesterett, med klagen til EMD som endestasjon.

Det var Lorraine Schembri Orland (bildet), forøvrig første kvinne som er blitt dommer ved EMD, som tok beslutningen. 

Dermed blir dommen i Borgarting lagmannsrett stående. Hva er da vunnet, og hva er tapt gjennom de årene saken har tatt? Og hva gjør vi nå med denne helse- og miljøsaken?

Avslaget

Avslaget fra EMD er meget kort og består av en standardformulering. Du finner det HER, med min oversettelse til norsk.  Domstolen har svært mange saker og avslår godt over 90% av dem. At de har mye å gjøre, kan du til og med lese av skrivefeilene.

Advokat Hugo P. Matre har følgende kommentar:

“Den saksforberedende dommer ved Menneskerettighetsdomstolen (EMD) har avvist anken ved bruk av en standardtekst uten individuelle vurderinger. Det fremgår derved ikke av beslutningen hva hun har lagt vekt på.

EMD avviser rutinemessig saker som ikke fyller alle formelle krav. Det er ikke vist til noen formelle krav i avgjørelsen. Det kan derved legges til grunn at anken oppfyller de formelle krav. Derimot menes saksforberedende dommer at det ikke foreligger noen krenkelse av menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Uttrykket “The Court finds” viser at dette er den saksforberedende dommers personlige vurdering. Hun gir imidlertid ingen forklaring på hvorfor hun mener dette.”

Mulighetene for akkurat denne saken i rettsvesenet er dermed uttømt – med disse saksøkerne og denne argumentasjonen. Vi har kjørt den nedenfra og hele veien helt til topps – uten å få noe fullt gjennomslag for helserisikoen knyttet til AMS-målerne. Våre ekspertvitner i verdensklasse og vår dokumentasjon ble ikke en gang seriøst vurdert.

Domstolene stolte ganske enkelt på myndighetene og ville ikke en gang ha hjelp fra fagdommere – som om de på forhånd visste at innsigelsene mot målerne var “åpenbart grunnløse”.

For så lavt var beviskravet for at vår side skulle vinne saken. Siden 60 – 95% (alt etter skadeområde) av publiserte forskningsartikler på feltet siden 1990 finner virkninger som kan gi skade, skulle saken være opplagt – en “no-brainer”. Men slik gikk det ikke – heller ikke i EMD, selv ikke med upåklagelig  advokathjelp. Det kan virke som om domstolene “feiget ut”. De gikk utenom problemet de var invitert til å behandle.

Ikke bare vi som har nedlagt ufattelig mange timer i dette siden 2017, men også alle dere som har bidratt med store summer, har grunn til å være skuffet.

Alvorlige konsekvenser

Vi som har nærkontakt med dem som rammes, vi vet at svært mange har følt seg presset til å installere enda en kilde til stråling og skitten strøm i huset. Og fordi vi også kjenner så mye av forskningen på feltet og så mange av forskerne at vi kjenner deres tankesett, vet vi at dette er et grovt overgrep – uansett om det skjer i beste mening.

Vi vet også hvor ansvaret ligger når myndigheter og bransjen påstår at målerne ikke kan skade. Vi forstår at det er politiske behov, kunnskapsløshet, foreldet tenkning og sektorinteresser som gjør at vi ikke får gjennomslag – ennå. For folks tillit til vårt styresett er dette minst like skadelig som når politikere og deres nærstående jukser med aksjer, reiseregninger og bostedsadresser.

At innføringen av AMS-målere har skapt nye ofre, er det ingen tvil om. Vi vet også hvor alvorlig det kan være for dem som rammes, selv om folk flest tenker at det bare er tull og ikke kan angå dem: Vi kjenner folk som bruker nærmest all tid, all energi på å “søke dekning”, på å holde seg unna strålingskildene, etter at de gang på gang har opplevd at helsa svikter når de kommer for nære. I EU er det nå anslagsvis 25 millioner el-overfølsomme og andelen med akutte helseplager fra stråling og skitten strøm vokser i takt med stadig mer eksponering i dagliglivet.

Slik kan vi jo ikke ha det, og det har vært den enkle bakgrunnen for aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten!. 

Hva har vi oppnådd?

Når saken nå er kjørt helt til topps, er det på tide å se på hva vi har oppnådd, hva det har kostet, og hva vi nå kan gjøre. – Både  hva den enkelte for å verne seg selv, og hva vi sammen kan gjøre for å få gjennomslag lengre framme:

Borgarting lagmannsrett er nå øverste instans som har behandlet saken. Dommen derfra skaper ikke presedens, slik en dom i høyesterett gir. Men den er gjeldende lov og rett på området – helt til eventuelt en annen domstol kommer med en motstridende eller supplerende eller skjerpende kjennelse etter en ny rettssak. Slike nye rettssaker vil ganske sikkert komme – i Norge og i utlandet, for det er mange jurister i sving på feltet i mange land. Før eller siden vinner de fram.

Hva betyr så dommen i Borgarting lagmannsrett? Vi har innkassert noen store seire selv om saksøkerne tapte og vi måtte  ut med store beløp. Vi fått fastslått entydig at

1. 1. Leger har full rett til å skrive ut attester for fritak både fra mikrobølgesendere i AMS-målerne og for skitten strøm fra måleren, så lenge attesten utformes slik domstolen har angitt. Da rammes de ikke av Helsedirektoratets forsøk på å hindre slike attester. Oppskriften finner du HER.
2. 2. Nettselskapene har plikt til å gi fritak, ikke bare for fritak fra AMS-måleres mikrobølgesendere, men også fra den skitne strømmen som målerne skaper, når det er spesifisert i legeattesten.
3. 3. Det er nettselskapet som skal sørge for at måleren ikke sender mikrobølger og ikke tilfører skitten strøm når kunden har krav på fritak for dette. Enkelt sagt slår retten dermed fast at nettselskapet ikke kan plassere utstyr i sikringsskapet som påfører akutte helseproblemer som er symptomer på det som til daglig omtales som el-overfølsomhet.

At dette er blitt så klart slått fast, er ingen liten seier:

Gjennom de tre punktene over gir dommen i praksis en aksept for at stråling svakere enn grenseverdiene kan skape helseplager, og at el-overfølsomhet er en realitet, uansett hva man kaller det, og at når det gjelder AMS-målere skal slike plager utløse fritak for det man reagerer på – strålingen fra senderen eller fra skitten strøm.

Dette er nytt, det er viktig, og det kan spre seg til andre områder. Det skulle da også bare mangle at ikke en slik erkjennelse snart kom, nå etter at ekstra overfølsomhet for elektromagnetiske felt  har vært påvist gang på gang siden slutten av 1700-tallet i en strøm av forsknings- og andre rapporter. Det er på tide å erkjenne enkle fakta, selv om man ikke har en god biologisk forklaring på hvorfor det er slik, og selv om det er ubehagelig.

(Når saksøkerne likevel tapte, var det fordi domstolen mente det var klanderverdig at ikke alle hadde skaffet seg legeattester, og at de som hadde legeattester, hadde attester som ikke var tydelige nok. Dette var vi uenige i, og det var med i klagen til EMD.)

Gjennom hele prosessen siden 2017, da undertegnede for første gang begynte å forstå hva AMS-målerne kom til å bety, har støyen rundt målerne skapt folkeopplysning. Det er ganske sikkert rett at aldri har så mange i Norge visst så mye om menneskeskapte elektromagnetiske felt og deres helse- og miljøkonsekvenser som nå. Det er i stor grad en virkning av rettssakene rundt AMS-målerne, både “Halden-saken” og alle de andre som andre folk har stått for, og som har basert seg på kunnskapen som vokste fram.

Internasjonal oppmerksomhet

En annen og gunstig virkning er at saken og klagen til EMD er blitt kjent internasjonalt og kommentert blant jurister og miljøaktivister blant annet i Australia, Syd-Afrika, USA, Belgia, Sveits, Frankrike, Irland og Storbritannia. Klagen til EMD har havnet på ombudsmenns og politikeres bord i andre land og bidratt til å bringe helse- og miljøvirkningene fra AMS-målere fram i lyset.

Sentrale dokumentasjonssamlinger er blitt oversatt til engelsk, og er nå gratis tilgjengelige internasjonalt. Begeistrede tilbakemeldinger er mottatt både fra måletekniske konsulenter, fra jurister og fra aktivister. (Dette gjelder bøkene Smartmålerne, jussen og helsa og Smartmålerne, skitten strøm, pulser og helsa, som du kan laste ned på norsk HER.)

Ikke trengt inn hos nettselskapene

Nettselskapene nevner ikke de tre viktige punktene der saksøkerne vant fram i sine varselbrev til kundene: De er jo nettkundenes store seire som i sin konsekvens burde føre til at ikke en eneste trådløs AMS-måler burde finnes i noe hjem.

I stedet nevner nettselskapene bare den delen av dommen som bekrefter det vi jo har visst fra start og som Borgarting lagmannsrett bekreftet – at måleren er nettselskapets eiendom og at nettselskapet har rett til å få tilgang til måleren og til å skifte den ut.

Å bare ta med retten til å skifte ut målerne i varslene til kundene er ganske enkelt juks: For når det foreligger søknad med attester som gir rett til fritak fra mikrobølgesendere eller skitten strøm, gjelder ikke retten til å skifte ut til en måler som har slikt om bord.

Så én ting er å vinne i retten, en annen er å få partene til å følge dommen. Det gjør ikke nettselskapene. De gir riktignok lett fritak fra AMS, dvs. fra  radiosenderne, så sant det foreligger en attest. Men de aksepterer så langt ikke plikten som dommen pålegger dem til ikke å skape mer skitten strøm: Alle søknader om fritak for skitten strøm blir avslått.

Så nå er det dette, at nettselskapene ikke følger dommen fra lagmannsretten, som  styrer veien videre – sammen med avvisningen i Strasbourg:

Hva nå? Klage og utvide!

Fokus framover må være dommen i lagmannsretten: Den er gjeldende rett. Vi bør klage når gjeldende rett til fritak ikke respekteres.

Når nå et nettselskap ikke lever opp til dommen, kan man klage, først til selskapet, så videre oppover. (Se bloggpost 21.09.2023, som også inneholder en mal for klager.)

Det går derfor så raskt som praktisk mulig en klage fra de åtte saksøkerne til Elvia, for alle har fått avslag på sine søknader om fritak fra skitten strøm, selv om lagmannsrettens dom betyr at det skulle de hatt. Elvia gir ganske enkelt blaffen i denne delen av dommen.

Kommer man ikke noen vei med å klage over at nettselskapet ikke følger gjeldende rett, må man faktisk gå til ny sak mot nettselskapet. Resultatet kan da bli at en ny domstol kommer til en ny konklusjon: En ny domstol er ikke bundet av dommen fra Borgarting lagmannsrett, men kommer selvsagt til å skjele til den.

Om noen vil forsøke dette sporet, altså en ny rettssak, vil Vi tar AMS-målerne for retten! selvsagt hjelpe til med råd og dokumentasjon, men vi finner ikke at det er en rimelig strategi: Alle saker hittil er tapt på spørsmålet om helseinnvendinger, uten at de er blitt rimelig vurdert av retten: Vi skulle vunnet i alle instanser på at helseinnvendingene var “ikke åpenbart grunnløse”. Det har domstolene manøvrert seg utenom.

Bare skitten strøm gjenstår – og kan oftest løses teknisk

Siden det nå er lettere å få fritak fra AMS, dvs. mikrobølgesenderen, gjelder tvisten i realiteten nå bare skitten strøm:

Skitten strøm er et tema som er fremmed for de fleste og vanskelig å formidle til andre enn fagfolk. Framfor å gå til sak for å vinne fram, er det langt mindre risiko knyttet til å skaffe seg en filterløsning. EMF Consult AS videreutvikler nå en teknisk løsning som FELO – Foreningen for el-overfølsomme – tok fram og har installert hos en del personer. (Løsningen er basert på ferritter.)

Dette løsningen skal nå bli en standardisert løsning som er noenlunde rimelig og raskt kan monteres av lokal elektriker. (Se litt mer i bloggpost 21.09.2023.) Fordelen med denne løsningen er at den både “renser”/demper skitten strøm som kommer inn i huset, og fra selve måleren. Dermed reduseres også risikoen for interferens (samspill) med kilder i huset som kan gi ganske uforutsigbare plager.

Etter dommen er det riktignok nettselskapene som har plikt til å sørge for at måleren ikke sender skitten strøm inn i husets strømnett, men vinner vi ikke fram, er det bare å bite i det sure eplet og løse det selv.

Utvidet anvendelse

Vi bør også strekke til andre områder at Borgarting lagmannsrett gjør det så klart at har man helseplager som kan knyttes til “det som i dagligtale omtales som el-overfølsomhet”, har man krav på vern mot kildene for dette.

Dette er en de facto anerkjennelse av helseplager som skyldes “biologiske helsevirkninger”, altså virkninger som ikke fanges opp av dagens grenseverdier. Det er også en de facto anerkjennelse av at virkningene kan knyttes til kilden, hva enten fysisk eller psykisk eller begge deler slik Legehåndboka skriver, og at det legitimt tiltak å fjerne kilden. Dette siste er i strid med dagens anbefalinger fra Strålevern-kretser, fordi det kan få pasienten til å tro at man støtter pasientens innbilning om at strålingen er årsaken til plagen (FHI-rapport 2012:3 og andre kilder).

Så også her gir gjeldende rett fra Borgarting noe å bygge videre på.

Oppgjøret – Hva har dette kostet?

Regnskapets time nærmer seg. Vi skal få avsluttet regnskapet for hele prosessen i løpet av de nærmeste ukene – og kalle inn utestående tilsagn. Vi tror at vi har noenlunde dekning.

Først da ser vi den samlede sluttsummen på aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! som nå har pågått siden våren 2018.

Regnskapet vil bli tilgjengelig her på bloggen.

Fire punkter for videre arbeid

Fritak for mikrobølgene fra AMS-målere er nå lettere tilgjengelig for alle. Det er bare å ta lagmannsrettens oppskrift i bruk! At det fører til en ekstra avgift per år på kr. 1850 å ikke ha sender i måleren så lenge nettselskapene velger å ilegge den for å dra ut og kontrollavlese målere, er mange villige til å koste på seg.

Veien videre må være å skape mer forståelse for helse- og miljøskadene fra AMS-målere og andre digitale kilder, slik at vi får bremset ned og reversert utviklingen mot stadig større biologiske forstyrrelser fra menneskeskapte elektromagnetiske felt.

Her er fire punkter for alle engasjerte å orientere seg etter, både når det gjelder AMS-målere spesielt, og rent generelt:

1. 1. for den enkelte som har behov for det, å søke fritak for skitten strøm og klage over avslag, skritt for skritt helt til topps. Det sprer opplysning, skaper fellesskap og tvinger fram klargjøringer i forvaltningen.
2. 2. å vurdere en filterløsning for skitten strøm når den foreligger.
3. 3. å bidra til mer forståelse i samfunnet for betydningen av skitten strøm for helse og miljø
4. 4. fortsette internasjonalt samarbeid for å presse fram en endring.

Så er det bare å se framover…

Einar Flydal, den 22. september 2023

Denne teksten ble først publisert den 22.09.2023 på http://einarflydal.com