oss 100 kroner!
– Tre energimakter ved Persiabukta har blitt med i BRICS.
Samarbeidslandene i BRICS (også kalt BRIKS på norsk) har store geopolitiske ambisjoner. Dette kom tydelig til uttrykk gjennom deres innlemmelse av tre land fra området omkring Persiabukta. De tre landene er Iran, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, noe som styrker anstrengelsene for å skape en samlet motvekt til den oljemettede amerikanske dollaren.
BRICS-toppmøtet i Johannesburg 22. til 24. august var sentrert rundt et viktig tema, nemlig innlemmelsen av seks nye medlemsland. Dette er en stor begivenhet i seg selv, og den underbygger voksende gruppens ambisjoner om global multipolaritet og mer rettferdig internasjonal handel, samt en finansiell struktur som legger bedre til rette for økonomisk vekst. Etableringen av en ny valuta som en konkurrent til den dominerende dollaren er blant gruppens sentrale mål.
Johannesburg II
Toppmøtet ble avsluttet med stadfestelsen av Johannesburg II-erklæringen, et dokument som fastslår at utvidelsen med seks nye land bygger på en «enighet om prinsippene, standardene, kriteriene og prosedyrene bak utvidelsesprosessen til BRICS».
BRICS-landene omfattet fra før av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Denne usedvanlig folkerike kvintetten har nå fått selskap av Argentina, Egypt og Etiopia – og som nevnt ovenfor, Iran, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.
BRICS bygger på en dyptgående felles forståelse mellom Russland og Kina. Samtidig demonstrerer utvalget av land tydelig at dette er en ikke-vestlig økonomisk allianse i vekst. Gruppen tillegger Afrika og Persiabuktregionen stor betydning, og de eldgamle rikene Egypt og Etiopia er tiltenkt posisjoner som hjørnestener i dette samarbeidet.
Vennskapsbånd i Putins fravær
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov stilte som vikar for president Putin, og han kunne i etterkant av erklæringen avsløre at enigheten var oppnådd gjennom «livlige diskusjoner» og seriøse vurderinger:
«Kandidatenes tyngde, betydning og internasjonale status var de viktigste faktorene for oss. Det er vår felles oppfatning at vi må rekruttere likesinnede land til våre rekker, som tror på en multipolar verdensorden og behovet for mer demokrati og rettferdighet i internasjonale relasjoner. Vi trenger dem som støtter en større rolle for det globale sør i global styring. Seks land hvis opptak ble kunngjort i dag oppfyller fullt ut disse kriteriene.»
Utvidelsen av BRICS var ventet å bli en kontroversiell affære, men gruppen av land opptrådte forbausende samlet. Det største overraskelseselementet var at India plutselig fremsto i en pådriverrolle. Dette bedrer samarbeidsklimaet mellom India og Kina, og isen ble brutt mellom president Xi Jinping og statsminister Narendra Modi.
Lavrovs sjakktrekk
Med alt snakket om Asia og Afrika kunne Brasil virke merkelig alene, men nå har de fått selskap av en sterk nabo, nemlig Argentina. Kina var på sin side ivrige etter å innlemme Etiopia, mens Russland ivret for å få Egypt med i gruppen. India har allerede et godt forhold til alle nykommerne.
Med så mange forskjelligartede land kunne det diplomatiske spillet for å oppnå enighet bli krevende. Dette ser Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ut til å ha mestret med glans, gjennom å legge det strategiske grunnlaget for utvidelsen av BRICS.
Etter krigsutbruddet i Ukraina i februar 2022 har Lavrov besøkt Sør-Afrikas hovedstad Pretoria hele fire ganger. Sør-Afrika har gjennomført en felles militærøvelse med Russland, og landets president Cyril Ramaphosa har besøkt Moskva to ganger så langt i år. Om Russland virker isolert betraktet med vestlige briller, er virkeligheten en annen i store deler av verden. Sør-Afrika er blant russernes sterkeste kort på veien bort fra ensomhet og isolasjon.
Løsrivelse og brobygging
Årets BRICS-utvidelse har et spesielt særtrekk. Tre av verdens supermakter innenfor energiproduksjon er tatt inn i varmen. Dette understreker Putins oppfatning av at verdensøkonomien, og det gjelder også vesten, ikke kan ha en effektiv og kostnadsbesparende industriell produksjon uten bruk av hydrokarboner.
Russland og Saudi-Arabia står sammen for kvartparten av verdens oljeproduksjon, mens Russland og Iran har henholdsvis de største og de nest største gassreservene i verden. Krigen i Ukraina har om ikke annet demonstrert at det ikke er enkelt å underkue ressursrike stater.
Under den kalde krigen hadde slike stater et meget begrenset handlingsrom på grunn av de fastlåste maktposisjonene. Siden har styrkeforholdet endret seg dramatisk, særlig etter at den USA-dominerte perioden som etterfulgte den kalde krigen faset ut. Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater er ypperlige eksempler på dette. Begge landene har i flere tiår vært nære allierte av USA, før de nå utvider sine nære internasjonale forbindelser til også å omfatte Washingtons erkefiender Kina og Russland. Iran har lenge vært ute i vestens kulde, men har nå funnet seg en plass i varmen i Moskva og Beijing.
Et grunnlag for dollarens undergang
De tre nevnte oljegigantene rundt Persiabukta har et interessant fellestrekk, nemlig at de er innstilt på handel i andre valutaer enn den amerikanske dollaren. De kan ha blitt styrket i sin oppfatning etter at USA beslagla hundrevis av milliarder dollar av Russlands reserver. Dette sendte sjokkbølger gjennom de dollarstinne oljestatene i Midtøsten.
Det man ser kimen til, er det man kan kalle en «avdollarisering» av verdensøkonomien, en utvikling som er «ustoppelig» ifølge Kreml-talsmannen Dmitrij Peskov. Bruken av nasjonale valutaer øker, og denne praksisen blir også stadig mer utbredt i land som ikke er underlagt sanksjoner, ifølge Peskov. Eksempelvis ble De forente arabiske emirater og India i sommer enige om å handle i indiske rupi, og gjennomføringen av denne typen transaksjoner er allerede i gang. Den bilaterale handelen mellom disse to landene var i 2022 på hele 84,5 milliarder dollar.
Mye tyder på at muligheten for å etablere en felles BRICS-valuta ble diskutert i Johannesburg nå i august. Vladimir Putin uttalte i denne forbindelse blant annet at «en felles oppgjørsvaluta fortjener vår oppmerksomhet». Dette er en krevende oppgave, men det skal tydeligvis ikke stå på viljen.
Dette emnet vil med all sannsynlighet prege de berammede BRICS-toppmøtene i 2024 og 2025, med henholdsvis Russland og Brasil som vertskap. Begge disse medlemslandene går inn for en felles valuta. Med de nevnte oljenasjonene fra Persiabukta på laget kan BRICS 2023 bli en viktig milepæl på veien mot avskaffelsen av dollarens internasjonale maktmonopol. Dette åpner for en multipolar verden der USAs sentralbank har langt mindre innflytelse.
Styrkingen av det globale sør
En begrunnelse for innlemmelsen av de tre oljerike statene – sammen med Egypt og Etiopia – kan også være ønsket om en sterkere forbindelse til det afrikanske kontinentet. Afrika ser ut til å gjennomgå en historisk økonomisk transformasjon. Innen 2050 anslås kontinentets samlede produksjonskostnader å passere 1 billion amerikanske dollar. Dette byr på store muligheter for internasjonale virksomheter.
På veien dit på forbindelseslinjene innenfor Afrika styrkes og effektiviseres. Russland håper å kunne knytte Persiabukt-regionen til INSTC – den internasjonale nord/sør-transportkorridoren til Afrika og forlenge det til de afrikanske markedene. INSTC er et 7200 kilometer langt, flermodalt fraktnettverk for skipsfart, jernbane og veitransport.
Moskva er i samtaler med Kairo om etableringen av en egen økonomisk sone i nærheten av Suezkanalen, mens Saudi-Arabia utvider et omfattende jernbanenettverk som forbinder nord og sør. Dessuten planlegger de i likhet med emiratene å utvikle en rekke havner langs den langstrakte kystlinjen.
Kontroversiell utvidelse?
Er BRICS blitt fulltallige nå som de har 11 spillere på banen, der seks av dem, alle med stor innflytelse i sine nærområder, nærmest over natten kom spankulerende inn på en rød løper? De seks nykommerne blir fullverdige BRICS-medlemmer 1. januar 2024, i en prosess som fullstendig manglet den langtrukne drakampen man er vant til fra eksempelvis EU.
Bakgrunnen for den tilsynelatende hastverkspregede innlemmelsen av de nye, håndplukkede medlemslandene er blant annet grundige forberedelser og samtaler i det stille mellom Kina og Russland. Utviklingen passer Russland som hånd i hanske. BRICS-utviklingen underminerer det vestlige handelshegemoniet som har vedvart i århundrer, en tilstand der vestlige land har beriket seg på bekostning av resten av verden. Om ikke vesten viser seg tilpasningsdyktige til den nye virkeligheten som er under oppseiling, kan setene for fordums allmakt forvitre og smuldre opp. Europa ligger an til å måtte stake ut sin egen kurs, der man i valget mellom flere hester må satse på flere av dem.
Kan man utelukke flere utvidelser av BRICS de kommende årene?
Uværsskyer i horisonten
Hva innebærer egentlig utvidelsen av BRICS? Iran arver to nære allierte fra erkefienden USA – altså Saudi-Arabia og emiratene. Dette gir dem et større handlingsrom – også overfor Washington. Dette kan de komme til å utnytte.
Utvidelsen gjør dessuten slutt på den historiske vestlige dominansen over Vest-Asia, noe som i seg selv innebærer en forskyvning av den etablerte verdensordenen. Med Kina bak roret og russisk bjørnekraft i maskinrommet ser meglingen i konflikten mellom Iran og Saudi-Arabia til å kunne gi resultater. Det gjør vestens velprøvde splitt-og-hersk-strategien mindre anvendbar. Dermed oppstår det også regionale maktforskyvninger som Tyrkia og Israel blir nødt til å forholde seg til.
Avdollariseringen av verdensøkonomien har vært som et Soria Moria slott, et vagt og tindrende løfte like bakenfor horisonten. Nå vil denne utviklingen kunne skyte fart, noe Putin advarte USAs president Joe Biden om da de «drakoniske» sanksjonene ble innført. Russland ble blant annet utestengt fra betalingssystemet Swift, og Putin advarte om at USA på sikt ville måtte «betale en høy pris».
I det internasjonale handelssystemet har dette allerede begynt å gi utslag. I den forestående konfrontasjonen med flertallet av verdens befolkning kan ikke vesten gå seirende ut – i hvert fall ikke alene. For USAs del går veien til et langsiktig samarbeid med verdens største økonomier gjennom forsoning med Moskva og Beijing. Denne krysningen av en kamel og en kjempekaktus blir tung å svelge for amerikanerne.
USAs stedfortredere?
Den største utfordringen på veien er nok krigen i Ukraina. Den ukrainske kampen foregår med museskritt og medfører en enorm ressursbruk. Det mange oppfatter som en stedfortrederkrig med NATO ved roret, krever tunge økonomiske løft for USA og er kontroversiell internt i landet. Landet bidrar dessuten til den økende spenningen mellom Kina og Taiwan.
USAs påkrevede vandring bort fra det etablerte, militariserte verdensbildet vil på sikt få konsekvenser for allianseforholdet til andre vestlige land. Den ukrainske hengemyra vil dessuten påvirke Joe Bidens forsøk på gjenvalg og selve klimaet i det kommende amerikanske presidentvalget.
Den etablerte, vestlige tankegangen er seiglivet, og dette vil gi turbulente tider fremover. Innflytelsesrike interessegrupper i USA og Europa vil trolig anstrenge seg for å bremse historiens marsj mot en ny orden. Dette blir vanskeligere hvis BRICS holder den kursen som nå er satt.
Denne artikkelen ble først publisert av The Cradle:
