Kina har en havnekapasitet Vesten bare kan drømme om

0
Shanghai er verdens største havn, og sju av de ti største havnene i verden ligger i Kina.

Finansavisa Financial Times setter søkelyset på den rollen Kinas enorme havnekapasitet har for utviklinga av verdensøkonomien og maktbalansen i Øst-Asia.

Mens Kina har 76 havneterminaler som kan støtte store skip som frakter mer enn 14.000 20 fots containere, har sør- og sørøstasiatiske land bare 31 til sammen. Store fartøy utgjør omtrent to tredjedeler av fraktkapasiteten for varetransporten mellom Øst-Asia og Europa, ifølge dataleverandøren MDS Transmodal.

Mike Garratt, som er administrerende direktør i MDS Transmodal, sa at det var «en no brainer» at havner i andre asiatiske fremvoksende markeder ville slite med å behandle Kinas containervolumer uten betydelige investeringer.

Glenn Koepke, daglig leder ved forsyningskjedeovervåkingsgruppen FourKites, sa: «Kraften til Kinas produksjon og evne til å produsere og frakte varer kan ikke matches.»

Gapet mellom kinesiske havner og deres rivaler understreker hvordan investeringer fra Beijing har muliggjort Kinas dominans som verdens ledende produsent. Landet investerte minst 40 milliarder dollar mellom 2016 og 2021 i kysthavninfrastruktur, ifølge Shenzhen-baserte Qianzhan Industrial Research Institute.

Ingen er i nærheten av å ha Kinas havnekapasitet. Den er bygd opp systematisk og med høy kvalitet gjennom minst tjue år, og det gjør at Kina nå ganske enkelt er verdens havnenasjon. Se denne tabellen fra Wikipedia:

Som man ser er det såvidt USA er med på lista, og Europas største havn, Rotterdam, faller akkurat utenfor topp 10.

Forrige artikkelTyskerne må forberede seg på «tøffe år framover» på grunn av energimangel
Neste artikkelProsessert og ultraprosessert mat – tilsetningsstoffer
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).