Gir inntrykk av at kortsiktig kreftøkning skyldes miljøvariabel som ifølge ekspertene akkumuleres over svært mange år.
Bakgrunnen for artikkelen i Aftenposten er at Kreftregisteret la frem Krefttall for 2022 onsdag.
Aftenposten nevner at at vi i Norge fikk nærmere 500 nye tilfeller av føflekkreft fra 2021 til 2022, men gir oss ikke tallene som setter tallet i perspektiv. En vanlig våken leser vil gjerne vite hvor mye det har økt fra 2021 til 2022 i prosent. Ikke bare at det økt.
I lenken som leder videre til Kreftregisteret står det:
I 2022 fikk 2911 personer diagnosen, det er 468 flere tilfeller enn året før.
Det betyr en økning på 19.16% fra 2021 til 2022.
Med en helt ordinær logisk hjerne melder ikke spørsmålet seg: “Hva kan årsaken til føflekkreft være sånn generelt sett?”… Det naturlige spørsmålet er selvsagt: “Hva er årsaken til den raske økningen i føflekkreft fra 2021 til 2022?”.
Aftenposten er frenetisk opptatt av å ikke drøfte økningen. Noe man tidlig mistenker siden de holdt tilbake tallet på hvor stor økningen var.
Riktignok innrømmer avisen indirekte at myndighetene kan være årsaken siden det indirekte nevnes nedstengningene ved at hjemmekontor gjorde veien til terrassen og solen kort, og de nevner mulig underdiagnostisering.
Den “livsfarlige solen”
Men resten av artikkelen går mer og mindre ut på å fortelle om oss merkverdige nordmenn som liker å kle av oss og nyte solen, og forklare hvor farlig dette er.
Overskriften sier at vi er “besatt av å bli brune”. Ingressen spør om vi må endre solvanene våre og at det er urovekkende. Videre hvor fristende solsengen og sommerpilsen er, og at det er fort gjort å glemme solkremen. Deretter gjentas det at “Nordmenn er besatt av å bli brune”, og at vi “Vi suger til oss så mye sol mens vi kan”, og at brunfarge er forbundet med skjønnhet.
For ordens skyld har de faktisk sitert forskeren fra kreftregisteret på dette:
Vi tror at huden må ha blitt skadet flere ganger over mange år. Derfor er forekomsten av føflekkreft høyest hos eldre, selv om forekomsten også øker i alle aldersgrupper fra 40 år, sier forskeren.
Men vent… Hvis det tar mange år å få hudkreft av solen kan ikke solen være årsak til økningen på 19.2% fra 2021 til 2022?
Og når fikk de eldre hjemmekontor (slik at det blir kortere vei til terrassen)?
Så fortsetter de med at vi har lys hud i Norge som tåler lite sol og at vi alltid er på jakt etter sol.
Deretter tar de for seg solevaner i Nord-Norge v.s. sør for Trøndelag, samt solvanene i middelhavslandene.
Så følger et avsnitt som forklarer hvordan vi må smøre oss siden vi har så spesielle solvaner, ta på enda mer krem etter svetting, og for all del ha faktor 30 hele tiden, rikelig og kontinuerlig. En farmasøyt forklarer at vi trenger mye mer enn vi tror.
Flere avsnitt handler om at mange ikke vet hva faktor betyr og forklarer dette grundig.
Artikkelen avsluttes med at strålingen er sterk og at det ikke skal mange minuttene til uten krem før det kan gå riktig galt.
Hvis en sykdom øker i frekvens i et tidsrom, må en miljøvariabel ha økt i frekvens i tidsrelasjon til sykdommen
Hva er det som får Aftenposten til å tro at det er interessant for leseren med en hel reportasje om sol, når det umulig kan være soling som er årsaken til den raske økningen?
Kreftregisteret er inne på nedstengninger, eller nærmere bestemt underdiagnostisering, som en av hovedforklaringene.
En annen miljøvariabel som har endret seg i relevant tidsrom er at vi er midt i et globalt eksperiment med en tidligere ukjent mRNA-vaksine. Seriøse forskere og patologer har funnet biologiske forklaringer på at mRNA-vaksinen kan føre til økt forekomst av kreft.
Enten det er det ene eller det andre, er det stor sjanse for at det er helsemyndighetenes koronahåndtering (nedstengninger, vaksinen eller begge deler) som er årsaken til den raske økningen vi ser. Alle stener må snus.
Da nytter det lite med regimevennlige redaksjoner (pressestøtte og annet) som bruker en lang artikkel som bare forteller hvor farlig det er å hygge seg i solen, og knapt nevner seriøse forklaringer på 19.2% i et kort tidsrom, som selvsagt er det alle lurer på.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Kjetil Tveit.