Nå skal også Norges ressurser på havbunnen plyndres

Regjeringa foreslår å åpne deler av norsk kontinentalsokkel for kommersiell mineralvirksomhet på havbunnen.

I en pressemelding skriver regjeringa 20. juni 2023:

Regjeringa foreslår å opne delar av norsk kontinentalsokkel for kommersiell havbotnmineralverksemd. Regjeringa legg samtidig fram ein strategi som viser korleis Noreg skal vere verdsleiande når det gjeld ei fakta- og kunnskapsbasert forvaltning av havbotnmineralressursane. Miljøomsyn skal varetakast i heile verdikjeda og utvinning vil berre tillatast om industrien kan vise at det kan skje på ein berekraftig og forsvarleg måte.

— Vi treng mineral for å lukkast med det grøne skiftet. I dag blir ressursane kontrollerte av få land, noko som gjer oss sårbare. Havbotnmineral kan bli ei kjelde til tilgang på viktige metall, og ingen andre land har betre grunnlag for å kunne gå føre og vise veg når det gjeld å forvalte slike ressursar på ein berekraftig og forsvarleg måte. Det å lukkast vil vere viktig mellom anna for verdas langsiktige energiomlegging, seier olje- og energiminister Terje Aasland.

Forslaget bygger på utredninga Ressursvurdering havbunnsmineraler.

Områdene som skal åpnes ligger i Grønlandshavet, Norskehavet og Barentshavet og dekker et område på rundt 280 000 kvadratkilometer, omtrent på størrelse med Ecuador.

Regjeringa antydet tidligere i år at den vurderte å åpne arktiske farvann for djuphavsgruvedrift. Nyheten ble møtt med hard motstand fra miljøorganisasjoner og noen land, inkludert Sveits, Nederland, Portugal, Singapore og Brasil. De som støtter utvidelsen av djuphavsgruvedrift mener at dette er sentralt for å møte den økende etterspørselen etter mineraler. Etterspørselen etter kopper og sjeldne jordmetaller er spådd å vokse med 40%, ifølge Det internasjonale energibyrået. Byrået forventer også at etterspørselen etter nikkel, kobolt og litium vil øke med henholdsvis 60%, 70% og 90%.

Motstandere av havbunnsgruvedrift har lenge advart om at konsekvensene av både leting og utvinning av mineraler fra havbunnen er ukjente, og at mer forskning bør utføres før man går videre.

Mer forskning er nødvendig

I en fersk studie med fokus på Clarion-Clipperton-sonen (CCZ) i Stillehavet, et område rettet mot djuphavsgruvedrift som strekker seg fra Hawaii til Mexico, oppdaget forskere over 5000 arter, med de aller fleste ukjente for vitenskapen.

– Det er fare for en potensiell miljøkatastrofe, sa organisasjoner inkludert Verdens naturfond og Greenpeace i et svar på Norges forslag.

Planen er «uansvarlig og bryter med Norges nasjonale og internasjonale forpliktelser», la de til.

Enda flere norske naturressurser legges ut til globale spekulanter

Basert på at regjeringa har stilt norsk vannkraft til disposisjon for EU og har underkastet seg EU og global storfinans når det gjelder vindkraft og gass, er det all grunn til å være på vakt. Strategiske ressurser som dette vil ende opp under kontroll av de vanlige mistenkte. Om ikke lenge vil selskaper eid av BlackRock, State Street og Vanguard eie det meste.

Tidligere NRK-profil: – Norge er et land som ledes av idioter i alle ledd

Vi må innrømme at tidligere programleder for radioprogrammet Herreavdelingen på NRK P1, journalist, humorist og forfatter Yan Reidar Calmeyer Friis, har noen poenger når han skriver på sin Facebook-profil:

“Norge har verdensrekord i dårlige ledere. Og dårligere ledere er farlige ledere fordi de omgir seg med svake mellomledere. Dårlige ledere passer alltid på å holde potensielle utfordrere, altså dyktige mennesker som er langt bedre kvalifisert enn dem selv, unna. Råten begynner på toppen og sprer seg nedover i systemene. Den dagen et eller annet går galt, er det de på bunnen som får skylden. Akkurat som byråkratene, beskytter lederne seg selv og hverandre.

Politikere er middelmådige yrkesutøvere med for mye fritid og et galopperende behov for makt. De har ikke spisskompetanse i noe som helst, men er så kjemisk fri for ydmykhet at de takker ja til nøkkelroller uten å nøle. De kan være finansminister i det ene øyeblikket og undervisningsminister i det neste – to av de viktigste posisjonene i landet Norge – uten å ha synderlig kompetanse på noen av områdene.»