oss 100 kroner!
I 2018 lagde jeg en Facebook-gruppe som heter Gladnyheter fra ‘Ondskapens Akse’ som er dedikert til positive nyheter om land som får negativ omtale i norske medier. Mange har blitt inspirert av denne gruppa og har sagt at den er et lysglimt i en medievirkelighet der en del land nesten bare blir utsatt for negativ omtale.
Hvor mange nordmenn syns det var hyggelig at øst-europeiske land anklaget norske myndigheter for å kidnappe/stjele deres barn? Knapt noen. Så hva gir grunn til å tro at de fleste russere, hviterussere, syrere, kinesere, venezuelanere etc setter pris på den ofte uinformerte svartmalingen våre medier gir av deres land? En svartmaling som ofte er like uinformert som øst-europeiske mediers påstander om at norske myndigheter stjeler barn (det de kaller å stjele er at Barnevernet urettmessig tar barn fra sine foreldre).
Kanskje norske medier bør la seg inspirere av Gladnyheter fra ‘Ondskapens Akse’? For sjøl krasse Putin-kritikere i Russland og Vesten syns at vestlige mediers framstilling av Putin og Russland er fordummende og at den ofte går så langt at den virker mot sin hensikt (som er å svekke Russland/styrte Putin). Klassekampen, ved Eirik Grasaas-Stavenes, 17. mars 2018:
«Putin-framstillingen som dominerer i Vesten, er ikke bare dårlig og misvisende. Den gjør også livet vanskeligere for russiske opposisjonelle og øker faren for krig mellom Vesten og Russland (…) Som forfatteren Masha Gessen. Hun har kalt framstillingen av Russlands innblanding i amerikansk politikk for en ‘xenofobisk konspirasjonsteori’. Kampanjesjef til Russlands mest kjente opposisjonsfigur, Alexey Navalny, mener vestlig fiksering og overdrivelse av russisk valginnblanding gjør opposisjonens motbakke enda brattere (…) Journalist Oleg Kashin sier til The New York Times at vestlige medier framstiller «marginale opportunister og forretningsmenn uten virkelige linker til Kreml, som statskontrollerte agenter som jobber på ordre fra Putin (…) Den Putin-kritiske professoren Vladimir Tikhonov ved Universitetet i Oslo sier Putin får hjelp av Demokratens fiksering på Russland. Gessen mener mange amerikanere har «oppblåste forventninger» til hva FBIs etterforskning vil avsløre og hvilke følger det vil få for Trump. Samme skepsisen til at Russia-gate vil felle Trump, har jeg hørt blant norske diplomater».
Til slutt Klassekampens kommentar: «I morgen blir autoritære Putin gjenvalgt i Russland. Det skjer ikke uten drahjelp fra nyttige idioter i Vesten». De nyttige idiotene KK sikter til her er i virkeligheten de som liker å kalle seg sjøl og hverandre for kvalitetsmedier, sånne som USAs CNN og New York Times, britiske BBC og norske NRK, TV 2 og Aftenposten (KK kan egentlig inkludere seg sjøl blant disse nyttige idiotene).
Aftenposten har faktisk vært inne på samme tanke (men glemte det dagen etterpå):
«Tillitskrisen mellom vestlige medier og oss ‘stakkars provinsielle russere’ vil uunngåelig påvirke offentligheten i dette landet, advarte Kreml-kritikeren Oleg V. Kasjin i avisen Republik. Han mener bildet som særlig amerikanske medier har tegnet de siste 18 månedene av Putins Russland, er så fordreid at selv de mest iherdige anti-putinske russiske lesere blir sjokkert (…) Det som har fått også Putin-kritikere, liberalere og uavhengige samfunnskritikere i Russland til å snu, er særlig anklagene om at Putin avgjorde det amerikanske presidentvalget gjennom troll-kampanjer, hackere og kjøp av reklame på sosiale medier, Facebook og Twitter. At Trumps seier skal ha blitt avgjort av Kremls Facebook-annonser for mindre enn en million kroner, betegnes som ‘tull’ av Putin-kritikere som Volkov og Kasjin» – Per Anders Johansen, Aftenpostens Moskva-korrespondent 29. november 2017.
På lignende måte har TV 2s Øystein Bogen vist tegn til refleksjon ved å si at Vestens hardkjør for å påvirke Russland kan virke mot sin hensikt. Men hardkjøret har han og TV 2 fortsatt med.
Disse tilfellene viser at det i norske redaksjoner finnes en (ubevisst) bevissthet om hva de er del av, at de er med på å fordreie virkeligheten i kor med sine forbilder i USA. Fordreiningen fungerer nok overfor de fleste i Norge, men overfor russerne blir det ‘for mye av det gode’, også for de russerne som er regimekritikere eller dissidenter.
‘Sannheten’ om at norske medier er mer kritiske enn russiske medier får seg dessuten en knekk hver gang norske medier siterer russiske medier som kritiserer Russlands utenrikspolitikk, noe de største norske mediene praktisk talt aldri gjør når det gjelder Norges utenrikspolitikk.
Denne artikkelen ble ’til overs’ under bearbeidelsen av manuset til min siste bok, Krig, som bestilt? NATO, Ukraina, Russland, russofobi og andre årsaker til krigen i (om) Ukraina.
