oss 100 kroner!
I dagens narrativ er rådyr energi ene og alene Putins skyld. Han strupet russisk gasseksport hvorpå priseksplosjonen rammet gassimporterende land. (Norge derimot eksporterer denne varen, så prisveksten her skyldes flere forhold.) Det som stadig utelukkes er amerikanernes uttalte misnøye og forsøk på å stanse det tysk-russiske samarbeidet om byggingen av Nord Stream 2, som ikke lenger finnes.
I 2019 begynte USA å true tyske selskaper, inkludert Kværner, som deltok i byggearbeidet. At vestlige makter bestemte seg for å boikotte russiske varer etter krigsutbruddet ignoreres også. Dette er en bevisst handling, som har forårsaket store problemer for Europa. Så langt vet ingen hvem som sto bak sabotasjen av gassrørledningene. Frigitte CIA-papirer bevitner at organisasjonen har utført mange kriminelle aksjoner og er troendes til litt av hvert. Uansett er Europeiske land blitt tvunget til å kjøpe gass fra andre leverandører.
Nå heter det seg at Putin bruker brød som våpen, fordi han ikke fornyer avtalen som gir skip lastet med korn trygt leide gjennom Svartehavet. Avtalen om at også russisk korn og gjødsel skal kunne skipes ut, havarerer på vestlige straffetiltak. Tredjeparter i saker som berører russisk handel blir utsatt for straff, for eksempel forsikringsselskap samt land som lar russiske skip seile gjennom Middelhavet eller legge til kai. Likeledes hindres mottakere i å betale for varene siden Russland er utestengt fra SWIFT. Skal de sanksjonshissige kunne holde sin del av kornavtalen, må de, som utgjør omtrent 1/8 av verdens befolkning, løse problemene de selv har skapt. Dette er et kompromissløst krav fra Kreml.
Nå får Putin skylda for at folk i fattige land vil sulte mer. At de allerede sulter for mye skyldes delvis USAs og NATOs krigføring, delvis vestlig utsuging av billig arbeidskraft og råvarer samt klimaendringer, som i stor grad er en konsekvens av klimabelastende ressursran, produksjonsmetoder, frakt og overforbruk i samfunn der mye har endt opp som søppel. En annen forklaring på at fler må sulte er at mye humanitær hjelp går til Ukraina. Dette argumentet holder så lenge man fratar USA all skyld i at Putin etter årevis med advarsler til slutt overskred sin røde linje samt at Ukraina er et uskyldsrent offer. Og ingen arbeider for fred, kun seier i krig. Sannheten er ikke så svart som den serveres oss.
Synnøve Thomassen skriver at 50 % av kornet havner i Europa mens kun 2% går til Afrika sør for Sahara. Hvis dette stemmer ser saken annerledes ut, og vi må spørre:
Hvem er det som skaper global matmangel? Hvor mange millioner må lide fordi Putin, i likhet med USA og deres allierte, bryter Folkeretten? Skal fastlåst hevngjerrighet kunne forsvare at humanitære kriser øker?
Kari Elisabet Svare
