oss 100 kroner!
Norske soldater skal fortsatt fungere som vakt- og sikringspersonell ved den amerikanske basen Ain al-Assad i Irak. Slik opprettholder vi støtten til den amerikanske okkupasjonen av landet.
I begynnelsen av juli publiserte regjeringen en oversikt over Norges internasjonale «bidrag» i 2024. Med det menes hvor vi skal delta militært med norske soldater utenfor våre egne grenser. Som kjent har skiftende regjeringer de siste tjuefem årene prioritert krigsinnsats på fremmede lands territorium, heller enn å verne om vårt eget. Dette skal fortsette, lover Støre-regjeringen.
Norske regjeringer vil med slike «bidrag» vise seg som «en god alliert» av USA. Vi stiller opp om USA ber oss om det. Dette var hovedgrunnen til at vi kriget i Afghanistan skulder ved skulder med USA i 20 år. Glem alt pratet om menneskerettigheter og demokrati, dette er humanistisk glasur ment for å lure opinionen til å støtte den USA-ledede vestlige imperialismen.
Vi kan se nærmere på ett av disse «bidragene» regjeringen prioriterer neste år, nemlig deltagelsen i Operation Inherent Resolve (OIR) i Irak. Her vil regjeringen sende opptil 70 av Forsvarets personell. I tillegg skal «rådgivningsmisjonen» NATO Mission Iraq (NMI) videreføres med opptil 10 personer. Forsvarets spesialstyrkers trening og øving i Jordan skal også fortsette.
«Operation Inherent Resolve»
Operation Inherent Resolve (OIR) er det amerikanske militærets operative navn på den internasjonale militære intervensjonen mot Den islamske staten (IS). Det inkluderer militæroperasjoner i både Irak, Syria, og en nært beslektet kampanje i Libya. Den norske regjeringen vedtok 26. september 2014 at Norge skulle bidra militært i kampen mot IS i Irak, og i mai 2015 var soldater fra Telemark bataljon på plass. Oppdraget var den gang innenfor folkeretten, siden forespørselen om å utplassere soldater kom direkte fra den irakiske regjeringen.
Fra 2016–2017 var vi også militært involvert i et utvidet OIR i Syria. Dette ble bestemt i et lukket møte i Stortingets utvidede forsvars- og utenrikskomité i juni 2016. Fra baser i Jordan skulle norske spesialstyrker trene og rådgi syriske opprørsgrupper som angivelig kjempet mot IS. Men problemet er at i Syria anser regjeringen OIR for en ulovlig innblanding i landets indre anliggender. Dette «bidraget» har dermed hele tiden vært i strid med folkeretten.
Syrerne som Norge trente skulle settes inn i kampen mot IS og ikke krige mot syriske myndigheter. Før nordmennene ankom hadde de allerede fått opplæring og blitt utstyrt med avanserte våpen av CIA. Det som senere skjedde var at den syriske militsen som fikk opplæring av norske spesialsoldater raskt ble omgruppert. Ingenting tyder på at de brukte våpnene og treningen til å bekjempe IS. Mest sannsynlig ble syrerne en del av den amerikanske proxy-hæren, som i strid med folkeretten førte krig mot Syrias lovlige regjering.
I oktober 2017 ble IS-kontrollerte områder i Irak frigjort, og i mars 2019 var IS-kalifatet i Syria også historie. Likevel fortsetter OIR.
Iraks regjering ba utenlandske soldater forlate landet
5. januar 2020 vedtok den irakiske nasjonalforsamlingen å be regjeringen om å avbryte sin forespørsel om hjelp fra den internasjonale koalisjonen. Statsminister Adel Abdul-Mahdi sa at det er behov for umiddelbare tiltak for å få utenlandske styrker raskest mulig ut av landet.
Vedtaket ble gjort to dager etter likvideringen av den iranske generalen Qasem Soleimani og hans følge, ved den internasjonale flyplassen i Bagdad. Disse dronedrapene var ren statsterrorisme i amerikansk regi. FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnes Callamard, var raskt ute og kalte likvidasjonene «ulovlig» og et brudd på folkeretten.
Irakerne tok til gaten og krevde at både USA og Iran skulle slutte å intervenere i irakiske forhold, og fryktet at landet skulle bli skueplass for en proxy-krig mellom de to fiendene.
Etter vedtaket stanset USA og deres allierte alle anti-IS operasjoner i Irak. Det amerikanske utenriksdepartementet avviste imidlertid parlamentets anmodning om at amerikanske soldater skulle forlate landet. Men folkeretten var klar: Hvis ikke USA og de andre utenlandske troppene forlot Irak deltok vi i en ulovlig okkupasjon.
Statsminister Abdul-Mahdi trakk seg i desember 2020, etter landsomfattende protester mot myndighetene. Iraks nåværende regjering er svak og har nok med å styre landets daglige anliggender. Den juridiske statusen til amerikanske (og norske) tropper i Irak er i beste fall uklar.
Norge skal beskytte okkupanten USA i Irak
Sammen med amerikanske styrker skal det norske «bidraget» altså sørge for vakthold og sikring av flybasen Ain al-Asad. Fra denne flybasen opererer USA sin luftstyrke, som også regelmessig intervenerer i syrisk luftrom, noe som jevnlig rapporteres i norske medier.
Nylig kunne vi lese at russiske jagerfly for sjette gang i juli måned fløy «svært nær en amerikansk drone over Syria». Det er fascinerende å se vinklingen på slike oppslag i norske medier, som fremstiller saken som om det er russiske fly som opptrer uansvarlig og ulovlig. Realiteten er den motsatte. Russland opererer innenfor folkeretten, og er invitert av syriske myndigheter til å bistå landet militært, bl.a. mot slike provokasjoner som USA bedriver. USA okkuperer store deler av Syrias oljerike territorium, sammen med kurdiske separatister.
Ved å sende soldater til Irak «bidrar» Norge ikke bare til den fortsatte amerikanske okkupasjonen, indirekte støtter vi også USAs ran av Syrias olje.
Relaterte saker:
– Norsk okkupasjon av Irak #2?
– Hva skjedde med Norges syriske milits?
– BT hyller ulovlig likvidasjon
Denne artikkelen ble publisert av Spartakus.
