oss 100 kroner!
The Word Veterans Federation
De virkelige ofrene for den russisk-ukrainske krigen er sivilbefolkningen i alle de krigsherjede regioner. Vi er vitne til en stadig økende brutalisering av krigen, hvor det angripes sivil infrastruktur i massivitet som ødelegger levebrødet til befolkningen i regionene, nå og i framtiden.
Atomtrussel
Bare i løpet av de siste ukene har vi sett demningen og vannkraftverket ved Kachowka ødelagt, med enorme flommer på begge sider av frontlinjen. Med ødeleggelsen av demningen ble den vanlige tilførselen av ferskvann til nærområdet samt på Krim massivt redusert. Til og med kjølevannsforsyningen til atomkraftverket i Zaporozhye er i fare. Samtidig foregår det kamper i nærheten av selve atomkraftverket, som utgjør en generell trussel om en atomkatastrofe på størrelse med Tsjernobyl. Angrep på sivil infrastruktur, som de mange angrepene som for eksempel på Kerch-brua eller havneanleggene i Odessa, viser også at målene for den militære konflikten for lengst har forlatt strategiske militære beslutninger.
Atomanrikede prosjektiler
Man bør følge med stor bekymring på bruken av ammunisjon som på sikt ødelegger livsgrunnlaget for alle mennesker i denne regionen. Dette inkluderer Storbritannias forsyning av urananrikede prosjektiler til Ukraina, som skal ha høyere penetreringskraft. Det er kjent at bruk av slik ammunisjon betyr forurensning av selve kampsonen i flere tiår. Hvorvidt «frigjøring» av et område kan oppnås med disse våpnene er mer enn tvilsomt. Det som imidlertid er sikkert, er at mennesker i denne regionen må leve med trusler på liv og helse i uoverskuelig framtid, uavhengig av hvem som har tatt overtaket i den militære konflikten. Det samme gjelder massiv bruk av booby-feller og miner enten ved tilbaketrekning av egne tropper eller ved sikring av forsvarslinjer. Landminer ble allerede fordelt ukontrollert av vannmassene under flommen da demningen ble ødelagt. Vi vet fra tidligere kriger i alle deler av verden at landminer er en av de langsiktige konsekvensene av krig for sivile selv etter at kampene er avsluttet.
Klasebomber
Det samme gjelder den siste eskaleringen, nemlig tilførsel og bruk av klasebomber/klaseammunisjon, en type våpen som på grunn av sine særlig ødeleggende virkninger på sivile ble internasjonalt forbudt av «Oslo-avtalen» i 2010 etter år med FNs innsats. Avtalen, initiert av FN, forbyr bruk, utvikling, produksjon, anskaffelse, lagring og overføring av slik ammunisjon. Så langt har 123 stater, det vil si flertallet av verdens stater, sluttet seg til avtalen. Etter at Russland har benyttet klasebomber har nå USA, som heller ikke har sluttet seg til «Oslo-avtalen», levert klasebomber til Ukraina, som ifølge amerikanske medieoppslag allerede har blitt brukt på slagmarken. Flere organisasjoner, som Norsk Folkehjelp og Røde Kors, kritiserer USA og ber Norge om å ta avstand. Norge som hadde hjemmebane for en avtale om forbud av klasebomber i «Oslo-avtalen» sitter nå relativt rolig i båten uten store protester fra styrende myndigheter. NRK-journalist Hege Moe Eriksen uttalte 9. juli 2023: «Utenriksminister Anniken Huitfeldt vil ikke kritisere USA for å sende klasevåpen til Ukraina, eller Ukraina for å bruke dem».
Enorme sivile tap?
I tillegg til FN har regjeringene i Kambodsja og Laos uttalt seg mot bruken av klasebomber. Disse to landene lider faktisk spesielt av denne lumske typen våpen til i dag. Av de minst 23.768 sivile ofrene som er registrert over hele verden de siste tiårene, står en uforholdsmessig stor andel av disse to landene, som ble dekket med et veritabelt teppe av bomber av amerikanske styrker under Vietnamkrigen. Kambodsja selv snakker om rundt 20.000 sivile tap fra landminer og klasebomber siden slutten av 1970-tallet, og det er liknende tall fra Laos. Den ikke-statlige organisasjonen «Handicap International», som er dedikert til kampen mot denne typen våpen, antar at antallet urapporterte saker er høyere. I de rundt 60 landene og territoriene der klaseammunisjon har blitt brukt, er antallet sivile ofre anslått til mellom 56.500 og 100.000. Spesielt skremmende er det ved siden av at selv undertegnende stater av «Oslo-avtalen» som Forbundsrepublikken Tyskland mener å måtte rettferdiggjøre bruken av disse våpnene med så store konsekvenser for sivilbefolkningen. Dette for i stedet for å presse på alle diplomatiske måter for en slutt på krigen og dens brutalisering.
Vi i The World Veterans Federation gjentar derfor kravet om at alle stater og institusjoner som er involvert i denne krigen, må bidra til at det så raskt som mulig avtales en våpenhvile og at en ytterligere opptrapping på bekostning av sivilbefolkningen i alle krigsregioner må stanses.
Våpen skaper ikke fred!
Forhandlinger er mer nødvendig enn noen gang!
Dan-Viggo Bergtun er Honorary President i The World Veterans Federation, som knytter sammen over 60 millioner veteraner fra 142 land i arbeid for fred og velbefinnende for veteraner som har vært involvert i kriger og konflikter. Foto: Privat
