oss 100 kroner!
Den indiske utenriksministerens spesielle orientering om statsminister Narendra Modis Asia-Stillehavs-tur (19.-24. mai) var flettet dyktig inn i tre toppmøter, og bringer tankene hen til en middelalderinstitusjon kjent som «vandrende gjøglere».
Av M. K. Bhadrakumar.
Velstående mennesker pleide å ansette gjøglere for å underholde dem i hjemmene deres. Disse vandrende gjøglerne fortalte historier, resiterte dikt, sang ballader og spilte musikkinstrumenter. Balladene deres brukte enkle rim og fortalte historier som var av interesse og til tider til og med behandlet de fattiges problemer.
Statsministerens første stopp er Hiroshima, Japan, hvor han er spesielt invitert til en samling av klubben av rike nasjoner, G7, som ble født som et resultat av økende økonomiske problemer, spesielt oljesjokket og kollapsen av Bretton Woods i midten av 1970-tallet.
I følge utenriksministeren vil G7s samtaler med India være «strukturert rundt tre formelle sesjoner,» relatert til mat, helse, utvikling, likestilling, klima, energi, miljø og en «fredelig, stabil og velstående verden».
Japan, som G7-presidentskap, har også invitert Australia, Brasil, Komorene, Cookøyene, Indonesia, Republikken Korea og Vietnam som «spesielle inviterte». Det er en broket skare som gir liten mening som viktige aktører når det gjelder å påvirke verdensordenen.
Men vestlige medier er fulle av rapporter om at Vestens opptatthet av Kina og Russland vil være ledemotivet til G7-toppmøtet. Derfor ble spenningen rundt møtet i Hiroshima økt gjennom beslutningen i siste øyeblikk om å la Ukrainas president Vladimir Zelensky delta på G7 personlig, og fikk det som skjedde der i helgen til å se ut som et forspill som kunne føre til et sluttspill i Ukraina-krigen, hvis og når det skjer.
I et slikt scenario er det selvfølgelig viktige roller som USA kan tildele Brasil og India – begge BRICS-medlemmer – og til Sør-Korea som faktisk har levd gjennom en «frossen konflikt». Men alt dette er i spekulasjonenes rike for øyeblikket, da det vil være en drøy antakelse at en frossen konflikt «et sted mellom en aktiv krig og en nedkjølt kamp» vil passe Russland, selv om det «kan være en politisk velsmakende langsiktig resultat for USA og andre land som støtter Ukraina» for forsiktig å gå ut av krigen i Eurasia – for å låne fra en viktig artikkel i Politico for to dager siden med tittelen Ukraina kan slutte seg til rekken av ‘frosne’ konflikter, sier amerikanske tjenestemenn mens Biden var på vei til Hiroshima.
Uansett, Indias entusiasme var på to punkter – for det første muligheten for Modi til å ha utvidet interaksjon med president Biden på forskjellige steder spredt over en hel uke – i Hiroshima, Papua Ny-Guinea og Sydney. For det andre skulle QUAD (Quadrilateral Security Dialogue, Australia, India, Japan og USA, o.a.) holde et toppmøte i Sydney i Australia, hvor India så muligheten til å vise seg frem som en «motvekt» til Kina.
Skjebnen grep imidlertid inn. Den langsomme implosjonen av den amerikanske økonomien plager Biden, og han har avkortet Asia-turneen sin ved å redusere den til en helgeaffære for å skynde seg tilbake til Washington innen søndag og gjenoppta arbeidet i det ovale kontoret for å støtte opp om den «fremgangen» som så langt er oppnådd i de utmattende samtalene om gjeldstaket mellom administrasjonen og lovgiverne.
Imidlertid vil det å formidle et feil signal også å kaste bort det planlagte QUAD-toppmøtet i Sydney neste uke. Derfor fant diplomater en måte å presse inn en erstatning for et QUAD-foto-event i selve Hiroshima. Tross alt, som utenriksminister påpekte, er QUAD en bevegelig fest – «SeHør her, strukturen og naturen til QUAD er slik at … (selv om) QUAD-ledermøtet ikke finner sted i Sydney og nå finner sted i Hiroshima er en endring i spillested har det ikke vært noen endring i de spesifikke aspektene ved samarbeidet i QUAD.»
Men kinesiske kommentatorer håner allerede at avlysningen av toppmøtet i Sydney som «et tegn på QUADs skjebne». Og avisen Guardian skrev at kanselleringen av QUAD-toppmøtet i Sydney vil skape fortellinger om at «USA er plaget av stadig mer alvorlige hjemlige omveltninger og er en upålitelig partner, rask til å late allierte i stikken.»
The Guardian beklaget seg og skrev at USA burde bekymre seg for sin smuldrende troverdighet. Dessuten er avlysningen av arrangementet i Sydney et slag spesielt for de australske vertene. Det ser ut til at australske tjenestemenn hadde brukt måneder på å planlegge den enorme logistikk- og sikkerhetsoperasjonen til et Biden-besøk i Sydney, og budsjettet i oktober i fjor satt faktisk av $23 millioner til kostnadene ved å være vertskap for QUAD-toppmøtet.
Konklusjonen er: Er ikke dette ett toppmøte for mye? Til hvilket formål, egentlig? Å ringe inn Kina? Selve G7 har blitt en relikvie fra fortiden. Faktisk kan det vi er vitne til være de siste ritualene i den gamle orden, ettersom Donald Trumps teater ruver over Stillehavet. Dessuten blir det stadig vanskeligere å vise felles innsats på G7. G7-toppmøtet i år har gir en følelse av at vi er vitne til slutten på en epoke.
Ta det tredje møtet i Forum for India-Pacific Islands Cooperation (FIPIC Summit), som Modi er medleder av 22. mai i Papua Ny-Guinea. Modi lanserte dette forumet under sitt «historiske besøk» til Fiji i november 2014 da han var vertskap for det første FIPIC-toppmøtet. Det andre FIPIC-toppmøtet fulgte innen ti måneder i Jaipur i India i august 2015. Nå, nesten et tiår senere, gjenoppstår FIPIC etter en dyp dvale.
Likevel viser statistikk at Indias handel med alle de 14 PIC-landene til sammen – Cookøyene, Fiji, Republikken Kiribati, Republikken Marshalløyene, Mikronesia, Niue, Republikken Nauru, Republikken Palau, Papua Ny-Guinea, Samoa, Salomonøyene, Tonga, Tuvalu og Vanuatu – svinger rundt 250 millioner dollar! (Til sammenlikning er Indias eksport til Kina 23,5 milliarder dollar, altså nesten 100 ganger så stor, o.a.)
Enkelt sagt, mens kinesisk diplomati er proaktivt i det strategisk viktige vestlige Stillehavet, ser det ut til at USA oppmuntrer India til å markere på lyktestolpene der. Men fra et indisk perspektiv er dette klassisk imperial overstretch (imperiets forstrekkelse, o.a.), og er svært unngåelig. Dette var det Pakistan pleide å gjøre, og kopierte indisk diplomati hvor som helst og overalt for å «ta igjen» – til det ble utmattet og ga opp.
Bidens opprinnelige intensjon var å hoppe over til Papua Ny-Guinea med en spesifikk agenda – signeringen av en maritim sikkerhetspakt og en forsvarspakt med Papua Ny-Guinea som ville gi amerikanske tropper tilgang til stillehavsnasjonens havner og flyplasser. Bidens tur til Stillehavsøyene var forventet å bli et maktspill i Washingtons konfrontasjon med Kina. For Biden personlig ville det også ha vært en sentimental reise da onkelen hans døde i Papua Ny-Guinea i andre verdenskrig.
Men India har ikke noe å oppnå i det vestlige Stillehavet. Er ikke landets hender fulle nok som de er med de komplekse spørsmålene om havsikkerhet i Indiahavet, som landet knapt er i stand til å takle?
Se på Biden. Han bestemte kjølig at med et utfordrende forsøk på gjenvalg i 2024 var de innenlandske krisesamtalene om gjeldstaket i Washington hans toppprioritet, og han instruerte utenriksminister Antony Blinken om å stille opp for seg på toppmøtet med Stillehavsledere i Port Moresby på mandag.
Indisk diplomati har noe å lære her om kunsten å prioritere mål i stedet for å hengi seg til skyggeboksing og utmatte seg selv.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
