oss 100 kroner!
Av avisa Liberation.
Fra å produsere rapporter og analyser for amerikanske beslutningstakere, til å verve representanter til å skrive artikler i korporasjonenes medier, til å gi disse mediene snakkehoder til å intervjue og gi dem talepunkter; tenketanker spiller en grunnleggende rolle i utformingen av både USAs utenrikspolitikk og offentlighetens oppfatning av denne utenrikspolitikken. Ledere ved topptenketanker som Atlantic Council og Hudson Institute har til og med blitt bedt om å sette prioriteringer for Kongressens House Intelligence Committee. En titt på finansieringskildene til de mest innflytelsesrike tenketankene avslører imidlertid hvis interesser de egentlig tjener: det amerikanske militæret og dets forsvarsentreprenører.
Dette økosystemet av overlappende nettverk av statlige institusjoner, tenketanker og forsvarsentreprenører er der USAs utenrikspolitikk blir utviklet, og det eksisterer en svingdør mellom disse tre sektorene. For eksempel, før Bidens utnevnteleder av Pentagon, Lloyd Austin, fikk sin nåværende stilling, satt han i styret i Raytheon. Før Austins utnevnelse var nåværende forsvarspolitisk rådgiver Michèle Flournoy også på jakt etter stillingen. Flournoy satt i styret til Booz Allen Hamilton, en annen stor forsvarsentreprenør for Pentagon. De samme forsvarsentreprenørene jobber også sammen med tenketanker som Center for Strategic and International Studies for å organisere konferanser der nasjonale sikkerhetstjenestemenn deltar. På toppen av alt dette, siden slutten av den kalde krigen, har etterretningsanalyse fra CIA og NSA i økende grad blitt trukket ut til de samme militærselskapene, slike som BAE Systems og Lockheed Martin, blant andre – en stor interessekonflikt. Med andre ord, disse selskapene er i posisjon til å produsere etterretningsrapporter som vekker alarm og skaper frykt for USAs utpekte «fiende»-nasjoner slik at de kan selge mer militært utstyr!
Og selvfølgelig er dette de samme forsvarsselskapene som donerer hundretusenvis av dollar hvert år til tenketanker. Gitt alt dette, er det noe rart at den amerikanske regjeringen samtidig oversvømmer denne industrien med milliarder av dollar med våpen til en proxy-krig i Ukraina som det er umulig å vinne mens den trapper opp en kald krig til en potensiell militær konfrontasjon med Kina?
Finansieringen til disse politiske instituttene styrer USAs utenrikspolitiske agenda. For å gi en antydning av omfang av hvordan disse bidragene bestemmer nasjonale sikkerhetsprioriteringer, har vi ført opp nedenfor seks av noen av de mest innflytelsesrike utenrikspolitiske tenketankene, sammen med hvor mye bidrag de har mottatt fra «forsvars»-selskaper det siste året.
All finansieringsinformasjon for disse politiske instituttene ble samlet fra den siste årsrapporten som var tilgjengelig på nettet. Vær også oppmerksom på at denne listen er satt sammen av de som gjør denne informasjonen offentlig tilgjengelig – mange tenketanker, som det krigerske American Enterprise Institute, oppgir ikke donasjonskilder offentlig.
1 – Center for Strategic and International Studies
I følge deres årsrapport for 2020
$500 000+: Northrop Grumman Corporation
$200.000-$499.999: General Atomics (energi- og forsvarsselskap som produserer Predator-droner for CIA), Lockheed Martin, SAIC (leverer informasjonsteknologitjenester til amerikansk militær)
$100.000-$199.999: Bechtel, Boeing, Cummins (leverer motorer og generatorer for militærutstyr), General Dynamics, Hitachi (leverer forsvarsteknologi), Hanwha Group (sørkoreansk romfarts- og forsvarsselskap), Huntington Ingalls Industries, Inc. (største militære skipsbygging selskap i USA), Mitsubishi Corporation, Nippon Telegraph and Telephone Corporation (leverer etterretnings- og informasjonsteknologitjenester til amerikanske militære), Qualcomm, Inc. (halvlederselskap som produserer mikrobrikker for det amerikanske militæret), Raytheon, Samsung (leverer sikkerhetsteknologi til det amerikanske militæret), SK Group (forsvarsteknologiselskap)
$65.000-$99.999: Hyundai Motor (produserer våpensystemer), Oracle
$35.000–$64.999: BAE Systems
2 – Center for a New American Security
$500 000+: Northrop Grumman Corporation
$250.000-$499.999: Lockheed Martin
$100.000-$249.000: Huntington Ingalls Industries, Neal Blue (styreleder og administrerende direktør i General Atomics), Qualcomm, Inc., Raytheon, Boeing
$50.000-$99.000: BAE Systems, Booz Allen Hamilton, Intel Corporation (leverer romfarts- og forsvarsteknologi), Elbit Systems of America (luftfarts- og forsvarsselskap), General Dynamics, Palantir Technologies
3 – Hudson Institute
I følge deres årsrapport for 2021
$100 000+ : General Atomics, Linden Blue (medeier og viseformann i General Atomics), Neal Blue, Lockheed Martin, Northrop Grumman
$50 000–$99 000 : BAE Systems, Boeing, Mitsubishi Heavy Industries
4 – Atlantic Council
I følge deres årsrapport for 2021
$250.000-$499.000: Airbus, Neal Blue, SAAB (leverer forsvarsutstyr)
$100.000-$249.000: Lockheed Martin, Raytheon
$50.000–$99.000: SAIC
5 – International Institute for Strategic Studies
Basert i London. Fra regnskapsåret 2021-2022
£100 000+ : Airbus, BAE Systems, Boeing, General Atomics, Lockheed Martin, Raytheon, Rolls Royce (leverer militære flymotorer)
£25.000–£99.999: Northrop Grumman Aerospace Systems, Northrop Grumman Corporation
6 – Australian Strategic Policy Institute
Merk: ASPI har vært en av de viktigste leverandørene av «uiguriske folkemord»-fortellingen
Fra deres årsrapport for 2021-2022
$186 800: Thales Australia (luftfarts- og forsvarsselskap)
100 181 dollar: Boeing Australia
$75.927: Lockheed Martin
$20 000: Omni Executive (luftfarts- og forsvarsselskap)
$27 272: SAAB Australia
Denne artikkelen er oversatt fra Liberation:
Six war mongering think tanks and the military contractors that fund them
Et interessant apropos er at en av disse tenketankene også finansierte en rapport som blant annet gikk til sngrep på steigan.no:
