oss 100 kroner!
Norske medier har i dagevis fortalt oss at den ukrainske motoffensiven går svært bra og at ukrainerne stadig erobrer nye landsbyer. I virkeligheten har offensiven til nå nesten ikke oppnådd noen ting, og i den grad den ukrainske hæren har vunnet terreng, har det skjedd til en uhyggelig pris i tap av soldater og materiell. Og som oftest er de blitt drevet tilbake og de russiske styrkene har tatt tilbake disse områdene.
De viktigste kampene foregår på Zaporozhye-fronten, og vi har tidligere vist hvordan tunge NATO-våpen, slik som Leopard-tanks og Bradley-panservogner har blitt tilintetgjort.
Les: En vel forberedt, NATO-planlagt og NATO-væpnet katastrofe
I et intervju med VG sier Jens Stoltenberg at han gjerne vil se ukrainerne «bryte helt gjennom de russiske forsvarslinjene».
Han sier også at:
– De har vunnet viktig terreng, men det er samtidig en blodig og vanskelig offensiv fordi russerne har hatt tid til å bygge opp omfattende forsvarsverker, svarer han.
Det med «viktig terreng» er en betydelig overdrivelse. Både russiske og ukrainske kart viser at det handler om bittesmå områder i det som kalles Vremivka-skråningen. Det skal godt gjøres å finne dem på et vanlig kart, siden de er så små. Her er for eksempel «landsbyen Levadne» som angivelig ble erobret:
Vi går til den tidligere svenske offiseren Mikael Valtersson. Han følger kampene så godt han kan og prøver å finne ut hva som virkelig skjer, uavhengig av propaganda og skryt fra begge parter. Han skriver om de siste kampene:
NYHETOPPDATERING VREMIVKA SKRÅNINGEN KVELDEN 12. JUNI
Først ukrainske gevinster og deretter noen områder tatt tilbake av russiske styrker. Det har vært harde kamper hele dagen på Vremivka-skråningen. Først hadde vi den vanlige ukrainske nattoffensiven og deretter motoffensiven av russisk 127. divisjon.
I løpet av den tidlige morgenen tok ukrainske styrker kontroll over Novodarivka (1) og den tredje bosetningen i Mokri Yali-elvedalen, Storozheve. Senere på dagen kom hoveddelen av den fjerde dalbosetningen Makarivka (3) under ukrainsk kontroll.
Ved middagstid startet russisk 127. divisjon en stor motoffensiv. Hovedsakelig mot Makarivka, men også mot Storozheve på venstre flanke og nord for Urozhaine på høyre flanke. Det ble også gjort mindre offensive operasjoner i nærheten av Levadne (3) og Novodarivka (1). Den russiske motoffensiven ble støttet av massive artilleri- og luftbombardementer.
Som et resultat av det russiske angrepet og bombardementet trakk ukrainske styrker seg tilbake fra (gården) Levadne og russiske styrker tok den tilbake. Ukrainske styrker har unngått å ta kontroll over Novodarivka, så det er igjen i den grønne (omstridte) sonen. De ukrainske styrkene er også drevet til den nordlige utkanten av Makarivka. Russiske angrep pågår.
Målet til de russiske styrkene er ikke å gjenvinne alle de tapte bosetningene, men å gjenerobre Makarivka og det russiske forsvaret vest for Storozheve. Ved å gjøre dette sikrer de den eneste tilførselsveien til Rivnopil (4) og det nordlige forsvaret (rød linje). Hvis den tilførselsveien kuttes, må russerne trekke seg fra den forsvarslinjen 4 km sørover til en ny forsvarslinje (hvit linje). Det ville ikke være katastrofalt, men RuAF ønsker å holde den fremre forsvarslinjen (rød skyggelagt) så lenge som mulig, for å øke ukrainske tap. For å holde den nordlige linjen må den vestlige flanken også være sikker. Det er grunnen til at russiske styrker bruker så mye energi på Levadne og Novodarivka.
Generelt er hele Vremivka-utspringet vanskelig å forsvare, siden det er få forsyningsveier. Flere av veiene er også grusveier (gule) og knapt brukbare i dårlig vær. Hovedtilførselsveiene (lilla) i øst ligger utenfor forsvarslinjen i nord. Blahodatne har ikke engang direkte kontakt med nabobygdene. Ukrainske styrker trenger ikke ta dette framspringet. Det ville være nok å kutte tilførselsveiene på øst- og vestsiden for å tvinge RuAF til å trekke seg fra hele den fremtredende delen. I stedet har UkrAF brukt mye energi på frontale angrep på den nordlige delen av utspringet med store tap.
RuAF ønsker å holde ukrainerne borte fra deres hovedforsvarslinjer så lenge som mulig, slik at mesteparten av de ukrainske styrkene blir brukt når de når hovedforsvaret. På bilde 4 vil du se at det første russiske hovedforsvaret (svarte prikker) er mer enn 10 km mot sør og det første (av to) hovedforsvarslinjen er mer enn 15 km mot sør.
Valtersson får spørsmål om hvordan han vil kommentere partenes taktikk, og han svarer:
Hvis alt fortsetter som nå, er jeg sikker på at russerne vil gå til motangrep, men de vil vente til Ukraina har brukt mesteparten av reservene sine. Jeg er overrasket over den ukrainske taktikken. Jeg ville trodd de ville gjøre noe annet enn frontalangrep. Ukrainerne må ha regnet med en rask kollaps av de russiske enhetene. Den langsomme angrepshastigheten gjør det mulig for Russland å forsterke sørfronten uten problemer. Store russiske forsterkninger er på vei, både til Zaporizhia/Sør-Donetsk og Bakhmut.
Vi tror det foreløpig er trygt å si at dette ikke går NATOs vei, og intervjuet med Stoltenberg avslører en viss nervøsitet, også fordi han er nødt til å framheve så ubetydelige terrenggevinster som det det er snakk om.
Ifølge The New York Times, måles fremgangen mer i meter, eller i høyden en kilometer eller to.
VG skriver videre:
USA alene har gitt militær støtte til en verdi av rundt 4500 milliarder kroner til Ukraina. Vestlig militær kapasitet er blitt tappet for å utstyre ukrainske styrker.
– Hva må Ukraina oppnå for at dette skal være verdt det?
– For det første har Ukraina allerede klart å oppnå svært mye. De drev russiske soldater ut av områdene nord for Kyiv. De har også blitt drevet ut av områdene i øst ved Kharkiv og i sør ved Kherson. Det viser at motet og beslutningskraften fra de ukrainske soldatene, med støtte fra Nato-land, har effekt, svarer Stoltenberg.
Det er betegnende at Stoltenberg fortsatt må hente fram de russiske tilbaketrekníngene fra områdene ved Kiev og Kharkiv i fjor vår for å vise til ukrainsk framgang. Og det er også betegnende at han viser til den russiske tilbaketrekninga ved Kherson. Der trakk de seg ut uten kamp fordi den russiske militærledelsen mente at området vest for Dnepr var vanskelig og unødvendig å forsvare. Hadde de stått der nå, ville de had vært i en svært vanskelig situasjon på grunn av flommen.
Og Stoltenberg finner ikke på å nevne noen eksempler på ukrainsk framgang i vår, som jo var det journalisten spurte om. Det kommer kanskje av at det ikke har vært noen slike framganger.
Ødeleggelsen av Ukrainas «tredje armé»
Kommentatoren Moon of Alabama kaller det som nå skjer for «demilitariseringa av Ukrainas tredje armé».
Lagrene til to komplette hærer er til nå blitt ødelagt i Ukraina. Ressursene til en mindre tredje hær vil bli levert i de neste rundene med ‘vestlige’ utstyrsleveranser i løpet av de neste månedene. Russland vil langsomt og metodisk ødelegge Ukrainas tredje armé akkurat som den har ødelagt den første og andre. Det er tvilsomt at «Vesten» har nok materiale igjen til å gi Ukraina en fjerde.
Da er det bare to alternativer igjen. Send inn ‘vestlige’ hærer med utstyret de fortsatt har eller erklær seier og dra hjem.
Og han føyer til:
Jeg føler ingen appetitt i USA eller Europa for å sende sine soldater inn i Ukraina. Det er ganske åpenbart at deres skjebner ikke ville være annerledes enn de ukrainske.
Det etterlater forhandlinger som det eneste alternativet. Det vil være mye nøling ettersom prisen Russland vil be om for å stoppe krigen vil bli høy:
For det første, vil Russland insistere på å sikre rettighetene til alt territorium øst for Dnepr-elven og på en spesiell status for Odessa? Jeg tror det. Odessa ville ikke lenger bli styrt av Ukraina. Jeg forventer også at Russland krever (ikke-forhandlbart) arrestasjon og rettsforfølgelse av de ansvarlige for drapet på 42 russisktalende ukrainere i 2014 som søkte tilflukt i Fagforeningenes hus.
Jeg forventer også at Russland vil kreve demontering av NATO Aegis-missilsystemer i Polen og Romania og et forbud mot at amerikanske eller NATO-tropper blir utplassert i land som deler en grense med Ukraina. I lys av Russlands uttalte mål om avnazifisering ville jeg ikke bli overrasket om Russland krever at Ukrainas lover endres og at nazi-tilknyttede partier og symboler blir forbudt.
Jeg tror at Russland vil ønske alle historiske russiske regioner, i det minste de som Lenin og Khrusjtsjov uansett grunn ga til Ukraina, tilbake under russisk kontroll. Russland vil også kreve opphevelse av alle sanksjoner mot seg.
Vesten klarer ikke å forstå realiteten at Russland tror de vinner krigen i Ukraina og at de ikke lider økonomisk eller politisk skade hjemme. Og når du tar hensyn til den internasjonale arenaen, har krigen vist seg å være en velsignelse for Russlands innsats for å bidra til å skape et nytt internasjonalt finans-/handelssystem som omgår Washingtons kontroll. Med andre ord har Russland lite insentiv til å gjennomføre forhandlinger som vil kreve russiske innrømmelser.
Men jeg tror sterkt, kanskje det er ønsketenkning, at slutten på krigen nå er i sikte.
Denne krigen kunne vært unngått
Hvis NATO hadde godtatt Russlands krav om sikkerhetsgarantier, hadde denne krigen vært unngått. Men NATO ønsket krigen og provoserte den fram, i et håp om å svekke Russland. Siden da har Ukraina antakelig hatt over 300.000 drepte og dobbelt så mange sårede. Og det er ingenting som tyder på at Vestens og Kievs mål om å drive ut Russland vil bli oppnådd. Og hva da? Hvis man ikke vil trappe opp til kjernefysisk krig, blir det en forhandlingsløsning, og den blir vesentlig verre for Ukraina enn den kunne ha blitt i Istanbul i mars i fjor.
