Reuters fungerte som en kanal for det britiske utenriksdepartementet for i det skjulte å finansiere et egyptisk mediekanal som krevde landets første demokratisk valgte leder måtte styrtes, viser lekkede dokumenter.
Fra The Grayzone.
3. juli i år markerer 10-årsjubileet for den egyptiske hærsjefen general Abdel Fattah Sisis voldelige maktovertakelse i Kairo. Den første demokratisk valgte lederen i 5000 år med egyptisk historie, Mohamed Morsi, ble feid fra vervet, hans støttespillere ble massakrert i hundrevis, og han døde til slutt i fengsel. Med støtte fra USA og Storbritannia reverserte Sisi raskt eventuelle foreløpige demokratiske gevinster som ble oppnådd under landets korte, vanskelige overgang fra styret til den mangeårige vestligstøttede autokraten Hosni Mubarak.
I tiåret siden Sisis kupp har regjeringen hans systematisk knust motstanden mot hans styre. Politiske partier og kritiske medier har blitt masseforbudt, aktivister, journalister og sivilsamfunnsaktører trakassert, forsvunnet, torturert og fengslet, og fengsler forvandlet til arenaer for systemisk seksuell vold og andre grufulle overgrep. Det anslås at halvparten av Egypts 120.000 innsatte er for tiden fengslet av politiske årsaker, en av de høyeste ratene i verden.
Omstendighetene rundt Morsis tvangsutkastelse fra embetet, og Egypts regresjon til et av de mest undertrykkende landene på jorden under Sisis styre, har vært godt dokumentert, til tross for at mange frivillige organisasjoner og nyhetsmedier har flyktet fra landet gjennom årene . Likevel er det en avgjørende komponent i den historiske opptegnelsen som ikke har blitt avslørt før nå.
Lekkede dokumenter gjennomgått av The Grayzone avslører at mediegiganten Reuters jobbet tett med det britiske utenriksdepartementet for å drive fram de skjebnesvangre hendelsene 3. juli 2013. Det som følger er historien om hvordan Kairos første demokratisk valgte regjering i historien ble undergravd, Sisis blodige kupp ble hvitkalket, og militæret konsoliderte seg i maktposisjon gjennom skjult propaganda finansiert i hemmelighet av London.
Britiske spioner inngår hemmelig avtale med Reuters
I kjølvannet av Egypts revolusjon i februar 2011 hersket kaos uhemmet. Hvilken vei landet skulle gå, om og når frie valg endelig ville bli holdt, og i så fall hvem som skulle bli betrodd av offentligheten å styre Kairo fremover, var langt fra klart.
Protester i stor skala mot den midlertidige militæradministrasjonen etter Mubaraks avgang var en nesten daglig begivenhet, i likhet med voldelige og noen ganger dødelige sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker. Underveis ransaket demonstranter og okkuperte av og til kontorene til lokale politistyrker og etterretningstjenester, angrep utenlandske ambassader og satte fyr på regjeringsbygninger.
Mot dette kaotiske bakteppet forberedte Egypt seg på sitt første frie parlamentariske valg i oktober 2011. Selv om mange innbyggere ønsket valget velkommen, var regjeringstalsmenn over hele Vesten åpenlyst engstelige for at det populære muslimske brorskapet skulle gå seirende ut og følge en uavhengig vei. Slik frykt var spesielt uttalt i Storbritannia, Kairos tidligere koloniherre, og dets største investor i dag.
Som om det var på signal etablerte Thomson Reuters Foundation (TRF), den «veldedige» armen til Thomson Reuters globale nyhetskonglomerat, Aswat Masriya, en tilsynelatende uavhengig mediekanal, for å dekke egyptiske saker. Uten at den egyptiske offentligheten visste det, ble innsatsen finansiert av det britiske utenrikskontoret. Da Aswat Masriya stengte, hadde svimlende 2 millioner pund blitt pumpet inn i initiativet fra London.
«[Aswat Masriya] ble Egypts ledende uavhengige lokale medieorganisasjon frem til den ble nedlagt… Innholdet ble tilbudt gratis over hele regionen,» skryter et lekket TRF-dokument. «I 2016 ble [det] et av de 500 mest besøkte nettstedene i Egypt.»
Reuters’ kontorer i Kairo «ga lønn, menneskelige ressurser og sikkerhetsstøtte» til Aswat Masriya, og utsalgsstedet var basert der så lenge det varte. En nettprofil som siden er blitt slettet sier at 300 egyptere ble trent gjennom prosjektet, en veritabel hær av journalister som genererer over 300 historier hver uke på engelsk og arabisk. Disse ble deretter resirkulert av over 50 medier over hele verden, inkludert Reuters.
Londons begrunnelse for å kickstarte Aswat Masriya var klar. Etableringen av en lokal nyhetsplattform ga Foreign Office en enestående grad av narrativ kontroll på bakken etter hvert som hendelsene utspant seg i Egypt, både innenlands og internasjonalt. Britisk etterretning har etablert en lang oversikt over finansiering av nyhetskanaler i utlandet for nettopp dette formålet – inkludert Reuters.
I løpet av slutten av 1960-tallet finansierte London opprettelsen av Reuters Midtøsten-tjeneste. Kontoret ga vridde historier om lokale og verdensbegivenheter for gjenbruk av journalister andre steder, på engelsk og arabisk – på samme måte som Aswat Masriya.
«Det er grunn til å tro at Reuters er mottakelige for ideen om at de må gi noe tilbake … Det [britisk etterretning] kan faktisk sikre er muligheten til å påvirke til en viss grad hele Reuters produksjon,» et avklassifisert utenrikskontor sier dokumentene. «Det er en mulighet her til å utvikle et forhold [med] Reuters … [britiske] interesser bør være godt tjent med den nye ordningen.»
Reuters blåser opp protesttall på hærens kommando
På slutten av 2012 vedtok Morsi en konstitusjonell erklæring, der han midlertidig overtok omfattende utøvende makter, noe som fikk små protester til å bryte ut. Aswat Masriya ledet protestbevegelsen for å fordømme beslutningen, og fremstilte den som en manipulasjon fra presidenten – og i forlengelsen av dette Det Muslimske Brorskap – for å få total, permanent kontroll over alle Egypts regjeringsgrener.
I virkeligheten skulle erklæringen bare vare i tre uker, og hadde blitt vedtatt på grunn av at Kairos mektige, sterkt politiserte rettsvesen gjentatte ganger forsøkte å hindre Egypts demokratiske forvandling. På det tidspunktet hadde dommerne allerede avskjediget landets første konstitusjonelle forsamling og valgte parlament én gang, og truet med å gjøre det igjen, ettersom landets nye utkast til grunnlov strengt begrenset militær makt i politikken. Men frykten drevet av mediekanaler som Aswat Masriya og vestlige medier hadde lokket massevis av demonstranter tilbake til gatene.
Selv om Morsi tok tiltak for å holde et nytt parlamentsvalg og en folkeavstemning om den nye grunnloven, overbeviste negativ dekning av erklæringen og stadige demonstrasjoner opposisjonspolitikere til å begynne å holde konfidensielle møter med hærsjefer, og diskutere måter å avsette presidenten på, slik Wall Street Journal rapporterte.
Spol frem til april 2013, da en mystisk ungdomsgruppe kalt Tamarod plutselig materialiserte seg for å samle underskrifter som krevde Morsis fjernet innen 30. juni. I mellomtiden ropte opposisjonsledere etter massedemonstrasjoner over hele Egypt, spesielt foran presidentpalasset. Aswat Masriya ga det nye Tamarod vegg til vegg dekning. Mens samtidige meningsmålinger indikerte at 53% av velgerne fortsatt støttet president Morsi, fungerte kanalen som en non-stop megafon for opposisjonen.
Innen 30. juni var gatene i Kairo og andre store egyptiske byer fylt med demonstranter da Morsi nektet å trekke seg. Militære kilder sa til Reuters at så mange som 14 millioner mennesker, eller nesten 17% av landets befolkning, hadde kommet ut for å demonstrere. Mens nyhetsbyrået erkjente at tallet «virket usannsynlig høyt», beroliget det leserne at hæren hadde «brukt helikoptre for å overvåke folkemengdene».
Påstanden om 14 millioner ble behørig resirkulert av nyhetsorganisasjoner over hele verden – inkludert Aswat Masriya. Sisi utnyttet det internasjonale ramaskriket og interne omveltninger for å fjerne Morsi fra makten, og suspendere den nylig vedtatte grunnloven. Opposisjonen fortsatte med å blåse opp det totale antallet demonstranter ytterligere. Et spesielt populært fantasitall var 33 millioner, gitt at det var høyere enn det totale antallet egyptere som hadde stemt på Morsi i utgangspunktet.
Senere undersøkelser viste at det var mellom én og to millioner demonstranter på det absolutt meste. Som The Grayzones Max Blumenthal skrev den gangen, «ser det ikke ut til at de forbløffende folkemengdene [Egypts motstand] spredt over hele verden tåler kritisk gransking. Og mens luftspeilingen av en marsj på 30 millioner mennesker forsvinner, blir et usmakelig militærkupp avslørt.»
Lekkede opptak som ble gitt ut i kjølvannet av kuppet, avslørte senere at Tamarod ble finansiert av De forente arabiske emirater, en annen tidligere britisk keiserlig holding. Den viste videre hvordan høyt rangerte militære tjenestemenn – som også hentet fra det slush-fondet – åpent hadde diskutert bruk av protester for å kvitte seg med den brysomme Morsi.
Aswat Masriya hvitvasker virkeligheten i Sisis Egypt
Verken Aswat Masriya eller Reuters har noen gang nevnt disse eksplosive avsløringene. Førstnevnte var også stort sett taus da egyptiske sikkerhetsstyrker under Sisis kommando brutalt knuste en protest på Rabaa al-Adawiya-plassen i Kairo i august 2013, og slaktet minst 817 mennesker. Human Rights Watch kalte blodsutgytelsen «kanskje det største massedrap av demonstranter på en enkelt dag i moderne historie».
«Ved bruk av pansrede personellkjøretøyer, bulldosere, bakkestyrker og snikskyttere angrep politi og hærpersonell den provisoriske protestleiren og skjøt ned demonstranter,» skrev organisasjonen.
Ikke desto mindre publiserte Aswat Masriya en offisiell etterforskning av massakren som ga demonstrantene selv skylden for det store dødstallet, og hevdet at de «initierte» angrep på sikkerhetsstyrker. Amnesty Internationals påstand om at undersøkelsen var en felles hvitvasking, spesifikt satt opp for å beskytte sikkerhetsstyrkene mot kritikk, ble på mystisk vis utelatt fra dekningen.
Kanskje forutsigbart rapporterte kanalen ukritisk Sisis «skred»valgseier i mai 2014, da han, hærgeneralen fikk 96,91 % av stemmene, ikke en liten del på grunn av at de fleste andre kandidater enten droppet ut av løpet eller ble fengslet før valgdagen.
Kairo hadde allerede sklidd tilbake til diktatur på den tiden, og ville bare falle ytterligere inn i autokrati i årene som kommer. Ikke et spor av denne virkeligheten ville imidlertid noen gang reflektert på sidene til Aswat Masriya. Passende nok rapporterte publikasjonen i november 2016 ukritisk at Sisi forklarte amerikanske lovgivere at menneskerettighetene i Egypt ikke bør oppfattes fra «et vestlig perspektiv» på grunn av «forskjeller i utfordringer og lokale og regionale forhold».
Situasjonen i Egypt hadde vokst så alvorlig i 2017 at det britiske utenriksdepartementet ikke lenger kunne ignorere den. I februar samme år utpekte London Egypt til et «menneskerettighetsprioritert land». Et medfølgende faktaark bemerket at «rapporter om tortur, politibrutalitet og tvangsforsvinning» hadde økt de siste årene, og det samme hadde restriksjoner «på sivilsamfunnet» og «ytringsfriheten», mens «en rekke fremtredende menneskerettighetsforkjempere var utestengt fra å reise.»
En måned senere stengte Aswat Masriya dørene permanent. En medfølgende pressemelding bemerket at TRF ikke var i stand til å «finne en bærekraftig finansieringskilde for plattformen.» Det er usikkert hvorfor britene sluttet å støtte kanalen, selv om den tydeligvis hadde oppfylt formålet med å bidra til å sikre at en passende formbar, vennligsinnet regjering ble trygt installert i Kairo.
Da britiske medier avslørte Reuters hemmelige forhold fra den kalde krigen til britisk etterretning i januar 2020, hevdet en talsperson for nyhetsbyrået at en slik «ordning» var «ikke i tråd med våre tillitsprinsipper» og «vi ville ikke gjøre dette i dag».
«Reuters mottar ingen statlig finansiering, og leverer uavhengige, objektive nyheter i alle deler av verden,» la de til.
Det Reuters unnlot å erkjenne, var at organisasjonen deres bare tre år tidligere fortsatt fungerte som en finansiell kanal for utenriksdepartementet til en egyptisk mediebedrift som oppfordret til å styrte landets første demokratisk valgte regjering. Hvorvidt den London-baserte mediegiganten er involvert i tilsvarende skjulte, statsstøttede maskineri i dag er bare gjetning.
