oss 100 kroner!
Mange mennesker i Vesten foretrekker å ikke sette seg inn i hvordan Vladimir Putin og den russiske ledelsen tenker. De foretrekker de forenklede og slagordfylte oppslagene de store mediene tvangsfôrer oss med daglig. Dem om det. Vi støtter ingen stormakt i hele verden, ei heller Russland. Men det er en tåpelighet på grensen til det imbesile å ikke prøve å forstå tankene og politikken til lederen av et av verdens viktigste land. De som eventuelt måtte regne seg som fiender av Putin burde jo studere ham i detalj. I denne kommenterte oversettelsen av deler av Vladimir Putins pressekonferanse 13. juni 2023 gir den russiskkyndige dr. philos. Knut Erik Aagaard oss en mulighet til å få et bedre innsyn i hvordan tankegangen i Kreml er.
Red.
Oversatt og kommentert av dr. philos. Knut Erik Aagaard.
«Vladimir Putin hevder i et møte med russiske krigsbloggere at Vesten kan stoppe krigen og at Ukraina er et terrorregime. Meningsløst utsagn, sier NATO-sjef Jens Stoltenberg.» Sitatet er fra VG tirsdag 13.06.23, oppdatert kl 23:17 (min uth.).
Statsledere i omtrent 100 land og minst tre fjerdedeler av verdens befolkning (Sør-Amerika, Afrika, Midtøsten, Sentralasia og Østen) vil hevde at Stoltenbergs utsagn er meningsløst. Det er bare vi i EU og NATO som tror at Ukraina er en selvstendig stat, et demokrati med de beste hensikter, og at Vesten ikke kan stanse angrepskrigen mot Russland. Det er bare EU og NATO som nekter å innse at vi allerede befinner oss i Den nye verden, der USA pent må avfinne seg med å innta anvist plass som ett stort land blant andre små og store likeverdige stater.
Vi får tro at krigsbloggere er VGs ord for Putins propagandister og nettroll, som tar blodpenger for å lure russerne opp i stry og hindre at de stemmer inn en annen og mer stueren president i 2024.
Det som skjedde i går var en ny demonstrasjon av Putins klassiske heksekunst, nemlig å la seg grille av kritiske journalister på direkten i timesvis. Det er ingen nålevende presidenter eller konger som gjør ham den kunsten etter. VGs lesere vil av gode grunner tro at russiske pressefolk er enige seg i mellom og roser russisk politikk opp i skyene, slik jeg har antydet i et par tidligere artikler for Steigan Enno. Det stemmer nemlig ikke. For Prime Time i statskanalen Rossija 1 er stinn av kritikk mot myndighetene, som ifølge VG kontrolleres av Putin.
De fleste ministre i de mest profilerte departementer får så hatten ikke lenger passer, av hatske og høyrøstede hurra-patrioter. De vil ha demonstrative militære gjengjeldelser mot vestlig aggresjon, som for eksempel nedskytningen av passasjerflyet MH117 over Ukraina i juli 2014, statskuppet i Kiev februar 2014, dødsbrannen i Odessa 02.05.2014, bombing gjennom 9 år av boligstrøk i Donbass, selektive terrordrap og mordforsøk (Dugina, Vladlen Tatarskij, Oles’ Buzina blant mange andre), sprengningen av Kertsj-broen mellom Krim og fastlandet, Kakhovka-demningen og Nordstrøm I og II, som kunne reddet tysk industri, for Minsk I og II, som bare var et skalkeskjul for vår opprustning av Ukraina, for NATOs utvidelseshistorikk, for tvangsforing av Ukraina med våpen, penger, offiserer, rådgivere og ideologi.
Hurra-patriotene vi gjeninnføre dødsstraff, de vil ha standrett nå, de vil ikke nøye seg med taktiske, men foretrekker strategiske, hypersoniske atomangrep på Manhattan, London og Berlin. De spør altså hvorfor Russland svarer så veikt. Adressen er Vladimir Putin, Kreml.
Men dette er altså en direktesendt pressekonferanse for russiske krigskorrespondenter i alle medier, journalister som rapporterer fra fronten, som står i kuleregnet hver dag, som vet hvor skoen trykker og som vil ha svar. Hurra-patriotene glimrer med sitt fravær.
Jeg oversetter deler av dialogen, kommenterer litt underveis [i klammeparenteser] og kursiverer forsiktig etter eget skjønn. I dag velger jeg norsk du-form, der russerne naturlig er Dis. Jeg skriver ikke dette for nordmenn flest, men for Pål Steigan, som daglig samler de 20 tusen lesere som fortsatt kan litt historie, og som stiller seg skeptisk til narrativer, en evfemisme for fake news, eller virkeligheten, som den het før. Nordmenn flest er det nytteløst å skrive for, inntil vi ser store endringer på bakken i Den nye verden, et dollarkrakk, et sammenbrudd i EU, FN og NATO eller lignende instruktive hendelser.
Putin delivers speech at St Petersburg International Economic Forum
Jevgenij Poddubnyj [JP, sentral krigsreporter som har dekket hele krigsteatret for Rossija 1 i en årrekke]: God dag, Vladimir Vladimirovitsj. En stor takk for at du har funnet tid til å møte oss!
Vladimir Putin [VP]: Jeg er alltid svært glad for å møte dere.
JP: Alle våre foregående møter har alltid funnet sted i en virkelig tillitsfull atmosfære, og våre samtaler har alltid vært skarpe og svært åpne, noe vi takker deg for.
VP: Jeg føler at dét antaglig ikke vil lykkes for dere. Nå kamera går, vil dere alle grille meg, slik det vanligvis går når fjernsynet filmer.
JP: Nei, vi skal holde oss i skinnet. Vi har det beste håp om at også denne meningsutvekslingen blir ærlig og åpen, det regner vi også med at den blir.
VP: Akkurat slik er det også fra min side, det lover jeg.
JP: Du sier ofte at de målene som du stilte opp ved begynnelsen av den militære spesialoperasjonen vil bli oppnådd. Spesialoperasjonen har allerede pågått ganske lenge. Omstendighetene forandrer seg, stillingen forandrer seg. Da er det vel slik at også mål og oppgaver endrer seg. Hvordan har de endret seg, og har de overhodet endret seg?
VP: Vel, de endrer seg i takt med løpende begivenheter, men i det store og hele vil vi ikke forandre noe, for [våre mål og oppgaver] bærer en fundamental karakter. Dere er alle erfarne folk, særlig etter de siste 16 måneder, for dere har stått i kuleregnet. Bevisstheten endrer seg, det vet jeg av egen erfaring. Ikke som dere, kanskje, i kuleregnet, men siden den dagen i helikopter da vi ble beskutt av sporlys-granater [i Tsjetsjenia ved årtusenskiftet]. Det endrer bevisstheten.
Så hva er hensikten, meningen med det vi foretar oss [denazifisering og demilitarisering av Ukraina, forsvar av befolkningen i Øst-Uraina]? For å forstå det, er det nødvendig å ta et par skritt tilbake fra valplassen. Vi var jo innstilt på, og er fortsatt innstilt på, å opprettholde et godt forhold til alle våre naboer etter avviklingen av Sovjetunionen. Vi forsonte oss med det som skjedde, det var skjedd, og det måtte vi leve med. Og dere vet at jeg har sagt det samme til våre partnere, som jeg pleide å kalle dem. Vi er jo også borgerlige, sa jeg, vi vil også være med i denne familien, blant de såkalt sivilserte folkene. Og jeg gjorde et fluekast i retning NATO: La oss nå forsøke den muligheten også. Men vips! så var vi ute av den dansen. Eller: La oss drifte en ABM-avtale sammen! De vurderte det ikke en gang.
Hendelsene på nittitallet og litt inn i vårt århundre henger nok sammen med den tunge historiske arven, i Kaukasus for eksempel. Men hvem var det egentlig vi kjempet mot der? I stor grad mot Al Qaida. Og hva gjorde våre såkalte partnere der? De støttet dem materielt, med etterretning, politisk og til og med militært. Det var det samme for dem om de støttet Al Qaida, om de bare kunne få oss ut av balanse [referansen er til de to krigene i Tsjetsjenia, 1994-96, og 1999-2000. Russland er, som Norge, et innskrenket og udelelig rike].
Vi ble enige om både det ene og det andre, om at NATO ikke skulle utvides. Men nei, da! Ikke tale om! Hvorfor ikke? Rett og slett fordi Russland er et for stort land. Et slikt land i Europa, på et slikt sted, av en slik størrelse, med et slikt potensiale, det trenger vi ikke i Europa. De forsøker hele tiden å kappe noe av hos oss.
Ukraina, det er en av retningene de arbeider langs for å få Russland ut av balanse. Dette skulle man naturligvis ha tenkt over før man fattet de beslutningene som avviklet Sovjetunionen. Men dengang tenkte man åpenbart at våre dype [europeiske] røtter ville bli utslagsgivende. På grunn av en rekke omstendigheter, historiske, politiske og økonomiske, gikk utviklingen en annen vei. Og hva har de ikke funnet på langs denne veien! I flere tiår har de støttet og næret seg på vår billige energi, og de har lånt seg til fant – men ingenting hjelper. Og hva endte det med, til syvende og sist? De begynte ganske enkelt å banke opp våre folk på gatene, de drev det til statskupp [i Kiev 2014].
Og dette var jo ikke det første statskuppet. For hvordan kom Jusjtsjenko til makten i Ukraina i 2004? Kom han liksom til makten på en legitim måte? For vi vet jo at de fant på en tredje valgomgang [for å få valgt sin mann]. Det sto ikke noe om tredje valgomganger i Grunnloven, [så Janukovitsj vant valgets andre og siste legitime runde]. Dét var også et statskupp, enda det foregikk relativt fredelig. [Jusjtsjenko var en antirussisk ultranasjonalist, mens Janukovitsj var en mer tradisjonelt pragmatisk oligark, som gjenvant makten ved valgene i 2010. Janukovitsj var ikke spesielt pro-russisk, som han beskyldes for å ha vært; han var mer pro-pengene sine. Han fattet derfor forsøksvis rasjonelle beslutninger inntil han ble fjernet av det amerikanske Majdan-kuppet i 2014, og han ble reddet ved en av Putins dramatiske spesialoperasjoner, ved Azov-havets bredd, noen dager etter at han 21.02.2014 hadde fraskrevet seg makten under europeisk garanti for sitt liv. Lever æreløst som rik mann i Rostov-na-Donu].
Og jeg omgikkes dem. Jeg dro dit, de kom hit. Vær så god og velkommen! Men nei, da! De drev det til et blodig statskupp. Det ble altså innlysende at de ikke ville gi oss den ringeste sjanse til å gjenopprette et normalt [og legalt] forhold til vårt ukrainske broderfolk. Ingen som helst, altså.
Etter statskuppet forsto de at vi ikke bare kunne la dem herje på Krim. Det ville ganske enkelt vært umulig for oss, det ville vært et forræderi fra vår side. Derfor begynte de operasjonene i Sørøst, krigen mot Donbass, [veien mot Krim] hvor kuppet deres ikke hadde nådd frem enda. Selv der løftet vi ikke en finger engang. De fikk hjelp av noen av våre frivillige, men den russiske staten hadde ikke noe som helst med det å gjøre, det forsikrer jeg dere, ikke noe som helst Jeg sier det åpent og ærlig: Ikke noe som helst, null, niks og ingenting! [Donbass var henvist til å hjelpe seg selv, ikke som separatister, men som legalister]. Det stemmer at det var russere der, som forsøkte å hjelpe den stedlige befolkningen og sånn, men staten gjorde ingenting.
Til slutt, [etter ni års borgerkrig] ble vi naturligvis tvunget til å reise oss til forsvar for disse folkene. Ni år! Og vi forsøkte virkelig å forhandle frem en lokal fred, hvorved Donbass kunne forbli en del av Ukraina. Det var vanskelig, men vi gjorde et ærlig forsøk, i åtte år [Minsk I og II, 2014-2022, avtaler som ble sabotert og misbrukt av Kiev og Vesten som et pusterom for militær, moralsk og politisk opprustning av Ukraina].
Nå vet vi jo [etter Merkels, Holandes og Poroshenkos innrømmelser i fjor] at våre såkalte partnere rett og slett svindlet oss, de ga bare blaffen i avtalene, for å si det folkelig. De hadde ingen intensjon om å oppfylle avtalene, viste det seg. Da dét ble klart, inntraff den situasjonen vi står i nå.
Kiev har endatil oppstilt kjøtere som Stepan Bandera på pidestallen [som offisiell nasjonalhelt; berømt ukrainsk nazist, krigsforbryter og Hitler-tilhenger fra krigens dager, som gater og torv nå oppkalles etter over hele Ukraina]. De vil ikke ha kommunisme, sier de – måtte Gud forbarme seg over dem – men hvem vil egentlig ha kommunisme i dag? [Underforstått: Ikke vi, iallfall].
Nå river de Ukrainas grunnlegger – Lenin – ned fra soklene. De har slikt å gjøre. Men de setter Bandera på hans plass, og han var fascist. Jeg er i det hele overrasket over at en mann av jødisk herkomst [president Zelenskij] som styrer den ukrainske staten, kan formaste seg til å støtte nynazister. Akkurat det forstår jeg ikke. På den tiden utryddet de ganske enkelt den jødiske befolkningen, nå opphøyer de denne mannen [Bandera] til nasjonalhelt og marsjerer i gatene med hans og hans kumpaners portretter. Så det som på det historiske plan foregår i Ukraina, det kan vi naturligvis aldri forsone oss med.
Da vi fikk en forhandlingsprosess i gang, [i Hviterussland og] i Istanbul [mars/april 2022], reiste vi hele tiden dette spørsmålet. Og de svarte: Vi er ikke nynazister, hva er det dere maser for? Men kunne de ikke i det minste legge noen begrensninger [på nynazistene] i lovgivningen? Vi nådde faktisk enighet om dette i forhandlingene, og det var en av grunnene til at vi trakk våre tropper ut av Kiev-området [Det vil si: Vi trodde vi hadde en farbar våpnhvileavtale inntil Vesten, særlig Boris Johnson, grep inn, og nektet Ukraina å signere den. Protokollen var ferdigskrevet og parafert, men ble aldri ratifisert. Etter russernes taktiske tilbaketog ved Kiev avblåste Ukraina videre forhandlinger om våpenhvile, og forlenget dermed krigshandlingene betydelig]. Dette er bakgrunnen for det russiske målet om denazifisering av Ukraina.
[Når det gjelder demilitarisering], så er dette det vi metodisk driver med hele tiden. Hvor er Ukrainas krigsmidler? Produserer Ukraina tanks av typen Leopard eller Bradley for ikke å nevne de ennå ikke ankomne F16-flyene? Ukraina produserer ikke noe som helst. Det ukrainske militær-industrielle kompleks [som var sterkt], opphører snart helt å eksistere. Hva produserer de? Ammunisjon får de tilsendt. Tanks og pansrede kjøretøy får de tilsendt. Artilleri får de tilsendt. Våpen får de tilsendt. De får alt tilsendt. Dette kan ikke vare særlig lenge. Så spørsmålet om demilitarisering reiser seg svært konkret. [Dvs.: Ukraina er allerede mer eller mindre demilitarisert].
Og forsvaret av befolkningen i Donbass? Beskytningen [av befolkningen] fortsetter dessverre enda, og bombingen. Men vi arbeider metodisk med å løse dette problemet. Og jeg er overbevist om at vi kommer til å løse det.
Så det er ingen prinsipielle endringer i de mål og oppgaver vi stilte oss ved innledningen av spesialoperasjonen. Målene og oppgavene er uforandrede.
Dmitrij Kul’ko (DK), Pjervyj Kanal: Det pågår en motoffensiv i Ukraina. Du kommenterte den på dens femte dag, men nå er det gått enda mer tid. Du får daglig operativ informasjon, og ikke bare fra overkommandoen for spesialoperasjonen, men vi ser at du også ringer direkte til soldater ved fronten. Kan du nå gi ytterligere vurdringer om hvordan det går?
VP: Ja. Dette er en substansiell motoffensiv, med bruk av reserver som er forberedt for akkurat dette formålet. Den startet 04.06.23, og den forsetter den dag i dag og i dette øyeblikk. [Her ramser Putin opp betydelige detaljer om dagens rapporter fra fronten, om kraftige ukrainske angrep uten gjennombrudd på flere frontavsnitt, med ukrainske tap av tanks, pansrede kjøretøy og stort antall falne. Slike rapporter hører man daglig, de er ensformige og jeg vil ikke trette leseren med dem. Poenget er at det går bra for forsvaret, dårlig for angriperen] Hva kan jeg ellers fortelle? Motstanderen har ikke hatt fremgang på noen av frontavsnittene. Motstanderen har store tap, som nærmer seg det katastrofale. Jeg skal ikke gå i detalj, for det gjør Forsvarsdepartementet hver dag. De forteller at Ukrainas tap har en ufordelaktig struktur. Under kamp fordeler tapene seg på døde og sårede. Det vanlige ved slike frontavsnitt er tapene slik fordelt: 25 til 30 prosent døde, de øvrige sårede. Men under denne motoffensiven er den ukrainske fordelingen av døde og sårede nærmere fifty-fifty. Det er det første.
For det andre: Ukraina har i de pågående operasjonene ti ganger flere falne enn oss, og det kan ikke på langt nær forklares ved at det vanligvis er færre falne hos forsvarer enn hos angriper. Når det gjelder panserkjøretøy, er Ukrainas situasjon enda alvorligere. På disse dagene har de mistet 160 tanks og 360 pansrede kjæretøy av forskjellige typer. Og dét er bare det vi ser. Men så har vi de tapene vi ikke ser. Det gjelder langtrekkende presisjonsvåpen mot troppeansamlinger og armerte kjæretøy langt inne på motstanderens territorium. Etter mine regnestykker har vi allerede tatt ut 25 til 30 prosent av de våpensystemene Ukraina har mottatt fra utlandet. Hvis de teller nøye, vil de selv komme til den samme konklusjonen, tror jeg. Og så langt jeg kan vurdere åpne vestlige kilder, kommer de også til omtrent samme resultat. Så offensiven er i gang og resultatene er i dag som jeg har fortalt. Ukraina har tapt 160 tanks og vi bare 54, hvorav en del kan repareres. For tall på våre falne må dere henvende dere til Forsvarsdepartementet.
Jekaterina Arganovitsj [JG, blogger]: Mitt spørsmål angår Kakhovka-demningen. Det er en tragedie og de sosiale og økologiske konsekvensene gjenstår det å vurdere. Men mitt spørsmål er slik: Hvem bærer etter din vurdering ansvaret? Vil den skyldige bli trukket til ansvar? Og punkt tre: Hvilken hjelp kan de regne med, folk som har lidd tap?
VP: Det er helt klart at Ukraina står bak dette, de har planlagt det i lang tid. Som du vet, kan jeg ikke uttale meg men hundre prosent sikkerhet om ting jeg ikke er helt overbevist om. Generelt påviste vi store eksplosjoner før demningen brast, Slik lyder de rapporter som jeg får. Men de bombarderte demningen med amerikanske Himars-batterier over tid. Det er dét det handler om. Det kan tenkes at de i tillegg la ved noen ekstra sprengladninger, men det er vi ikke så interessert i. For dette har alvorlige konsekvenser for de territoriene som vi kontrollerer, og som nå er russiske. Det er det første.
For det andre: Det kan høres rart ut, men dette avbrøt dessverre motoffensiven deres på denne delen av fronten. Hvorfor sier jeg «dessverre»? Jo, fordi det ville vært bedre for oss om de hadde angrepet der. Bedre for oss, for de ville havnet i en håpløs situasjon med den flommen. Og på grunn av flommen kom det ikke noe angrep. Departementet for unntakstilstand, Hæren og lokale myndigheter gjør nå er stort arbeid for å begrense skadene og hjelpe nødstedte. Jeg snakket helt nylig med konstituert leder for Kherson fylke, med Sal’do, og han sa: «Vi er ærlig talt forbløffet. Vi har aldri før sett en så samkjørt og koordinert innsats ved så alvorlige ulykker.» Jeg håper at han har rett, skjønt de møter nok problemer i arbeidet. Det bor folk der som nekter å la seg evakuere. [Her går Putin inn i en lang og detaljert redegjørelse om utfordringer og løsninger, organisering, ansvar, lovanvendelse, byggearbeider, vannforsyning, helseutfordringer, mulige sykdomsutbrudd og erstatninger etter russisk lov i denne regionen, som ble gjeninntatt i Den russiske føderasjon i fjor. «Problemene er store, men vi løser dem.»].
Aleksandr Kots [AK, korrespondent for den store og innflytelsesrike avisen Komsomol’skaja Pravda, avisen til «Ungkommunistene»]: Mitt spørsmål er kanskje litt ubehagelig, men våre lesere og seere stiller det stadig.
VP: Ingen spørsmål er ubehagelige i denne forsamlingen ..
AK: Spørsmålet gjelder motstanderens aktivitet bak vår front [grenseområder som aldri har vært ukrainske]. Hver eneste uke kommer det meldinger om droneangrep inne i Russland, rettet mot infrastruktur [og tilfeldige bosetninger]. Spørsmålet står aller skarpest i fylket Belgorod og de nære grenseområder. Spørsmålet lyder omtrent slik: «Hvordan kan det ha seg at droner angriper taket på Kreml, og hvorfor må vi, som har igangsatt en redningsaksjon for Donbass, evakuere våre egne borgere fra grenseområdene, hvor vi allerede støter på polske leiesoldater, og hører polsk tale i vårt eget fylke!?
VP: Polske leiesoldater kjemper for Ukraina der, du har rett, og jeg er helt enig, men de lider store tap. Tapene prøver de å skjule, men de er betraktelige. Vervingen foregår åpent i Polen, og forresten også i andre land. De lider store tap, det er det første.
For det andre: Vi stiftet først bekjennskap med droneangrep under intervensjonen i Syria .. Men vi lærte oss temmelig raskt å bekjempe dem .. Tradisjonelt antiluftskyts er rettet mot fly og raketter, mens moderne droner er små og vanskeligere å få øye på. [Kort sagt, droner skaper problemer, men problemene løses, tiltak er iverksatt].
Når det gjelder grenseområdene, så er disse problemene knyttet til motstanderens ønske om å avlede våre styrker og krigsmidler bort fra områder som kan være viktige for motoffensiven. Vi har ikke behov for å trekke styrker ut fra fronten, men vi må selvfølgelig sikre vår befolkning i grenseområdene. Det er et arbeid som pågår og utvikler seg raskt. Denne oppgaven vil også bli løst. Men våre områder kan beskytes fra steder lengre inne i Ukraina. Det er flere måter å løse dette problemet på, og vi studerer dem. Vi kan øke effektiviteten i vårt antibatteriskyts, men det vil ikke helt utelukke angrep fra andre punkter. Hvis dette fortsetter, og nå snakker jeg svært forsiktig, må vi vurdere muligheten av å skape en sikkerhetssone [cordon sanitaire] i Ukraina, i en slik avstand at beskytning ikke kan nå oss derfra. Men dette er et litt annet spørsmål, og jeg sier ikke at vi starter dette arbeidet i morgen. Vi må studere utviklingen nøye.
Men akkurat nå er det ingen leiesoldater i fylket Belgorod. Der arbeider både Grensevakten og De væpnede styrker. Vi kunne kanskje ha forutsett at fienden ville oppføre seg slik, det er jeg enig i, og vi kunne antakelig forberedt oss bedre. Men problemet blir løst, på den ene eller andre måten.
JP: Jeg fortsetter Aleksandrs spørsmål: Agenter fra motdstanderens spesialtjenester arbeider åpent i Russland. Åpent i den grad at de ikke engang benekter at de jakter på førende opinionsdannere i Russland. Eksempler er mordet på Dasha Dugina, mordet på Vladlen Tatarskij, attentatet mot forfatteren Prilepin. Egentlig er det jo naturlig at ukrainsk etterretningstjeneste driver sabotasje og terroristisk aktivitet hos oss. Hvordan vil staten bekjempe disse fiendens agenter, mot fiendens etterretning og dens aktivitet på russisk jord?
VP: Ditt spørsmål ligner mye på det som Aleksandr stilte, for her er det jo etter deres vesen snakk om parallelle aktiviteter. Vi skal bekjempe slik aktivitet, vi bekjemper den, og noen av resultatene av vår kamp på dette feltet er kjent for offentligheten: arrestasjon av agenter fra andre stater. Arbeidet pågår.
Men jeg vil gjerne påpeke at vi – i motsetning til dagens makthavere i Ukraina – ikke kan bruke terroristiske metoder. Kiev arbeider som et regime grunnlagt på terror, de har innført krigstilstand og jernhard kontraspionasje. Jeg synes ikke at vi skal gjøre det samme. Vi må heller forbedre og utvide arbeidet til ordensmakten og spesialtjenestene. Og jeg tror disse oppgavene kan løses på et slikt fundament. De tragediene du nevner, du har jo selv analysert dem, en eller annen importerte et eller annet, noen unnlot å sjekke bilen, ingen kontroll overhodet. Dasha døde, et strålende menneske, en enorm tragedie. Var hun liksom en kriger som grep til gevær? Hun var ganske enkelt en intellektuell som sa sin egen mening. Dessverre var det ingen som tenkte på hennes sikkerhet. Man bare festet en bombe under bilen hennes. Det bekrefter i sin tur Kiev-regimets systematisk terroristiske vesen i dag. Folk med en posisjon som kan tiltrekke mulige terrorister, bør inngå et samarbeid med ordensmakten og selv ta forsiktighetsregler. Men å innføre krigstilstand og et særlig overvåkingsregime, har ingen hensikt. Noe slikt behov har vi ikke i dag. Men at vi må gjøre omhyggelig arbeid på enkelte områder, det er jeg enig med deg i. [Dasha Dugina (filosof og publisist) ble myrdet i vinter av en bilbombe beregnet på hennes far, filosofen Aleksandr Dugin].
Maksim Dolgov [MD, publikasjonen Readovka): [Stiller spørsmål om beredskapen for å hjelpe skadelidte i beskutte områder både i Russland og de nye områdene. Han får en fyldig og detaljert redegjørelse over arbeid som gjøres, legale og administrative løsninger, penger son er allokert et cetera
А.Руденко: Владимир Владимирович, Андрей Руденко, телеканал «Россия».
На сегодняшний день на медицинский сектор Донбасса легла огромная нагрузка. Сегодня больницы принимают не только гражданских лиц, но и военнослужащих. Но при этом действительно огромный дефицит как персонала, так и медицинского оборудования: нет в достаточном количестве МРТ, КТ. На такие диагностические процедуры на сегодняшний день запись идёт на четыре месяца, то есть человеку нужно сегодня сделать эту процедуру, а его ставят через четыре месяца. Этот момент можно решить на этих территориях?
В.Путин: Конечно. Андрей Владимирович, конечно, можно и нужно.
Ведь этих КТ, МРТ не стало не потому, что началась наша операция, а потому, что их там не было никогда. Понимаете? Просто никогда не было. В Донецкой Республике, насколько я помню, когда мы обсуждали с Минздравом, с Татьяной Алексеевной Голиковой, там есть два МРТ.
Etterord/punchline?
Om det er sant at Nissen er fra Finland, hvilket jeg betviler, må han for lengst ha flyttet hit. Om ikke før 1814, så iallfall før 2014. For her i landet er det ikke mulig å føre et normalt ordskifte lenger.
