Avskaffelsen av 1. mai

0

Venstresidens kapitulasjon. Når revolusjonære går under NATO-paroler.

Av Jan Hårstad.

Det er klart: at SV og Rødt kapitulerte for Nato fikk umiddelbart nærmest historiske konsekvenser. Jeg har sluttet å se nyheter på tv fordi begge de norske kanalene er intet annet enn krigspropaganda for Nato-kriger. Men kvelden 1. mai satte jeg meg godt til rette i godstolen, 80  år gammel gubbe, for å se landsdekkende reportasjer fra 1 mai-togene. Sånn har det vært helt fra den tid tv kom til Norge. Lange og omfattende reportasjer fra Tromsø til Stavanger, fra Bergen til Oslo.

Det var omtrent ingenting, litt Raymond på Youngstorget og Støre fra Mjøsbyene. Noen minutter tok det. Det var den store arbeidernes dag. Frankrike i brann.

Nå kan man ikke skylde på produsentene av disse reportasjene. Men det er klart at når de selvutnevnte arbeiderpartiene har blitt Nato-krigspartier og jobber for det Grønne Skiftet som forminsker arbeiderklassens levestandard, så trekker jo også tv-selskapene den konklusjon at dette med 1. mai har ingen mening lenger i Norge. Dagen er avskaffet av «venstresida» og det i en situasjon hvor konfliktene tårner seg opp overalt i den øvrige verden.

En hel generasjon har fått en sprøyte via SVs og Rødts kapitulasjon:

Nå kan også VI glemme alt det vi engang ivret for.

Sånn er tidsånden og faktisk er Se og Hør, VG, Dagbladet og alle idiotprogrammene på tv ett og samme prosjekt: hvordan ombygge mennesker til å bli en ren konsumentbrikke i det globalistiske maksineriet. Intet mer.

Jeg har vært fotballspiller og fremdeles følger jeg litt med. På disse tv-kanalene kan du nå se både to og tre fotballkamper samtidig fra alle verdens hjørner. Helt åpenbart er det slik at maktene tilrettelegger for at et moderne menneske egentlig ikke skal interessere seg for noe annet enn underholdningsvas, fotball og konsum. Intet annet.

Helt åpenbart har makten seiret i denne kulturelle og psykologiske krigen. Det globalistiske prosjektet leder denne kampen med minst 5-0.

Nå gikk jeg inn på webben revolusjon og på tjen-folket for å se om det var noe liv der av reportasjer. For især nymaoistene har ivret for at folk må ut på gata. Ikke et eneste foto av noe folk på gata, men masse fotografier av opphengte flagg med kommunistiske symboler.

Og fra Bergen på en plakat: «NED MED RUSSLANDS ANGREPSKRIG MOT UKRAINA.» Hæh? Det er jo Jens og Natos og USAs parole! Dette er de norske «antiimperialister» som skal være et alternativ til Rødt! En tror knapt sine egne øyne.

Vi har jo på derimot.no gjentatte ganger påpekt at at i forhold til antallet stemmeberettigede i dette landet, er Norge suverent den største bidragsyteren til Nato-krigen i Ukraina i verden.

Nobelfredsprislandet! Så leser jeg på Forsvarets Forum at en fremstående AP-kar ved navn Tore O.Sandvik pusher på for at Norge skal sette av nye 32 milliarder kroner til vårt Nato-forsvar styrt via fire autonome amerikanske baser.

En kan ikke bare skylde på elitene og globalistene. Det norske folk har latt seg hjernevaske av medias livstilsmodeller og blitt et lett bytte for planene til Soros-Klaus Schwab og World Economic Forum. Vi må holde oss til realitetene.


Jan Hårstad, f. 1943 er skuespiller og skribent. Han debuterte ved Trøndelag teater i 1960.


Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.

Forrige artikkelVi må ikke glemme idiotiet under sirkus korona
Neste artikkelEt kongelig forslag: Brev fra Julian Assange til kong Charles III
Jan Hårstad
Jan Hårstad er en norsk skuespiller. Han debuterte som Orm i Kristin Lavransdatter i sin elevtid ved Trøndelag Teater i 1960. Hårstad var ansatt her i 1964–1966, ved Rogaland Teater i 1966–1968 og ved Nationaltheatret fra 1968, avbrutt av fire sesonger ved Fjernsynsteatret i tillegg til gjesteroller ved teatre rundt om i landet. Hårstad har spilt i et stort klassisk og moderne repertoar. Han deltok i Nationaltheatrets oppsøkende gruppeteatervirksomhet i stykkene Svartkatten og Pendlere.