Strømmålerne til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg!

21. april 2023

ams--måler — AMS-måler. Kilde TrøndelagKraft

– Denne beslutningen var ikke vanskelig å ta! Så sant saksøkerne er villige – og det vet vi at flere av dem er – og så sant folk stiller opp til dette spleiselaget ennå en gang, skal vi gjøre vår del. Og vi begynner arbeidet umiddelbart.

Dette skriver Einar Flydal, aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten!, og advokat Hugo P. Matre etter nettmøtet i går, den 18. april.

Av Einar Flydal, pensjonist, fhv. forsker og strategirådgiver i Telenor og univ.lektor NTNU

Det nesten to timer lange møtet kan du se i reprise HER.

Saken gjelder strålingen fra de nye «smarte» strømmålerne som inngår i et automatisk målings- og styringssystem. Mikrobølgene fra disse målerne fører til helseplager kloden rundt. Dessuten kan skitten strøm (ledningsbundet spenningsstøy) fra elektronikken være svært plagsom for dem som er ekstra følsomme og lever et liv skjermet fra andre slike kilder. Den skitne strømmen fra måleren blir man ikke kvitt uten å slå av strømmen eller investere i spesielle skjermingstiltak.

De ni saksøkerne har hatt sin sak oppe først i Halden tingrett, så i Borgarting lagmannsrett, og nylig ble anken deres til Høyesterett avslått med en standardbegrunnelse. Mulighetene er dermed uttømt i norsk rett, og saken kan ankes inn for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Et par prøveavstemninger blant deltakerne på nettmøtet var så godt som enstemmige: Saken må til Strasbourg! Det må forsøkes selv om nåløyet er trangt. De langt fleste saker avvises og ventetida er lang.

Budskapet til deltakerne på nettmøtet var ikke til å ta feil av: Både de brutale erfaringene som mange har gjort etter at AMS-måler ble installert, og forskningen på helse- og miljøvirkninger taler sitt tydelige språk. De er så entydige på saksøkernes side at vi ikke kan gi oss med avvisningen i Høyesterett. De samme helseplagene oppstår over alt der AMS-målere innføres, og forskningen som forklarer oss hvorfor, blir stadig tydeligere. Det er bare tregheten i systemet og de sterke næringsinteressene som står i veien. De overvinner vi bare gjennom en dugnad, ikke hver for oss.

Frist om tre måneder

Fristen for å innlevere anke til Menneskerettsdomstolen er fire måneder fra avslaget i Høyesterett, som var 26. mars. Anken må altså leveres innen tre måneder fra nå, før ferien.

Aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! har derfor gitt advokat Matre i oppdrag å starte utformingen av anken til Menneskerettsdomstolen, og så må alle vi som mener at dette må til, gi våre bidrag til finansieringen av denne nye etappen, slik at vi ikke må gi stoppordre.

Innkalling av midler og av tilsagn

Aksjonen kommer til å sende ut påmeldinger så raskt som praktisk mulig for å dekke inn et beløp vi tror er forsvarlig. Heldigvis er kostnadene til en anke i utgangspunktet ganske begrenset, og kanskje lavere enn det behandlingen i Høyesterett ville kostet. Se mer om dette under neste punkt.

Penger vil dessuten bli kalt inn fra dem som har gitt tilsagn til ankesaken for høyesterett slik at vi får dekket inn de 250 000 som påløp siden anken ble levert og fram til i dag.

Begrensede kostnader og moderat risiko

På nettmøtet ble økonomien til aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! og forventede kostnader ved en anke til Menneskerettsdomstolen gjennomgått.

Saksøkerne kan ikke ilegges motpartens kostnader og det betales heller ikke for domstolens arbeid. Partene og deres advokater skal normalt heller ikke stille i retten med mindre saken skal behandles av domstolens storkammer. Dette betyr svært mye for å holde kostnadene nede.

Saken foregår altså gjennom skriftlig dokumentasjon og prosesskriv. Det er mengden prosesskriv som dermed skaper den største usikkeheten på kostnadssiden.

Det er også verd å nevne at dersom saksøkerne får saken opp og vinner, er det rimelig gode muligheter for erstatning for alle kostnadene i rettsapparatet. Det betyr at det kommer til å ligge et beløp på rundt 8 millioner «i potten». Det skal i så fall fordeles tilbake til alle som har bidratt.

Takk for tilliten!

Det kom mange takksigelser og tillitserklæringer fra deltakerne på nettmøtet. Vi som drar dette lasset takker tilbake og går løs på neste etappe.

—

Mer om bakgrunnen for at vi nå vil anke til den europeiske menneskerettsdomstolen finner du under:

En pilotsak

– Denne saken har hele veien vært utformet som en «pilotsak» for å få avklart om helseinnvendingene til de ni, og til alle de andre som hevder at de får helseplager fra AMS-målerne, er å anse som «åpenbart grunnløse» eller ikke. Deres helseinnsigelser må etter saksøkernes tolkning av Forbrukerkjøpsloven nemlig være «åpenbart grunnløse» for at nettselskapene skal ha adgang til å tvangsinstallere ny måler, forklarte adv. Matre under nettmøtet.

– Å bevise årsakssammenhenger er alltid krevende når det gjelder miljøgifter. Forbrukerkjøpsloven gir saksøkerne som strømkunder en særlig lav bevisbyrde. Lagmannsretten valgte å tolke denne formuleringen slik at saksøkernes innsigelser var «åpenbart grunnløse» ikke fordi retten tok stilling til helsespørsmålet, men fordi saksøkerne – etter rettens mening – ikke hadde levert tilstrekkelig dokumentasjon for at deres helseplager var knyttet til mikrobølger og skitten strøm. Det var derfor de ble dømt til å dekke nettselskapets saksomkostninger, som var på 1,6 millioner. Vi anket også over at dommen her trakk inn bevisspørsmål som ikke var oppe til doms fordi partene var enige om at helseplagene var dokumentert, men anken førte ikke fram på dette punktet heller, forklarte adv. Matre under nettmøtet, og fortsatte:

Rettsnektelse, men også rett til fritak for «skitten strøm»

– I realiten er saksøkerne blitt utsatt for noe som likner på rettsnektelse, forklarte advokat Matre. Det betyr i realiteten at saksøkerne ikke har fått sin sak prøvd: – Både i tingretten og lagmannsretten valgte dommerne å legge myndighetens oppfatning til grunn, altså nettopp den oppfatningen som vi ville ha prøvd for retten.

– I lagmannsrettens dom ble tingrettens syn lagt til grunn. Forklaringene til tre av klodens fremste forskere på feltet, professor em. David Carpenter, prof. em. Magda Havas og prof. Beatrice Golomb, som saksøkerne førte som fagvitner, ble ganske enkelt oversett. Det samme ble saksøkernes tre norske fagvitner og den omfattende forskningsdokumentasjonen som saksøkerne hadde lagt fram.

– Både saksøkerne og alle andre som er opptatt av helse- og miljøvirkningene fra slike elektromagnetiske felt har all grunn til å være skuffet over behandlingen saken har fått i rettsvesenet. Men samtidig ga lagmannsretten en betydelig seier som overstyrer Helsedirektoratets, NVEs og nettselskapenes praksis til nå:

– Dommen gjør det klart at leger at rett til å skrive attester og nettselskapene skal gi fritak både fra mikrobølgestrålingen og fra skitten strøm dersom domstolens retningslinjer følges. Vi har utformet disse retningslinjene til en praktisk prosedyre. (Du finner den HER.) Dommen sier uttrykkelig at det er nettselskapets plikt å løse de tekniske sider ved saken, for det er jo nettselskapet som har valgt teknologien og har ansvaret for den. Lagmannsrettens dom er rettskraftig nå. Dette er en stor seier.

På den annen side tapte saksøkerne i lagmannsretten på motsøksmålet fra nettselskapet om tvangsinstallasjon: Når fritak ikke foreligger, kan nettselskapet kreve tilgang og installasjon av ny måler. Det er derfor viktig å skaffe seg legeattest dersom man har grunn for fritak. Og bruk da den nye prosedyren, er vårt råd. Du finner den HER. Legen blir opplyst, og nettselskapet blir eventuelt tvunget til å ta standpunkt om den vil gå imot dommen.

Likner på tannlegeassistentenes og nordsjødykkernes saker

Tannlegeassistentens lange kamp for aksept for sine amalgamskader og nordsjødykkernes kamp for erstatning etter helseskader fra dypvannsdykking har likhetstrekk med saken om AMS-målerne og helseinnvendingene:

Erfaringene er tydelige og klare blant dem som rammes og forskningen gir særdeles godt belegg for en sammenheng, men norske myndigheter er etter vårt syn faglig akterutseilt når de hevder at forskningen ikke gir noen tilstrekkelig påvisning av sammenhengen.

Både tannlegeassistentene og nordsjødykkerne vant fram i Menneskerettsdomstolen.

Forskningen gir oss stadig mer rett

Både i 2007 og 2009 har Menneskerettsdomstolen behandlet helseplager fra elektromagnetisk stråling. Konklusjonen var da at bevisene ikke var gode nok. Men mye har skjedd siden den tid på forskningsfronten og stadig mer kommer til. Over hele kloden går det saker og høringer og nye saker forberedes.

Forskningsfunnene skal vi nå dokumentere enda tydeligere, klarere og mer pedagogisk enn hittil. Og vi skal gjøre det i samarbeid med alle de andre rundt i verden som også arbeider med å få til et gjennombrudd i rettssystemet – basert på sunn og solid og grundig forskning og på folks praktiske erfaringer. Abstrakte laboratorie- og regneøvelser og formaliteter basert på noen skammelig svake rotte- og apeforsøk for mange tiår siden holder ikke lenger.

Noen fromme ønsker

Send et brev til kommunelegen med oppfordring om at legene i kommunen får beskjed om at de kan – og har plikt til – å gi pasienter attester i henhold til lagmannsrettens dom! Utkast til brev finner du her i bloggpost 15.04.2023.
Meld deg raskt på når du får epost om å bli med å støtte anken til Menneskerettsdomstolen! Send gjerne oppfordringen videre til andre i tillegg!
Vi vet godt fra meldinger vi får at i nettselskapene og montørselskapene de bruker, er det mange mennesker som er fullt på det rene med mange får betydelige helseplager av AMS-målerne. Bransjen er også fullt klar over at skitten strøm er et stort og voksende teknisk problem på grunn av stadig mer elektronikk tilknyttet nettet. Men at disse svake pulsene også har sterke biologiske virkninger på en del mennesker er bransjen ikke vant til å ta inn over seg.
Dersom bransjen hadde brukt litt av sin energi på å finne praktiske løsninger, i stedet for å be om domstolen om rett til tvangsinstallasjon hos folk som plages av skitten strøm, kunne mye vært løst. Vi kan hjelpe til med å finne løsningene, vi har tilbudt oss før, vi har dokumentert noen, og vi har tilgang til stor ekspertise. Og de folkene i nettselskapene som plages av dette kunne sovet bedre om natta.

Einar Flydal, den 19. april 2023

PDF-versjon: EFlydal-20230419-Vi-gar-for-Menneskerettsdomstolen-i-Strasbourg.pdf

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Einar Flydal.