Ny forskning for Trussell Trust som ble publisert denne uka viser omfanget av sult i Storbritannia. Omtrent 14 % av alle britiske voksne (eller deres husholdninger) har opplevd «matusikkerhet» i løpet av 12 måneder til midten av 2022. Forskninga viser at visse grupper av mennesker er mer utsatt, hva som driver folk mot sult, og hvordan dette fører til ytterligere problemer, inkludert isolasjon, gjeld og helseproblemer.
«Sult i Storbritannia» er den mest djuptgående studien om sult, dens årsaker, virkninger og hvem som er berørt, i Storbritannia til dags dato og ikke helt overraskende viser det seg at det som driver folk mot sult er at de ikke har penger.
Rapporten kan lastes ned her: Hunger in the UK.
Forskningen finner også at selv om rundt 7% av den britiske befolkninga ble støttet av veldedig matstøtte, inkludert matbanker, hadde de fleste som står overfor sult (71%) ennå ikke fått tilgang til noen form for veldedig matstøtte.
Dessuten er det ikke alltid lønnet arbeid som beskytter folk mot å måtte bruke matbanker. Én av fem personer som bruker matbanker i Trussell Trust-nettverket er i en arbeidende husholdning. I underkant av en tredjedel (30%) av de i arbeid som har måttet bruke matbank, er i utrygt arbeid som nulltimerskontrakter eller arbeid gjennom byråer.
En villet politikk
Storbritannia er på full fart tilbake til tilstander man forbinder med Charles Dickens’ England. Og ingen bør få slippe unna med å påstå at dette er tilfeldig.
Dette er en villet politikk. Det er klassekrig.
Og som om ikke dette var ille nok, satser nå overklassen og Bank of England på å velte enda mer av finanskapitalens krise over på arbeiderne.
Thomas Fazi skriver i artikkelen Bank of England ofrer arbeiderne:
«Det virker nesten uunngåelig at Bank of Englands nylige beslutning om å heve renten for 13. gang på rad siden slutten av 2021 vil presse den britiske økonomien inn i resesjon innen slutten av året. Enkelt sagt betyr å heve rentene at huseiere må bruke en større del av sin disponible inntekt (så mye som 20%, ifølge estimater) til å betale tilbake boliglånene sine, noe som potensielt kan presse 1,2 millioner husholdninger til å bli betalingsudyktige. Leietakere vil sannsynligvis også se at betalingene deres øker ettersom utleiere som kjøper for å leie ut vil overføre den høyere tilbakebetalinga av boliglån til leietakerne. I mellomtida vil bedrifter gå konkurs, arbeidere vil bli permittert, og med mindre penger som kanaliseres inn i økonomien, vil sistnevnte stoppe opp.
Hva verre er, dette katastrofale scenariet er ikke et resultat av at bankens økonomer ikke innser konsekvensene av sine handlinger. Blant Storbritannias politiske elite er dette et ønsket resultat. Som JP Morgans Karen Ward, som også er ekstern rådgiver for finansminister Jeremy Hunt, sa: «Problemet for Bank of England er at de må skape en resesjon. De må skape usikkerhet og skrøpelighet.» På spørsmål om han var enig i ideen om at sentralbanken skulle gjøre det som var nødvendig for å få ned inflasjonen, selv om det kunne føre til en resesjon, svarte Hunt selv bekreftende.
I dette videreførte han bare det Andrew Bailey, guvernøren i Bank of England, hadde sagt: «Vi ønsker ikke en resesjon. Men vi vil gjøre det som er nødvendig for å få inflasjonen ned til målet» – selv om det betyr å forårsake en resesjon. Rishi Sunak har også uttrykt urokkelig støtte til bankens arbeid, selv om ingen er mer eksplisitt enn Financial Times ‘ Martin Wolf, som gikk så langt som å oppfordre til en konstruert resesjon:»
«Spørsmålet er ikke om det vil bli en resesjon ; det er snarere om det må bli en, hvis spiralen skal stoppes. Den plausible oppfatningen er at svaret på den siste delen av dette spørsmålet er «ja».
