«Seiersblot» i Vidkun Quislings fotspor

0
Faksimile fra nettsidene til Midgard vikingsenter. Foto: Torstein Gamst.

Midgard vikingsenter og Ukrainsk Forening Øst-Norge inviterer til det de kaller Sommerblot eller «seiersgilde» for Ukraina. I invitasjonen som ligger på Vestfoldmuseenes hjemmeside skriver de:

Bli med på blot for krigslykke for Ukraina!

Snorre Sturlason skriver at i vikingtiden ble sommerblotet, eller seiersblotet, holdt hvert år for å markere begynnelsen av sommeren og skulle fremme krigslykke. 

Odin var den sentrale guden det skulle ofres til. Midgard vikingsenter feirer også sommerblot og dette året ber vi Odin om krigslykke for Ukraina. 

Vi inviterer til stor feiring i Gildehallen! Nyt deilig mat fra vikingtiden og kjøp deg noe godt å drikke i baren, lytt til live tradisjonell ukrainsk musikk, bli med på quiz og vinn premier fra Ukraina, delta i auksjon der penger går til å kjøpe hjelp for Ukraina, og hør historiker Irena Khmelowska fortelle om vikinger i Kyiv. 

Velkommen til vår første sommerblot og vær med på å skåle til lykke for Ukraina!

Midgard vikingsenter kaller arrangementet Sommerblot – et seiersgilde for en god sak.

Vi var ukjent med at det er museenes oppgave å ta stilling til en pågående krig på denne måten, men slik er det vel blitt i et land der sjøl store deler av venstresida er blitt våpenindustriens og den vestlige imperialismens beste venner.

I Vidkun Quislings fotspor

Her ønsker vi å ta opp en annen side ved dette arrangementet. Museet ligger ved Borrehaugene som er nord-Europas største samling av monumentale gravhauger fra merovinger- og vikingtiden.

Og nettopp dette stedet ble brukt av Nasjonal Samling og Vidkun Quisling til partiets årlige pinsesamlinger fra 1935 til 1944.

Wikipedia skriver:

I 1933 stiftet Vidkun Quisling sitt eget nasjonalsosialistiske parti, Nasjonal Samling. Det var ett år etter at Borreparken ble åpnet. Partiet hentet mye av sitt verdigrunnlag fra en stolt fortid, og brukte det aktivt til sitt eget formål. Allerede i 1935 holdt NS sin første «pinsesamling» ved Borrehaugene. Tradisjonen ble holdt i hevd helt til 1944. Stedet ble hele tiden brukt for å skape og vedlikeholde myter om fortiden, myter som igjen ble brukt aktivt av nazistene for å legitimere Quislings visjoner om et nytt Norge.

Borrehaugene var stigmatisert i folks bevissthet. Nazistene hadde «overtatt» kulturminnene. Etter hvert ble det vanskelig å identifisere seg med den gode stemningen fra åpningen i 1932.

Vidkun Quisling, lederen i nazistpartiet Nasjonal Samling (NS), taler ved gravhaugene i Borreparken, under ett av partiets årlige pinsestevner flere steder i landet, trolig i 1943. NS’ anknytning til heroisk, førkristen norgeshistorie skal ha støtt flere kristne og dempet utbredelsen på Vestlandet. Foto: Riksarkivet
Quisling ved Germanske SS Norges leirportal under «Borrestevnet» i Borre nasjonalpark pinsen 1943. Bak Qusling, i svil, er Thore Tjersland (1893–1964), NS’ fylkesfører i «Vestre Viken» fra 1. november 1942 . Foto: Riksarkivet

Vigrid ville bruke Borrehaugene

I 2013 ville nazigruppa Vigrid bruke Borrehaugene for å fremme sin politikk og mytologi. – Borrehaugene tilhører Vigrid, rent moralsk, kulturelt og religiøst, sa Vigrid-leder Tore Tvedt.

NRK skrev om dette og siterte Arbeiderpartiets daværende gruppeleder i Vestfold, Arve Høiberg:

Nazistene brukte stedet for å legitimere Quislings visjoner om et nytt Norge. Dette kom til å stigmatisere Borrehaugene i folks bevissthet. På en måte hadde nazistene «overtatt» Borrehaugene.

Alle som ønsker at parken skal være et historisk minnesmerke over vikingtiden, og ikke over Nasjonal Samling, mener det er en provokasjon at parken er blitt et yndet seremonisted for den høyreekstreme grupperingen Vigrid.

Den ukrainske nazismen dyrker de samme mytene

Som vi tidligere har vist dyrker den ukrainske staten minnet om nazikollaboratøren Stepan Bandera og hans fascistiske bevegelse OUN. I det ukrainske stats- og militærapparatet står nazigrupper som Azov svært sentralt, slik det viste seg under æresbegravelsen av fascisten Dmytro Kotsyubaylo.

Les: Ukraina 2023 – der krigsforbrytere blir våre krigshelter

I likhet med de tyske nazistene dyrker også de ukrainske nazistene den nordiske mytologien.

Skjermdump fra italiensk video om «Ordine di Hagal»

Italiensk politi kunngjorde 15. november 2022 at de hadde gjennomført en rekke raid mot den nynazistiske Hagal-organisasjonen. Organisasjonen er anklaget for å ha lagret våpen og planlegge terrorangrep og skal ha etablert operative bånd til den ukrainske Azov-bataljonen.

Fem medlemmer av en italiensk nynazistisk organisasjon kjent som “Ordine di Hagal” ble arrestert 15. november mens ytterligere et medlem er fortsatt etterlyst av myndighetene. Han var tilfeldigvis i Ukraina, og kjempet mot russiske styrker ved siden av Azov-bataljonen, som er formelt integrert i det ukrainske militæret. 

(Hagal er en kvasirune som ble brukt av det nazistiske SS som symbol på «urokkelig tro» på nazismen. o.a.)

Azov-bataljonen bruker klassiske nazisymboler. I midten «svart sol»

Azov bruker også flere runer og «nordiske» symboler, slik som «svart sol» og «ulvehaken» som også ble brukt av SS Division Das Reich.

Er det ikke ganske betenkelig at Vestfoldmuseene og Horten kommune velger å bruke akkurat Borrehaugene til et «seiersblot for Ukraina»? Burde ikke nettopp en museumsledelse se de gufne historiske over- og undertonene som de derved er med på å vekke til live? Og hvis et museum skulle engasjere seg, burde det ikke heller virke for fred og forsoning framfor å agitere for «krigslykke» og militær seier gjennom et «seiersgilde»?

Forrige artikkelPiggproteiner akkumuleres i hjernen og forårsaker blant annet infarkter
Neste artikkelGlenn Greenwald: Mediene avslørte at de jobber for FBI og CIA
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).