oss 100 kroner!
Nettavisen skriver:
Bataljon med nazi-fortid etterlyser vestlige våpen: – Vi er klare.
Og avisa fortsetter:
Azov-bataljonen fikk mye omtale under den første fasen av krigen i Ukraina, mye på grunn av sine ultranasjonalistiske røtter. I sine rekker har bataljonen hatt nynazister og høyreekstremister. Deres uniformer er også utstyrt med Wolfsangel-merke, noe de har til felles med Nazi-Tysklands SS-uniformer.
Bataljonen ble startet opp i 2014 som en frivillig milits på utsiden av Ukrainas forsvar, etter at Krimhalvøya ble annektert av prorussiske styrker og russisk-støttede separatister tok kontroll over områder i de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
Den gang meldte Azov seg frivillig til kampen mot separatistene, og bidro til å gjenerobre den strategisk viktige havnebyen Mariupol, som ligger i Donetsk. Som følge av dette ble Azov-bataljonen i 2016 innlemmet i det ukrainske forsvaret.
Etter at Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina var nok en gang Azov-bataljonen sentrale, også denne gangen i forsvaret av Mariupol.
Utvilsomt nazister
Nettavisen innrømmer altså et langt stykke på vei at Azov-bataljonen er nazistisk, eller «har nazi-fortid» som det heter i den skjønnmalende artikkelen.
Og man skal ikke gå langt tilbake for å se at Azov.bataljonen ble regnet som nazistisk, også i Vesten, også i USA.
På forslag fra John Conyers jr. (Demokratene) og Ted Yoho (Republikanerne) vedtok Kongressen i USA 11. juni 2015 enstemmig at det heretter skal være forbudt for USA å trene og utruste «den ny-nazistiske Azov-bataljonen». Conyers sier i et intervju etter vedtaket:
Jeg er takknemlig for at Representantenes hus enstemmig vedtok mine endringsforslag i går kveld for å sikre at militæret vårt ikke trener medlemmer av den frastøtende nynazistiske Azov-bataljonen, sammen med mine tiltak for å holde de farlige og lett trafikkerte MANPAD-ene borte fra disse ustabile regionene.
Conyers skrev videre på sin egen hjemmeside:
Ukrainas Azov-bataljon er en 1000-manns frivillig milits fra den ukrainske nasjonalgarden som Foreign Policy Magazine har karakterisert som «åpent nynazistisk» og «fascistisk». Ukrainas innenriksminister Arsen Avakov, som fører tilsyn med Ukrainas væpnede militser, kunngjorde at Azov-tropper ville være blant de første enhetene som ble trent av Pentagon i Operasjon Fearless Guardian, noe som førte til betydelig internasjonal bekymring.
Vi har lenge pekt på at Azov-bataljonen er en ny-nazistisk styrke og at den spiller en sentral rolle i Kiev-juntaens militærapparat.
Den polsk-tyske forskeren Grzegorz Rossoliski-Liebe har studert den ukrainske fascismens historie, og spesielt Stepan Bandera og OUN, og ga i 2014 ut boka «The Life and Afterlife of a Ukrainian Nationalist. Fascism, Genocide, and Cult».
Boka er en detaljert historisk fortelling om OUN og Ukrainian Insurgent Army (UPA) og deres forhold til nazi-Tyskland, om deres oppfatninger om den ukrainske staten og ukrainsk identitet. Den beskriver også utviklinga av myten omkring Stepan Bandera og OUN etter krigen og i det etter-sovjetiske vestlige Ukraina.
Det var Bandera som radikaliserte OUN og innførte politisk terror på 1930-tallet. Under hans ledelse spesialiserte OUN seg på mordbrann, bankran og politiske likvideringer rettet mot representanter for den polske staten, slik som innenriksminister Bronisław Pieracki. De myrdet også ukrainere som ble oppfattet som forrædere mot saka, deriblant også medlemmer av OUN. Rossoliski-Liebe analyserer rettssakene mot OUN i 1935–36 og viser hvordan Bandera og hans folk brukte dem som en politisk plattform, at de brukte den fascistiske hilsenen «Slava Ukrayini!» (Ære til Ukraina!) og en hilsen med hevet arm som etterliknet en «Heil Hitler»-hilsen.
Rossoliski-Liebe viser at ukrainske nasjonalister som var blitt trent av tyske Wehrmacht så tidlig som i 1941 deltok i invasjonen av Sovjetunionen i bataljonene Nachtigall og Roland. De etablerte en militis som hjalp de tyske nazistene med å identifisere jøder og polakker, noe som førte til de forferdelige pogromene i juli 1941, slik som i Jedwabne i det nordøstlige Polen, der ikke så mye polakker, men først og fremst jøder, ble massakrert av sine ukrainske naboer.
Yaroslav Stetsko erklærte den ukrainske staten med Bandera som fører og sendte brev til Hitler, Mussolini og Franco der han ba om at denne staten måtte bli anerkjent som en del av «det nye Europa». Kort etter argumenterte han for at Ukraina burde overta «de tyske metodene for å utrydde jødedommen i Ukraina». OUN-lederne planla en «nasjonal revolusjon» som skulle utrydde «muskovitter, jøder, fremmede og polakker». OUN og dens militære fløy UPA hjalp tyskerne med å utrydde jøder og gjennomførte etnisk rensing av polske landsbyer i Volhynia og Galicia, og de hjalp til med å jage og fange de siste jødene som hadde gjemt seg i skogene.
Nazi-Tyskland hadde andre planer for Ukraina enn OUN og Bandera ble tatt til fange av tyskerne satt i en priviligert del av Sachsenhausen. Dette har fått ukrainske nasjonalister til å hevde at han var «motstander av nazismen», men det er det ingen dekning for. Hans politiske budskap og hans politiske handlinger, inkludert massakrene og pogromene, var nazisme av reineste slag. Men hans planer var ikke i tråd med Hitlers, derfor ble han internert, slik som for eksempel Horia Sima, leder av Jerngarden, ble.
Rossoliski-Liebe viser at arbeidet med å hvitvaske Bandera og OUN begynte så tidlig som i 1943, da de ukrainske fascistene så at de allierte kom til å vinne krigen. Spesielt har denne hvitvaskinga skapt en plattform for ukrainske fascisme i USA og Canada, der den ukrainske diasporaen er sterkt preget av Banderas og OUNs tenkning. Bandera gjorde aldri avbikt, han forble fascist til sin død.
I det vestlige Ukraina ble Bandera regnet som nasjonal helt av en del av befolkninga, og etter at han ble myrdet i München, ble han regnet som martyr. Dyrkinga av Bandera er nå en del av den fascistiske kulten i Ukraina. OUN og UPA hylles som nasjonale helter. Man holder fakkelopptog med bilder av Bandera, den svartrøde fanen og hyllester til SS-Galizien. Lenge før Maidan-opprøret er det også blitt opprettet monumenter til ære for disse fascistene og folkemorderne i det vestlige Ukraina.
Les den jødiske avisa Forward: Om nazimonumenter i Ukraina
9. april 2015 vedtok Verkhovna Rada i Kiev at det fra da av var forbudt ved lov å kritisere Bandera og hans OUN-fascister:
Offentlig fornektelse av legitimiteten til kampen for uavhengighet av Ukraina i det tjuende århundre anerkjent fornærmelse mot minnet om krigere for uavhengighet av Ukraina i det XX århundre utgjør nedvurdering av det ukrainske folket og er ulovlig.
Israels president Reuven Rivlin besøkte Kiev og holdt en tale til nasjonalforsamlinga Verkhovna Rada i anledning 75-årsdagen for jødemassakrene ved Babij Jar. Til ei forsamling full av tilhengere av fascisten Stepan Bandera og den ukrainske nazi-organisasjonen OUN sa han blant annet følgende:
Omkring 1,5 millioner jøder ble drept på territoriet til det moderne Ukraina under den annen verdenskrig, ved Babij Jar og mange andre steder. De ble skutt i skogene, nær grøfter og diker og så skuffet ned i massegraver. Mange av kollaboratørene som utførte disse forbrytelsene var ukrainere, inkludert OUN-militser, som utmerket seg spesielt ved å spotte jøder, drepe dem eller overlevere dem til tyskerne.
Vestlige medier fortsetter å avnazifisere Ukraina ved å late som om nazigruppene i landet som de lenge har fordømt, nå er en harmløs samling av kjendiser.
Man kan følge disse endringene gjennom forskjellige artikler i New York Times:
På militærjakken hans var et symbol som ofte ble brukt av Azov-bataljonen, en ukrainsk nynazistisk paramilitær organisasjon.
Forsvarere av den ukrainske Azov-bataljonen, som FBI kaller «en paramilitær enhet» beryktet for sin «tilknytning til nynazistisk ideologi», anklager oss for å være en del av en Kreml-kampanje for å «demonisere» gruppen.
Facebook sa i forrige uke at de gjorde et unntak fra sine regler om antiekstremisme for å tillate ros til Ukrainas høyreekstreme militærenhet Azov-bataljonen, «kun i sammenheng med å forsvare Ukraina, eller i deres rolle som en del av Ukrainas nasjonalgarde».
Disse scenene er fra videoer delt på nettet de siste dagene av Azov-regimentet, en enhet i det ukrainske militæret som sier at de ble tatt i labyrintlignende bunkere under Azovstal-stålverket i Mariupol, Ukraina.
Azov er nazister og facister. Dette kan det ikke herske tvil om. De er stolte av det. Men for Vesten er det så viktig å reinvaske nazistene i Ukraina at Nettavisen nesten går av skaftet i sin vaskejobb.
Lars Birkelund kommenterer dette på Facebook:
Snille nazister = de som sloss mot Russland, slemme nazister = de som er her.
Det er vestlige eliters egentlige holdning til nazismen, på 1930-tallet som nå (på samme måte som islamistiske terrorister er ‘snille’, eller ‘moderate opprørere’ når de kriger mot Syria). På 1930-tallet førte vestlige eliter en politikk for å få Hitler til å invadere Russland, noe de lyktes med. Etter andre verdenskrig ble tyske nazister tatt opp i NATO. Og siden 2014, men også tidligere, har de brukt ukrainske nazister i Ukraina i krig mot Russland.
«Bataljon med nazi-fortid», sier NATOs Nettavisen ved Edvard R. Ertesvåg nå om nazistene i Azov Battalion. For dette er ‘snille’ nazister, som kriger mot Russland. Og derfor må de hvitvaskes.
