Arbeiderpartiet og Høyre har sørget for at norsk vannkraft er under EUs kontroll gjennom Acer. Vindkraftprosjektene er blitt avslørt som prosjekter som først og fremst ødelegger norsk natur og norske lokalsamfunn, men ikke har noen betydning for norsk energisikkerhet. Derimot er de svært nyttige til å flytte kapital over landegrensene. Nylig har også regjeringa kommet med signaler om at norske mineralressurser skal havne i klørne til multinasjonal storfinans.
Les: Gribbene samles om Norges mineralrikdommer
Man behøver ikke være veldig skarp for å se at det avtegner seg et tydelig bilde av Norge som framtidig ressurskoloni.
Men hvem står bak dette?
Det spurte også Bernt Øien om i en artikkel i Trønderbladet i vår. Vi anbefaler den. Han setter fingeren på mange ubehagelige sannheter.
ACER har nå myndighet til å bestemme over medlemslandene i grenseoverskridende spørsmål om energi. Hvem står egentlig «bak forhenget» med å gjøre Norge til ressurskoloni?
I 2019 sa Black Rock i klartekst at en ny økonomisk krise ville bli så stor at de gamle metodene med kvantitative lettelser, som betyr pengetrykking og rentenedsettelser, ikke ville være nok for å rette opp situasjonen.
Black Rock kjøpte Guleslettene vindkraftverk av Zephyr, som eies av norske offentlige kraftselskap, mens historien om Tellesnes vindpark finner du her.
Internasjonal storkapital har oppdaget muligheten for å høste av romslige norske subsidier, lite eller ingen skatt, gratis nett til transport av vindkraften, og ikke minst transformasjon av variabel vindkraft til jevn kraft ved bruk av norsk rimelig fornybar vannkraft som balansekraft. Vi er tilbake til «fossespekulantenes» tid med rovkapitalisme og globalisme.
Dette skjer under et system som har gjort det lovlig å drenere nordmenns lommebok gjennom statlige overføringer i grønne sertifikater og høy strømpris, et forhold som er tematisert i tredje sesong av NRK- serien Exit, ettergått av Tax Justice Norge i en faktasjekk. «Når privatpersoner bygger noe ulovlig vil staten, i form av kommunen, kunne gi et pålegg om å stanse virksomhet, fjerne bebyggelse, samt vedta løpende tvangsmulkter dersom man ikke lystrer. Fosen Vind DA, som blant annet er eid av Statkraft, har ikke fått pålegg eller tvangsmulkter for vindparken, til tross for Høyesteretts enstemmige storkammerdom.» (Børsen.no, 4. mars)
Og Bernt Øien avslutter slik:
Matkøene i Norge vokser som følge av høye energipriser, Sintef jobber på oppdrag for kraftbransjen med å gjøre Norge til Europas batteri, noe som ikke vil bidra til lavere energipriser. Fosen sakens dilemma viser at regjeringen er et talerør og en forsvarer av en statskapitalisme ved bruk av den privateide strømbørsen Noor Pools algoritmer. Alt for å få ut makspris på strøm til norsk næringsvirksomhet og forbrukere. Det er på høy tid å se på politikken som har ført til dette slik at vi alle ikke blir gjort til sosialklienter gjennom «strømstøtte».
Er det snart på tide å gjenvinne nasjonal selvrespekt?
Vel talt!