oss 100 kroner!
COVID-krisa innledet en episode med «massepsykose» blant befolkninga der rasjonalitet, kritisk tenkning og skepsis fløy ut av vinduet. Som et resultat av økende angst, ensomhet og isolasjon blant befolkninga, ankom COVID ved et avgjørende tidspunkt for å «infisere» massene med en kollektiv hypnose der den dominerende fortellingen ikke kunne stilles spørsmål ved – alt dette ifølge professor i psykoanalytisk psykoterapi ved Universitetet i Gent, Mattias Desmet.
Her er Desmet i samtale med Jimmy Dore og den amerikanske komikeren Kurt Metzger. Jimmy Dore forundrer seg over at en masse av hans venstreorienterte venner, liberalere, komikere og folk som hadde vært kritiske til alt som kom fra makthaverne over natta ble fanatiske tilhengere av koronnarrativet og alle de undertrykkingsmekanismene som fulgte med det. Ja, de gikk veldig langt i angrepene på de ikketroende, ifølge Dore, og han ber Desmet forklare «hvorfor dette gjorde folk til fascister»:
Allerede i mars 2020 skrev Mattias Desmet artikkelen: The fear of the coronavirus is more dangerous than the virus itself.
25. januar 2023 forbød Universitetet i Gent bruken av Desmets bok The Psychology of Totalitarianism i kurset «Kritikk av samfunn og kultur». Korreksjon: Den er angivelig ikke forbudt, det er bare ikke tillatt å bruke den mer.
The Psychology of Totalitarianism – A book for burning?
No one escapes the New Morality
Hvorfor er folk så utsatt for totalitarisme?
Mattias Desmet har skrevet boka The Psychology of Totalitarianism og nettstedet The Asylum har sammenfattet noen av tankene i denne boka som vi gjengir deler av her.
Hvorfor tror folk på propaganda?
Desmet går gjennom dette i dybden, men her er hovedpunktene, en progresjon som han illustrerer med historiske eksempler:
- Den første tilstanden er generalisert ensomhet, sosial isolasjon og mangel på sosiale bånd blant befolkningen.
- Denne forverringen av sosial tilknytning fører til den andre tilstanden: mangel på mening i livet…
- Den tredje tilstanden er den utbredte tilstedeværelsen av frittflytende angst og psykologisk uro i en befolkning…
- Den fjerde tilstanden følger på sin side også av de tre første: mye frittsvevende angst og aggresjon … Folk som er forstyrret av ensomhet, mangel på mening og ubestemmelig angst og ubehag føler seg generelt stadig mer irritable, frustrerte og/eller aggressive og se etter objekter å ta disse følelsene ut på.
Dette er forholdene som fører til massedannelse, den psykologiske tilstanden som er grobunn for totalitarisme.
Bare en grundig analyse av denne prosessen gjør oss i stand til å forstå den sjokkerende oppførselen til en «totalitarisert» befolkning, inkludert en overdreven vilje hos enkeltpersoner til å ofre sine egne personlige interesser av solidaritet med kollektivet (dvs. massene), en dyp intoleranse overfor dissidente stemmer, og uttalt mottakelighet for pseudovitenskapelig indoktrinering og propaganda.
Mens jeg leste denne overbevisende boka, tenkte jeg ofte på vår nåværende situasjon, og Desmet refererer ofte til det som har skjedd de siste to årene (boken ble utgitt i november 2021).
- Våre regjeringer jobbet hardt for å isolere oss. Mange mennesker mistet jobben, eller hvis de ikke mistet jobben, måtte de jobbe hjemme. Studenter på alle nivåer forlot campusene sine. Kirker ble stengt. Vi ble fortalt at vi ikke skulle ha fester, ikke komme sammen til Thanksgiving eller jul under dekke av å beskytte andre.
- Våre regjeringer jobbet også veldig hardt for å skremme oss. Jeg husker veldig tidlig at jeg så videoer fra Kina som skremte meg. Var de ekte? Den gangen visste jeg ikke. Så startet vaksinasjonskampanjen. Jeg har aldri sett noe lignende i mitt liv (jeg er 64). Det var så overdrevet at det var en av mine første ledetråder om at noe ikke stemte.
- Bruk maske, stå seks fot fra hverandre, vask hendene, bli vaksinert og gjør det du får beskjed om. Det dukket opp skilt på innganger til nesten enhver virksomhet, i butikker viste gulvdekaler oss hvor vi skulle stå i kø og nesten alle hadde på seg masker.
- Det andre jeg begynte å legge merke til var angrepene på de uvaksinerte. Den mest ekstreme, på grunn av sin stilling, kom fra vår president:
Vi har vært tålmodige, men tålmodigheten vår er tynnslitt, og avslaget ditt har kostet oss alle. Så vennligst gjør det rette.
Senere sa han dette:
Vi ser fram mot en vinter med alvorlig sykdom og død for de uvaksinerte – for dem selv, deres familier og sykehusene de snart vil oversvømme.
Veldig inspirerende faktisk! Men som vi har sett, skjer det motsatte, og de som har akseptert løgnene er nesten ute av stand til å se noe annet.
- Og så mandatene for en betydelig prosentandel av befolkningen vår. Tvang og bestikkelser ble brukt uten ettertanke i et land som for bare noen få år siden ville ha vurdert disse tingene som like langsiktige som romvesener som lander i D.C. og ber om å få se våre ledere.
To andre ting i denne boka slo meg. Desmet bruker litt tid på å snakke om «The Leaders of Masses» i kapittel 7. For det første gjør ofte både de som følger lederne blindt og de som mistror dem fullstendig, den samme feilen:
De tilskriver helt uriktig lederne en praktisk talt absolutt kunnskap (og makt) …
For det andre påpeker Desmet at ledere like ofte er i propagandaens grep, i «historien» som råder i masseformasjonen som dem de leder, men deres syn kan være langt smalere enn massenes:
Lederen tror vanligvis fanatisk på det ideologiske grunnlaget for fortellingen (ikke på selve fortellingen) som kontrollerer massene.
Ledere vet ofte at de lyver, vet at de sprer propaganda, men i deres sinn er ideologien de har så ren og sann at alt for å implementere den i samfunnet er akseptabelt. Følgeskader er en nødvendig funksjon, ikke en feil. Massene er alltid lovet en lys og opplyst fremtid som aldri materialiserer seg.
Desmet skriver:
Totalitarisme handler ikke om monstrøse mennesker – det handler om normale mennesker som holder seg til en sykelig, dehumaniserende måte å tenke på eller «logikk».
Det er dette Hannah Arendt omtalte som ondskapens banalitet.
