Aftenposten: De fikk milliarder i norsk uhjelp. Nå fester de med Putin.

0
Russia-Africa Summit

Aftenposten har omtalt toppmøtet mellom Russland og Afrika i St. Petersburg:

17 afrikanske statsledere har de siste to dagene festet med Russlands president Vladimir Putin i St. Petersburg. Flere tusen deltagere fra Afrika strømmet til Putins hjemby. Forretningsfolk og byråkrater fra 49 av 54 afrikanske land svarte ja på Putins invitasjon, hevdet russiske medier.

Afrikanske land som har valgt ikke å kritisere krigen, har mottatt omlag 40 milliarder kroner i norsk bistand de siste ti årene.

Aftenposten: Slik prøvde Putin å vinne Afrikas støtte

Onsdag lovet han 50.000 tonn gratis korn til Burkina Faso, Zimbabwe, Mali, Somalia, Eritrea og Den sentralafrikanske republikk. Torsdag kom flere løfter:

  • Putin lovet at Russland vil støtte at afrikanske land får mer makt og stemmeinnflytelse i G20 og FN.
  • Han minnet om at Russland har avskrevet 23 milliarder dollar i gjeld til afrikanske land.
  • I tillegg ga han 900 millioner kroner i ekstra bistand.
  • Han skrøt også av at Russland har økt eksporten av korn kraftig, fra 6 millioner tonn i fjor til 10 millioner hittil i år.
  • I tillegg åpner Russland flere nye ambassader og «russiske hus», som skal spre russisk kultur.

Aftenposten mener mye gikk galt

«I virkeligheten gikk mye galt før festen hadde startet.

  • At bare 17 afrikanske statsledere dukket opp, er langt mindre enn ventet. Forrige gang Putin åpnet dørene i 2019, deltok 43 afrikanske statsledere.
  • På forhånd hadde Sør-Afrika gjort det klart at Putin ikke kan komme til det neste Brics-toppmøtet i Johannesburg. Årsaken er at landet er forpliktet til å arrestere ham.
  • Ny bistand på 700 millioner kroner som Putin lovet, er småpenger sammenlignet hva for eksempel Norge gir Afrika. I 2022 ga Norge 7,8 milliarder kroner i øremerket bistand til Afrika.
  • Noen dager tidligere blokkerte Putin den viktige kornavtalen. Etter Russlands invasjon i fjor, har matvareprisen gjort et kraftig byks.»

Med feil fokus mister Aftenposten poenget

Vi skal ikke ta stilling til om det er mye eller lite med 17 statsledere på møte i Russland på et tidspunkt da Vesten sier at ingen bør møte Putin og den russiske ledelsen. Men 49 av 54 land må sies å være ganske mye.

Det er likevel ikke hovedpoenget. Ved å være så nærsynt fokusert på å finne svakheter på russisk side og frata landet gleden av en eventuell suksess, gjør Per Anders Johansen, som slett ikke er noen dårlig journalist, at han mister hovedpoenget.

Det som skjer utenfor fokuset til norske medier er at Ukrainakrigen er blitt en mulighet for Afrika til å frigjøre seg fra Vestens jerngrep. Afrikanske land ønsker å bli behandlet som likeverdig. Det gjør ikke Vesten, men det gjør Russland.

Og enda viktigere: Det at Vesten nå bruker så enormt mye ressurser på forsøket på å ødelegge Russland gjør at Afrika får et pusterom og kan samle seg om å rive over de kjettingene som har holdt kontinentet nede i en helt uproporsjonal fattigdom.

Dette ser vi i Afrikas omfavning av BRICS og av silkeveibeltet og vi ser det i at de tidligere franske koloniene samler seg om å kaste ut Frankrike og forsvare Niger. Vi ser det også i den avdollariseringa som foregår i Afrika. Dette skaper også en ny afrikansk stolthet. «Vi vil ikke ha pengene deres. Gi dem heller til husløse amerikanere,» sa kupplederen i Niger. Slik er de nye tonene i Afrika.

Afrika er verdens mest ressusrsrike kontinent, men det er også det fattigste. Det er et kontinent med en ung befolkning som øker raskt. Prognosene sier at Afrika i 2050 vil ha en fjerdedel av jordas befolkning og i 2100 4,3 milliarder mennesker.

Dette veldige kontinentet ser ut til å ha funnet sin besøkelsestid, og for dem er krigen mellom Vesten og Russland en gylden anledning.

Forrige artikkelLærdommer fra Korea-krigen
Neste artikkelGonzalo Lira på rømmen fra Ukraina
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).