oss 100 kroner!
Et desperat behov for å «levere noe» før NATOs toppmøte driver Ukrainas ledelse til å sende tusenvis av egne soldater til den sikre død mot vel forberedte russiske styrker.
David Petraeus, amerikansk general og tidligere sjef for CIA, sa rett før den ukrainske offensiven til The Guardian:
Jeg tror at denne motoffensiven kommer til å være veldig imponerende.
Min følelse er at de vil oppnå kombinerte våpeneffekter med andre ord, de vil lykkes med kombinerte våpenoperasjoner der du har ingeniører som bryter hindringene og sprer minefeltene og så videre; panservogner følger rett på beskyttet av infanteri mot anti-tank missiler; luftvern som holder russernes fly unna dem; elektronisk krigføring blokkerer deres radionettverk; logistikk rett bak dem; artilleri og mortere rett foran dem.
Og viktigst av alt … er at ettersom hovedelementene uunngåelig kulminerer etter 72-96 timer, fysisk er det omtrent så langt du kan gå, og de vil ha tatt tap … du har oppfølgingsenheter som vil presse rett på gjennom og utnytte freamgangen og opprettholde momentumet og jeg tror det kan få hele det russiske forsvaret i det området i bevegelse, så tror jeg du har andre muligheter som vil åpne seg på flankene også.
Offensiven er på vei inn i sin tredje uke, og alt har gått helt annerledes, og forferdelig mye verre for Ukraina enn Petraeus spådde.
Det er ingen «framgang» eller noe «momentum» å utnytte. Det er ingen åpninger å sende friske styrker gjennom.
De ukrainske styrkene har ikke en gang kommet fram til de første forsvarslinjene til russerne. Til enorme kostnader i folk og materiell har de lykkes i å komme inn i feltet foran de første russiske forsvarslinjene. Russerne viker litt tilbake og gjør det området ukrainerne har rykket inn på til et helvete av ild og granater. Ukrainerne mister Leopard tanks og Bradley-panservogner i stort antall og slagmarka er strødd med falne ukrainske soldater.
Dette er selvmordsoppdrag.
Nederlaget ble klart allerede den første dagen av offensiven.
Washington Post skrev:
Mennene fra Ukrainas 37. brigade var nyopplært og bevæpnet med vestlig leverte våpen, i oppgave med et første dytt gjennom russisk-okkupert territorium i de første dagene av en etterlengtet motoffensiv.
De fikk betale en høy pris.
Innen 20 minutter etter deres fremrykning 5. juni sør for Velyka Novosilka, i den sørøstlige Donetsk-regionen, eksploderte morterer rundt dem, sa soldater. En 30 år gammel soldat kjent som Lumberjack så to av mennene i kjøretøyet hans blødde kraftig; en mistet en arm mens han ropte etter familien sin. Lumberjack krøp inn i et krater, men splinten fra en mørtel gikk gjennom jorden og stakk gjennom skulderen hans.
«Vi ble etterlatt der i feltet, uten stridsvogner eller tung utrustning,» sa Lumberjack, som snakket med The Washington Post på betingelse av at han bare ble identifisert med kallenavnet fordi han ikke var autorisert til å diskutere slaget. «Vi ble beskutt med mørtler fra tre sider. Vi kunne ikke gjøre noe.»
Det var færre enn 50 menn i enheten, sa han, og 30 kom ikke tilbake – de ble drept, såret eller tatt til fange av fienden. Fem av enhetens pansrede kjøretøy ble ødelagt i løpet av den første timen.
Ukraina brukte fire brigader i den første angrepsbølgen og de hadde tap på 30% om vi skal tro New York Times:
Russerne prøver å påføre så mange skader og ødelegge så mange kjøretøy som mulig i en kampsone foran hovedforsvarslinjen, og utslette ukrainske styrker før de når den. Faktisk gjør det området foran hovedforsvarslinjen til en drepesone.
Hvis den russiske strategien viser seg å være effektiv, kan Ukraina miste for mange av sine nytrente tropper – som teller titusenvis – og for mange stridsvogner og infanterikampkjøretøyer til å bryte hovedlinjen.
Selv om de kommer så langt, kan styrkene være for svekket til å strømme sørover og bidra til å oppnå et hovedmål: å kutte den såkalte landbroen som forbinder Russland med den okkuperte Krim-halvøya. Dette ville gjøres ved å nå Azovhavet, omtrent 60 mil unna.
Denne erkjennelsen har trengt igjennom i de to dominerende avisene i USA, men i Norge tror man fortsatt at ukrainerne går fra seier til seier.
I krig er det alltid grunn til å være kritisk hva de krigførende partene sier om egne og motstanderens tap. Med det i mente er det likevel interessant å merke seg hva det russiske forsvarsdepartementet sier om ukrainernes tap hittil. Om tapene på ett frontavsnitt på Zaporozhye-avsnittet sier de:
I Zaporozhye-retningen var fiendens tap over 200 ukrainske soldater, 33 stridsvogner, 30 infanterikampkjøretøyer og 35 pansrede kampvogner.
I Sør-Donetsk-retningen, nær Vremevkaskråningen, og som et resultat av avgjørende motangrep fra russiske tropper, luftfart og artilleri, har fire fiendtlige angrep med en taktisk bataljonsgruppe blitt slått tilbake av russiske styrker nær Novodonetskoye, Rovnopol (Folkerepublikken Donetsk) og Novodovarovka (Zaporozhye-regionen).
Fiendens tap var opptil 380 ukrainske soldater, 35 stridsvogner, 33 infanterikampvogner, inkludert to Bradley-kjøretøyer, samt 38 pansrede kampvogner, inkludert Striker pansret personellvogn, samt en D-20 haubitser.
Military Summary Channel, som henter informasjon fra både det ukrainske og det russiske forsvarsdepartementet gir samme inntrykk:
Krigen i Ukraina er i stor grad en mediedrevet krig. Det er mediene som har skapt det politiske grunnlaget for den mest storstilte militariseringa og militære opprustning i Vesten siden annen verdenskrig og det er mediene som har fått folk, i hvert fall i Nord-Europa til å tro at Ukraina kan «drive ut de russiske styrkene «fra hver tomme jord». Dermed har man kunnet avvise ethvert fredsforslag og ethvert forslag til fredsforhandlinger. Prisen for denne forblindede krigspolitikken er det ikke minst ukrainske soldater som får betale.
I stedet for å få vite hva som faktisk skjer på slagmarka, kjører de store tabloidene stadig nye runder med Putin-hat.
Det bidrar til at krigen blir mer langvarig enn den hadde behøvd å bli og at Ukraina taper mye mer enn de hadde trengt å tape i mennesker, materiell og landområder.
Vi har vært imot denne krigen siden den startet i 2014 og advart om at den kan føre oss helt inn i en ny verdenskrig. Men det har vært nesten umulig å få taletid for nøkterne analyser og appeller og våpenhvile og fred. Historien vil felle en streng dom over den vanvittige politikken Vesten med USA i spissen har ført minst siden 2007 for å provosere til krig mot Russland.
