Hangarskip i Oslo «for å vise styrke»

0
USS Gerald R. Ford

USA har i øyeblikket plassert en gigantisk militærbase som vi må anta er utstyrt med atomvåpen og angrepsfly midt i Oslo i form av hangarskipet U.S.S. Gerald R. Ford. Ifølge New York Times er «besøket» arrangert for «å vise styrke i Nord-Europa» forut for en stor militærøvelse utenfor norskekysten som skal arrangeres i ukene som kommer.

NYT skriver:

Hundrevis av mennesker så på da U.S.S. Gerald R. Ford, verdens største hangarskip, gikk inn i Oslofjorden i en arktisk region som har en sterkt økende geopolitisk betydning.

Det var det siste amerikanske angrepet i en region som i økende grad utfordres av Russland og Kina, som har inngått partnerskap for å fremme utvidet bruk av arktiske handelsruter. Mens krigen fortsetter å rase i Ukraina, utgjorde ankomsten av hangarskipet en solidaritetsvisning med NATO-allierte i nærheten og et synlig element av avskrekking for Russland, som deler en grense med Norge på nesten 200 kilometer.

Den russiske ambassaden sa på sin Facebook-side onsdag at «det er ingen spørsmål i nord som krever en militær løsning». Siden Russland, sa ambassaden, «ikke utgjør noen direkte militær trussel mot Norge, fremstår slike maktdemonstrasjoner som ulogiske og skadelige».

Jonas Gahr Støre, Norges statsminister, sa gjennom en talsperson at hangarskipets tilstedeværelse i Oslo overskrider symbolsk verdi. Det reflekterer også, sa han, USAs makt til sjøs.

Andreas Østhagen, seniorstipendiat ved Fridtjof Nansen-institutt i Norge og ekspert på geopolitiske spørsmål knyttet til Arktis, kalte besøket en del av en trend med at det amerikanske militæret engasjerer seg i Arktis og Nord-Atlanteren, ikke bare et svar på russisk aggresjon i Europa, men også den økende kinesiske tilstedeværelsen i Arktis.

Kortvarig okkupasjon

Oslo har en tradisjon med å ta imot utenlandske tropper på en rolig og vennlig måte, og denne gangen var det ingen oberst Eriksen på Oscarsborg som kunne skape skår i gleden.

Men for alle formål er det ingen overdrivelse å si at med en militærbase med 4000 soldater og verdens mest avanserte våpen liggende i sentrum av Norges hovedstad, så er vi under kortvarig okkupasjon av USA. Besøket kan jo også oppfattes som en hilsen til dem som måtte tro at det er mulig å bygge «et sterkt nasjonalt forsvar» så lenge vi er med i NATO. Et spørsmål til dem kunne jo være å be dem utrede hva dette «sterke nasjonale forsvaret» ville ha gjort for å hindre en slik amerikansk invasjon.

Det går fram av artikkelen i New York Times at hangarskipet er i Norge som en del av en forberedelse til global konfrontasjon ikke bare med Russland, men også med Kina. Norge er blitt en framskutt militærbastion for USA i kampen om Arktis. Dette handler ikke om Ukraina. Det handler om den kommende storkrigen.

Og dette gjør naturligvis Norge til et utsatt bombemål, enten amatørene på Stortinget skjønner det eller ei.

Hangarskip er «sittende ender»

Uansett hvor tungt bevæpnet og truende U.S.S. Gerald R. Ford er, så er skipet passé. Både Russland og Kina har hypersoniske missiler som vil kunne senke dette fartøyet med ett eller to velrettede treff, uten at skipet eller dets hangarskipsguppe har noe å forsvare seg med.

For Russland dreier det seg ikke minst om det hypersoniske Kinzhal (dolk) missilet, som nylig utslettet en underjordisk NATO-base i Ukraina 100 meter under bakken.

For Kina dreier det seg blant annet om Dong-Feng 21-missilet.

Hangarskipet er oppkalt etter president Gerald R. Ford som ifølge president Lyndon B. Johnson var «så dum at han ikke klarte å tygge tyggegummi og gå langs en rett strek samtidig». Noen av dagens politikere later til å ha problemer med å gå langs en rett strek selv når de ikke tygger tyggegummi.

Illustrasjon: Bjørn Richter
Forrige artikkelPentagon trygger Amerika – sprenger syrisk sauegjeter og 10-barns far
Neste artikkelNynazistisk milits brukte amerikanske pansrede kjøretøy i angrep på Russlands Belgorod-region
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).