oss 100 kroner!
Syria-Saudi-relasjonene bykser framover med fellesuttalelser, bilaterale møter og, for første gang på 12 år, en felles visjon for å løse krisa i Syria. Dette skriver en korrespondent for nettavisa The Cradle. Vi gjengir utdrag av artikkelen med noen få kommentarer.
Under sitt besøk i Moskva i midten av mars kunngjorde Syrias president Bashar al-Assad at Saudi-Arabia ikke lenger søker å blande seg inn i Syrias indre anliggender og har avsluttet støtten til væpnede opposisjonelle militser.
I det samme Russland Today-intervjuet erklærte Assad at han nektet å møte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan uten tilbaketrekking av tyrkiske militærstyrker fra områdene de okkuperer i Syria.
Disse to uttalelsene understreker tydelig Damaskus’ politiske tilnærming til «forsoninger» som finner sted over hele Vest-Asia. Assads holdningsendring overfor Saudi-Arabia kom først etter at Riyadh fullstendig trakk sin militære tilstedeværelse fra Syria.
Spesielt tok tilnærmingsarbeidet et stort sprang fremover for to dager siden da saudierne, for første gang siden Syria-krigens begynnelse, tok imot Syrias utenriksminister Faisal Mekdad i Riyadh.
Mislykkede regimeendringsplaner
Siden 2012 har saudierne tatt ledelsen i regionale og internasjonale anstrengelser for å bevæpne syriske opposisjonsgrupper over hele spekteret, inkludert Det muslimske brorskapet, salafister og al-Qaida. (Norge har med sin støtte til krigen mot Syria på minst 17 milliarder kroner vært en av de viktige sponsorene for denne krigen.)
Denne sensitive informasjonen ble avslørt av Qatars tidligere statsminister Sheikh Hamad bin Jassim Al-Thani under et intervju på den kuwaitiske Al-Qabas-kanalen i mai 2022, da han forsøkte å distansere Doha fra den NATO-Persiske Gulf-alliansen som finansierte og bevæpnet den syriske konflikten med sikte på å styrte regjeringa.
Sheikh Hamad hevdet at i 2011 ba den avdøde saudiske kong Abdullah Qatar om å lede operasjonsrom for å støtte den væpnede syriske opposisjonen, og senere samme år ble to operasjonssentre etablert i Jordan og Tyrkia av de allierte statene for å koordinere deres innsats på flere fronter.
Saudi-Arabia var til stede i begge sentrene, sammen med USA, Qatar, Jordan og Tyrkia. I 2012, etter at den saudiske prinsen Bandar bin Sultan ble utnevnt til å lede den saudiske etterretninga, tok han personlig ansvaret for operasjonen for å styrte president Assad.
Som Sheikh Hamad beskriver, utarbeidet prins Bandar militære planer for å okkupere Damaskus og det syriske presidentpalasset og ba om en ublu sum penger – 2 billioner dollar (2000 milliarder).
Riyadhs rolle i USAs okkupasjon av Syria
Den saudiske rollen begynte å avta etter hvert som fraksjonene den støttet led nederlag på slagmarka i sentrale og sørlige Syria. Denne nedgangen skyldtes ikke Riyadhs ønske om å trappe ned, men snarere på grunn av disse tapene.
Trenden med nederlag for de Saudi-støttede fraksjonene stoppet etter attentatet på Zahran Alloush (25. desember 2015). Alloush var leder for den såkalte «Jaysh al-Islam» på landsbygda i Damaskus, en fraksjon som var en saudiarabisk spydspiss rettet mot den syriske hovedstaden til den til slutt ble nedkjempet av den syriske hæren og dens russiske og iranske allierte.
Nederlaget til de saudiske fraksjonene i Syria falt sammen med endringer i ledelsen i Riyadh ledet av den nye kronprinsen, Muhammad bin Salman (MbS). MbS fokuserte landets våpen og økonomiske innsats på krigen mot Jemen.
Dette betydde imidlertid ikke Saudi-Arabias fullstendige tilbaketrekning fra den syriske konflikten. Øst for Eufrat ble saudiske oljepenger brukt på å styrke tilstedeværelsen til den amerikanske okkupasjonshæren som fortsetter å plyndre landets oljerikdom. Så den «autonome kurdiske administrasjonen» til SDF har ikke vært mer autonom enn at den har hvilt på amerikanske tropper og saudiske penger.
Thamer Al-Sabhan, den tidligere utenriksministeren for anliggender i Arabiabukta, koordinerte med både den amerikanske okkupasjonsstyrken og stammesjeikene i den regionen fra 2017 til 2019. I løpet av den tiden sikret Saudi-Arabia midler til en fortsatt amerikansk tilstedeværelse i Syria.
Thamer Al-Sabhan, den tidligere utenriksministeren for anliggender i Arabiabukta, koordinerte med både den amerikanske okkupasjonsstyrken og stammesjeikene i den regionen fra 2017 til 2019. I løpet av den tiden sikret Saudi-Arabia midler til en fortsatt amerikansk tilstedeværelse i Syria.
Det saudiske engasjementet i nord ble avslørt av daværende USAs president Donald Trump i 2018, da han eksplisitt uttalte at Saudi-Arabia var interessert i hans beslutning om å trekke amerikanske styrker ut av Syria (en beslutning han senere forlot) og at de må betale for fortsettelse av okkupasjonen – noe de gjorde.
Endringa av Riyadhs og Damaskus’ visjon for å løse krisa er et stort vendepunkt i Saudi-politikken mot den syriske krisen, ettersom den plasserer Saudi-Arabia på samme side som Syria når det gjelder å søke en løsning på konflikten.
Syrias tilnærming til Den arabiske ligaen
Tilbakeføringen av Syria til Den arabiske liga blir ikke sett på som et hovedmål av Damaskus, noe Assad gjorde klart under sitt intervju med RT. Presidenten understreket i stedet sin prioritering av å gjenopprette bilaterale forbindelser med Saudi-Arabia som den første fasen av syrisk reintegrering i regionen. Syriske kilder bekrefter at Damaskus anser sin retur til Den arabiske liga som et uunngåelig resultat av normalisering av forholdet til andre arabiske land.
