Hver tredje kilowatt som leveres til strømkunder i Frankrike er produsert av uran fra Niger. Men Niger er strategisk viktig for Europa av mange grunner, også gassforsyninger. Etter at USA med norsk hjelp sprengte Nord Stream-rørledningene fra Russland er Europa i en mer og mer desperat krise. Derfor håper maktsentrene på at blant annet Trans-Saharan gas pipeline skal bringe mer balanse i regnskapet. Det er en planlagt rørledning som bygges for å føre gass fra feltene utenfor kysten av Nigeria gjennom Niger og Algerie til Europa.
Det er lagt opp til investeringer på 13 milliarder dollar i prosjektet og målet er at rørledningen skal føre 30 milliarder kubikkmeter gass til Europa. Avtalen om prosjektet ble inngått mellom Nigeria, Niger og Algerie i 2022, men nå skriver oilprice.com at kuppet i Niger kan stanse prosjektet.
Dette gjør at USA og Brussel har enda en grunn, sett fra sitt perspektiv, til å sørge for av ECOWAS styrter kuppregjeringa i Niamey.
Niger er naturligvis ikke imot å bidra til oljeeksport, men som for alt annet, handler det om til hvilken pris og til hvilke vilkår.
Niger er fra naturens side et svært rikt land, og ved siden av uran eksporterer det gull, men svært lite av verdiene blir landets innbyggere til del. Derfor er det ikke overraskende at militærjuntaen i Niger vil ønske å se på vilkårene for avtalen på nytt.
For å gjøre situasjonen enda mer pikant må det føyes til at både Russland og Kina er involvert i samtaler om å utvikle blant annet energiinfrastrukturen i regionen.
Kina er Algeries største handelspartner og en storinvestor i Nigeria. Algerie har avtalt med Kina å samordne seg med Kinas Belt and Road Initiative. Også Marokko og Libya inngår i disse planene, blant annet gjennom East-West Highway som forbinder Marokko, Algerie og Libya. Kina bygger ogsåå Algeries djuppvannshavn i El Hamdania, noe som vil øke landets handelskapasitet betydelig.
Inn i regnestykket kommer også Russland. Etter at krisa i Niger brøt ut reiste Algeries hærsjef til Moskva for å ha samtaler med Russlands forsvarsminister Sergej Sjoigu, og der fikk han løfter om hjelp til å øke landets militære kapasitet.
Russland er også interessert i å være med på utviklinga av infrastrukturen for gassleveranser i Vest-Afrika.
Vi ECOWAS invadere Niger
Washington og Paris presser på for en afrikansk, det vil si nigeriansk invasjon i Niger via ECOWAS. Den tidsfristen ECOWAS hadde satt for at Nigers militærregjering skulle fratre utløp 6. august, og i Niger forbereder man seg på en eventuell invasjon fra nabolandet. Les Niger: Peoples’ Movements Urge against Imperialist Intervention.
Militært skulle Nigeria med sin store og velutstyrte hær og med støtte fra USA, Frankrike og EU være i stand til å rulle over Niger. Men i krig er ingenting sikkert. Det er stor motstand i Nigeria mot krig, både fra befolkninga, fra senatorene og fra de sju muslimske delstatene som grenser til Niger. Også fra delstaten Biafra i Nigeria meldes det om støtte til Niger.
Det spiller også en rolle at ECOWAS ikke egentlig er noen militærallianse, men en økonomisk samarbeidsorganisasjon, og at den derfor også kan få uventede problemer med en militær intervensjon. Og i Nigeria advares det mot at en intervensjon i Niger vil slå tilbake på Nigeria og destabilisere den nordlige delen av landet.
Det handler om Afrikas motstand mot imperialismen
Afrika har blitt mer sjølsikkert i det siste, ikke minst på grunn av krigen i Ukraina. Mange politiske ledere på kontinentet ser at stedfortrederkrigen mellom Vesten og Russland åpner et rom der Afrika kan sikre sine interesser og kaste av seg åket fra kolonitida som fortsatt holder store deler av dette rike kontinentet nede i fattigdom. Bistanden som Vesten og ikke minst Norge er så stolte av gjør ingenting for å frigjøre Afrika. Den er bare et redskap i den imperialistiske plyndringa av Afrikas enorme naturressurser. Kuppregjeringene i Mali, Burkina Faso og Niger har proklamert at de nå vil ha en slutt på dette.
