Faktakjekk

24. mai 2023

Det er menneskelig å ville sette ‘merkelapper’ på informasjonen vi tilegner oss. På den måten føler vi at vi har kontroll. Vi eier informasjonen, den eier ikke oss. Men noen ganger kan vi gå for langt, så langt at det får store konsekvenser også for andre mennesker. De som skal være sannhetens voktere – faktasjekkerne – er her de største synderne.

Hjemme har jeg bokser å legge tingene mine i. Nøkler, kort og kvitteringer går inn i en boks når jeg kommer inn døra. Elektronisk utstyr som kamera, minnepinner og ledninger ligger i en boks i et skap. Ladere ligger i en boks på kjøkkenet.

Informasjon som er hentet fra nettet og printet ut er lagt i mapper. Skrivesaker har sin egen hylle. Notater til skriveprosjekter ligger i egne bokser i bokhylla. Disse har lokk på, så de ikke stikker av gårde om natten.

Jeg klarer ikke å jobbe hvis det er rotete rundt meg. Det er deilig å ha orden.

Omtrent sånn ser jeg for meg at det må føles for dem som putter alt de ikke forstår, og det som utfordrer deres verdensbilde, i en boks merket ‘konspirasjonsteorier’. Det må være en lettelse å kunne legge alt som er vanskelig og tungt å begripe i en boks som kan lukkes og legges vekk.

Når det er rotete rundt meg trekkes tankene stadig tilbake til det som ikke ligger på plassen sin. Oppvasken roper til meg fra kjøkkenbenken. En skitten kjele står der og utfordrer meg til kamp. Leketøy på gulvet, sammenkrøllet papir, klesplagg som er slengt i et hjørne. Det er en slags myr som truer med å sluke meg. Jeg prøver å bevege meg fremover, men den trekker meg ned. Litt rot blir fort til mer rot, helt til det blir til en virvel som drar meg ned i en tilstand av tiltaksløshet og mentalt forfall.

Alt går saktere, for rotet rundt meg tar opp så mye av konsentrasjonen.

Når jeg har lagt alt i en boks, ser jeg bare utsiden av boksen, og tenker ikke på det som er inni. Det har funnet sitt hjem. Verden er trygg. Jeg er trygg.

Boksene har reddet meg fra stagnasjon.

Fakta?

Her er en gåte:

Spørsmål: Hva skiller en konspirasjonsteori fra virkeligheten?

Svar: Omtrent 6 måneder.

Det betyr at det du legger i ‘konspirasjons’-boksen ligger der trygt i omtrent 6 måneder, før du må ta det ut og revurdere det. Da har vanlig hovedstrømsmedia ofte blitt nødt til å se nærmere på de helsprø konspirasjonsteoriene, som egentlig ikke var konspirasjonsteorier, men som bare hadde fått dette stempelet. Kanskje fordi det var i noens interesse å ikke snakke om dem.

Laboratorielekkasjen

La oss ta noen eksempler:

Det var lenge vedtatt at koronaviruset stammet fra flaggermus og ble spredt gjennom et marked i Wuhan. De som pekte på at det fantes andre teorier rundt hvordan viruset kunne ha spredd seg ble anklaget for å spre falsk informasjon.

Og de som delte slike artikler på nettet kunne få klistremerket «false information» over innlegget sitt. Dette medførte at artiklene nådde færre lesere, og i verste fall kunne den som delte informasjonen bli kastet ut av plattformen for en periode.

I juni 2021 kom det frem at teorien om en lekkasje ikke kunne utelukkes.

Plutselig var det ikke bare en vill konspirasjonsteori.

I 2023 uttalte FBI og det amerikanske energidepartementet at en lekkasje fra laboratorie var sannsynlig.

«Først ble det nærmest sett på som en konspirasjonsteori. Nå blir det stadig mer gjengs å hevde at covid-19 stammer fra et laboratorium,» skrev Aftenposten 14. mars 2023. Den norske virologen Karoline Bragstad mener at «teorien om en lablekkasje er like sannsynlig som teorien om at viruset ble overført direkte fra dyr til mennesker».

Dette er et eksempel på hvordan faktasjekkere altfor lett har kommet med en konklusjon. Basert på forskere som de har valgt å lytte til.

Vi har hørt mantraet: «follow the science». Men hva er «science»? Og hvordan kan man med sikkerhet hevde at det synspunktet man selv sitter på er hundre prosent korrekt? Til den grad at man er villig til å begrense folks mulighet til å ytre seg og legge frem alternative teorier?

Det har ingenting med «science» å gjøre, men med totalitær tankegang, som ikke tillater andre teorier enn dem som er offisielt godkjent.

Grafén i koronavaksinene

I juli 2021 skrev Derimot.no om spanske forskere som hadde funnet det giftige stoffet grafenoksid i Pfizer-vaksinen. Konklusjonen i rapporten om funnet lød slik: «Rapporten gir indikasjoner om tilstedeværelsen av grafen i Pfizer-BioNTech Covid-19-vaksineprøven.» Det burde gjennomføres flere analyser, mente forskerne.

Professor Campra Madrid, som var den som ledet forsøket, kom ikke med noen bombastiske påstander, kun med resultatet av sitt forsøk. Men faktasjekkere reagerte med å påstå at koronavaksinene ikke inneholdt grafenoksid, fordi det ikke sto i innholdsfortegnelsen til produktet.

Nyhetsbyrået AP ringte til Pfizer for å høre om dette var sant. Det blir omtrent som å ringe til mafiaen for å få svar på om politiet er på rett spor når de har anklaget dem for mord.

Faktisk.no benyttet anledningen til å forsøke å diskreditere Astrid Stückelberger.

Nå har det kommet frem at grafenoksid faktisk ble brukt i prosessen med å lage vaksinene. Er det da så utenkelig at det kan være rester av stoffet i vaksinene? Ikke vet jeg, men det jeg er rimelig sikker på er at vi hadde kommet nærmere et svar med en åpen holdning, og mer forskning på saken, istedenfor å legge lokk på diskusjonen og late som om vi hadde alle svarene for hånd før vi i det hele tatt hadde undersøkt.

Faktasjekk av BMJ – et av verdens eldste vitenskapelige tidsskrifter

Det ble spesielt latterlig da det medisinskvitenskapelige tidsskriftet, British Medical Journal (BMJ), stiftet i 1840, ble «faktasjekket» og fikk stempel av Facebook for en av sine artikler.

Store Medisinske Leksikon skriver om BMJ:

«(BMJ) er et av verdens høyest rangerte vitenskapelige tidsskrift innen generell medisin.

The BMJ regnes som en av «de fem store» innen medisinsk publisering, sammen med The New England Journal of Medicine, The Lancet, JAMA og Annals of Internal Medicine. For forskere henger det svært høyt å få publisert vitenskapelige artikler i dette tidsskriftet. Både fagfellevurdering og redaksjonell vurdering er meget streng og grundig.»

(https://sml.snl.no/The_BMJ)

Lead Stories, nettstedet som faktasjekket BMJ, meldte om «hoax alert».

Artikkelen til BMJ gjaldt en etterforskning av Ventavia, et av selskapene som hjalp Pfizer med utviklingen av Covid-19-vaksinen, og den dårlige praksisen som foregikk der. BMJ skriver at artikkelen gikk gjennom den samme, strenge vurderingen som andre artikler publisert i tidsskriftet gjør.

Facebook sin samarbeidspartner Lead Stories utførte faktasjekken av artikkelen med det resultatet at BMJs artikkel fikk et stempel over seg hvis det ble delt. Det ble skjøvet lenger ned i feeden og ble mindre synlig for brukere av sosiale medier.

BMJ sendte en forespørsel til Facebook om å fjerne stempelet, og kommenterte fakta-sjekkingen:

https://www.bmj.com/content/375/bmj.n2635/rr-80

Redaktørene i BMJ, Fiona Godlee og Kamran Abbasi, skrev at Lead Stories ikke klarte å vise til hva det var BMJ tok feil i i sin artikkel, selv om faktasjekkerne gir artikkelen sin stempelet «Flaws Reviewed».

Så mye av det de alternative mediene har skrevet og advart om i tre år, har vist seg å være sant. Samtidig som det har blitt ignorert eller latterliggjort av vanlig hovedstrømsmedia og faktasjekkere. Fått stemplene ‘false information’ og ‘fake news’, og blitt sensurert fra sosiale medier fordi de ikke er i tråd med den offisielle versjonen. Med det resultat at diskusjonen om de viktige temaene har blitt kvalt.

Det var kun én sannhet som var lovlig under koronaregimet – WHOs sannhet, Faucis, Høies, Nakstads og helsemyndighetenes sannhet. Faktasjekkerne jobbet for dem og sørget for å luke ut alle urenhetene i Facebook-feedene våre.

Sannhetsministeriet

Tankene mine finner veien til boken som best beskriver tiden vi lever i nå – 1984 – og funksjonæren Winston Smith som sitter ved sin pult, i åpent kontorlandskap i Sannhetsministeriet, og redigerer virkeligheten. Han bytter ut dissidenten Rutherford med en avdød person. Rutherford, tidligere medlem av partiet og prisvinner, er nå klassifisert som en ‘ikke-person’ og skal redigeres ut av verden. Slik endres virkeligheten.

Winston lever i en verden hvor den ytre virkeligheten er i konstant kamp med virkeligheten myndighetene skaper. Partiets motto er: «War is peace, freedom is slavery, ignorance is strength». Alle motsigelsene som Winston må leve med overkommer han med tanke-metoden ‘double-think’.

«Double-think: the act of simultaneously accepting two mutually contradicting beliefs as correct.»

Det som er sannhet i dag, kan være løgn i morgen. Og da må advarslene på Facebook-innleggene endres.

Faktakjekk

Plages faktasjekkerne av samme tvil som Winston Smith? Skriver de i dagboken sin om kvelden og stiller spørsmålene som ikke får se dagens lys? Herjes de av tvil om natten? Jeg tipper at de ikke gjør det. De løftes frem som eksperter og det de sier blir tatt på ‘face value’. Det må være en ganske behagelig tilværelse. Kjekke faktasjekkere som høster ære og beundring for sin kunnskap og innsikt. Uavhengige faktasjekkere som jobber for VG, Dagbladet, NRK, TV2, Polaris Media og Amedia. Kreves det ‘double-think’ for å håndtere denne sannheten?

‘Double-think’ krever en innsats. Det er ressurskrevende å holde to motstridende tanker i hodet samtidig. Jeg tror, på dette området, at faktasjekkerne praktiserer tankemetoden ‘no-think’. Altså, de reflekterer ikke over at de er en del av et større nettverk med forbindelser til sterke økonomiske krefter, og samtidig kaller seg uavhengige. Det er mer behagelig sånn. Dette blir så klart bare spekulasjoner fra min side. Kanskje finnes det en Winston i blant dem, som febrilsk skribler ned sine tanker, mens han røyker Victory-sigaretter og gjemmer seg i en krok. Kanskje denne herjede, men intellektuelt ærlige arbeideren etterhvert kan gi oss dyp psykologisk innsikt i faktasjekkerens mystiske sinn.

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/pA3OAV/var-det-ikke-bare-en-vill-konspirasjonsteori