oss 100 kroner!
En slutt på USAs regionale virksomhet som ressurspirater er endelig i sikte med alliansen mellom Russland og Iran.
Av Vanessa Beeley, 8. mai 2023.
Ifølge ulike medierapporter pågår forhandlinger for å gjenopplive den strategiske irakiske oljerørledningen fra Kirkuk til syriske Baniyas. Iraks handelsminister Atheer Al Ghurairy har antydet økt innsats fra Irak for å utvikle energisamarbeidet med Syria i de kommende månedene og årene.
Under et møte med den syriske ministeren for olje- og mineralressurser, Firas Hassan Kaddour, ble det utvekslet synspunkter på lanseringen av investeringer i olje- og energifelt i begge land. Til tross for det nåværende amerikanske militæret og proxy-okkupasjonen av syriske oljeressurser, presenterte Kaddour en strategi for å lette irakiske selskapers investeringer i den syriske oljeindustrien. På bordet lå restaureringen av oljerørledningen Kirkuk-Baniyas, som skulle forbinde irakiske oljefelt med syriske maritime havner og råoljeraffinerier.
Dette ville løse noen av de syriske problemene med energimangel og gi Irak en mer hensiktsmessig rute for oljetransport til raffinerier i Syria, som vil kunne behandle 12% av de totale irakiske oljereservene som kommer fra Kirkuk.
Reaktiveringen av oljerørledningen Kirkuk-Banias vil være «avgjørende» for Syria, da det ville avslutte landets energikrise, sa ministeren, og la til at rørledningen er av en «eksponentiell betydning» for Irak, da det kan kutte kostnadene ved eksport av olje.
For Syria vil ekstra fordeler inkludere en stimulering av handel i syriske havner ved å øke maritim trafikk, til tross for trusselen om straffende amerikanske Caesar-sanksjoner som retter seg mot suverene nasjoner, handel eller samarbeid med Syria. Den syriske økonomien vil få et løft fra en slik gjenoppliving av næringslivet.
Atheer sier at innledende vurderinger tyder på at oljerørledningen, som ble sterkt skadet under krigen i Syria og de siste konfliktene i Irak, har behov for omfattende vedlikehold med høye kostnader. Ifølge statsråden er et mulig scenario for å løse dette problemet at hvert enkelt land må bære kostnadene ved å fikse skadene på sin del av rørledningen. (SouthFront)
Historien om Kirkuk-Baniyas-rørledningen og dens geopolitiske betydning
Den 800 kilometer lange rørledningen, som har en kapasitet på 0,3 millioner fat olje per dag, ble bygget av det globalistiske amerikanske Bechtel Corporation i 1952.
Hovedårsaken til den amerikanske invasjonen i mars 2003, var å få kontroll over Iraks olje. En beslektet faktor var intensjonen til herskeren i Irak, Saddam Hussein, om å selge Iraks olje i euro i stedet for amerikanske dollar, noe som ville ha oppmuntret andre oljeprodusenter til å gjøre det samme, og dermed true dollarens posisjon som verdens reservevaluta, noe som er avgjørende for USAs økonomiske levedyktighet. Den folkemorderiske invasjonen og de foregående sanksjonene drepte tre millioner irakere, inkludert en halv million barn, og ødela totalt et relativt avansert utviklingsland hvis folk stort sett var velstående. Asad Ismi
Etter den forhåndsplanlagte og ulovlige invasjonen av Irak, lansert av USA i mars 2003, var Bechtel Corp. en av de viktigste velgjørerne til det amerikanske barbariet, med estimerte 3 milliarder dollar i gjenoppbyggingskontrakter i Irak. Det er verdt å merke seg at Lockheed Martin, et ledende konsern i det militærindustrielle-kompleks, ble overlevert «mer enn 11 milliarder dollar økning i salg, og kontrakter verdt $ 5, 6 millioner med US Air Force i Irak.» Bechtel kom inn på Business Pundits liste over de «25 mest ondskapsfulle profitørene fra Irak-krigen».
Rørledningen ble satt i drift i 1952. Mellom 1982 og 2000 ble rørledningen stengt av Irak på grunn av syrisk støtte til Iran under Iran-Irak-krigen, og dens senere støtte til frigjøringen av Kuwait-kampanjen. Under invasjonen av Irak i 2003 ble rørledningen skadet av amerikanske luftangrep og har vært ute av drift siden da. Southfront
Syria og Irak gjorde flere forsøk på å reaktivere den strategiske oljerørledningen mellom 2007 og 2010. Tekniske og politiske hindringer holdt imidlertid rørledningen stengt.
Pumpingen ble gjenopptatt i 2010, men varte ikke lenge på grunn av starten på regimeendringskrigen mot Syria og okkupasjonen av en stor del av rørledningens rute, av terroristgrupper fra ISIS. USA ødela også deler av rørledningen, angivelig i sin krig mot terror/ISIS, noe som har vist seg å være en falsk påstand.
Russland- og Iran-elementet
Russland har lenge forsøkt å sikre seg en innflytelsesrik rolle i Irak blant annet via oljeindustrien. Russiske oljeselskaper har investert i mange av Iraks oljefelt siden 2010.
I 2019 planla Moskva å hjelpe Bagdad med å frakte Kirkuks olje til Middelhavet. I 2007 skulle russiske Gazprom reparere rørledningen, men irakisk pengemangel var et hinder. I 2010 forsøkte som nevnt Irak og Syria å få rørledningen opp å gå igjen.
Den første rørledningen skulle frakte 15 millioner fat tungolje per dag, og den andre rørledningen skulle frakte 125 millioner fat lettere råolje per dag. Geopolitikk
Tilbake i 2019 prøvde Russland å overbevise irakiske og syriske regjeringer om at de «med hell kan iverksette Kirkuk-Baniyas-prosjektet».
Ifølge den irakiske akademikeren og forfatteren Diyari Salih i 2019:
«Aktiveringen av denne rørledningen vil omforme forholdet mellom Bagdad og Erbil. Bagdad vil kvitte seg med sin ensidige avhengighet av overføring av olje til Tyrkia gjennom den kurdiske regionen. Dette vil redusere den geostrategiske betydningen av denne regionens beliggenhet. Dette alternativet vil også påvirke Erbils ambisjoner om å kontrollere Kirkuk igjen. I en slik situasjon tror Bagdad at det vil ha mer fremtidige muligheter til å få Erbil til å forlate drømmen om separasjon fra Irak. Bagdad vet godt at denne kurdiske drømmen ikke kan gjennomføres uten å annektere Kirkuk til den forestilte kurdiske staten. Som et resultat vil Bagdad og dets allierte stramme grepet om denne viktige byen. Derfor kan Kirkuk-Baniyas-rørledningen føre til utsettelse av denne kurdiske ambisjonen, i det minste i flere tiår framover.»
Dette rørledningssporet vil også ha potensial til å styrke den iransk-russiske alliansen. Før ISIS tok kontroll over Mosul i 2014, hadde det vært intensive diskusjoner om et iransk ønske om å bygge en rørledning som forbinder iranske oljefelt med Kirkuk-Baniyas-rørledningen.
Fra et geopolitisk perspektiv vil den amerikanske piratvirksomheten mot regionale oljeressurser uunngåelig ta slutt. «Det er et håp om at denne rørledningen vil knytte skjebnen til Iran, Russland, Irak, Syria og til og med Libanon økonomisk og militært sammen,» mens de presser USA og deres kurdiske Contras-proxyer (Irak og Syria) ut av ligningen.
Trusselen om en USA-administrert gjenoppliving av ISIS må også motvirkes, med sovende terroristceller som fortsatt er innebygd og aktive i Irak og Syria, men en forent akse av terrormotstandere, inkludert Iran og Russland, vil være i stand til å bekjempe en slik risiko for fornyelsen av rørledningen.
Syrisk og irakisk innsats for å reaktivere oljerørledningen Kirkuk-Banias vil trolig møte flere hindringer, hovedsakelig sanksjoner pålagt av USA og EU. Imidlertid kan Syrias nylige tilnærming til viktige regionale vestlige allierte, inkludert Saudi-Arabia, Iraks spesielle forhold til Iran og den nåværende globale energikrisen, tillate de to landene å nå en avtale om rørledningen. Southfront
Som Robert F Kennedy JR skrev i 2016 for Politico Magazine – «Hvorfor araberne ikke vil ha oss i Syria»:
«De hater ikke våre friheter. De hater at vi har forrådt våre idealer i deres egne land, for olje
La oss innse det. Det vi kaller «krigen mot terror» er egentlig bare nok en oljekrig. Vi har sløst bort 6 billioner dollar på tre kriger i utlandet og på å bygge en nasjonal sikkerhetsstat for krigføring her hjemme, siden oljemannen Dick Cheney erklærte «den lange krigen» i 2001. De eneste vinnerne har vært de militære kontraktørene og oljeselskapene som har tjent en historisk profitt, etterretningsorganisasjonene som har vokst eksponentielt i makt og innflytelse, til skade for våre friheter, og jihadistene som alltid brukte våre intervensjoner som sitt mest effektive rekrutteringsverktøy. Vi har gått på akkord med våre verdier, slaktet vår egen ungdom, drept hundretusener av uskyldige mennesker, undergravd vår idealisme og sløst bort våre nasjonale skatter i resultatløse og kostbare eventyr i utlandet. I prosessen har vi hjulpet våre verste fiender og gjort Amerika, en gang verdens fyrtårn for frihet, til en nasjonal sikkerhetsstat av overvåking og en internasjonal moralsk lavkaste.
I løpet av de siste syv tiårene har Dulles-brødrene, Cheney-gjengen, de neokonservative og deres like kapret det grunnleggende prinsippet i amerikansk idealisme og utplassert vårt militær- og etterretningsapparat for å tjene de merkantile interessene til store selskaper, og spesielt petroleumsselskapene og militærkontraktørene som bokstavelig talt har hatt en drepende høy fortjeneste på disse konfliktene.
Det er på tide for amerikanerne å vende Amerika bort fra denne nye imperialismen og tilbake til idealismens og demokratiets vei. Vi bør la araberne styre Arabia og vende vår energi til den store bestrebelsen på nasjonsbygging hjemme. Vi må begynne denne prosessen, ikke ved å invadere Syria, men ved å avslutte den ødeleggende avhengigheten av olje som har forvrengt USAs utenrikspolitikk i et halvt århundre».
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Vanessa Beeley.
(3) Iraq and Syria to re-open crucial oil pipeline
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
