oss 100 kroner!
Den norske hovedeieren av Schibsted-konsernet vil saksøke staten for planlagt masseovervåking av norske borgere.
Stiftelsen Tinius mener loven, som vil føre til overvåking av befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester, er i strid med loven.
De vil derfor nå saksøke staten.
15 års lagring
Stiftelsen Tinius vil domstolsprøve de delene av loven som vil tillate etterretningstjenesten å overvåke store deler av befolkningens daglige bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester.
Det samme gjelder lovendringen som vil gi PST adgang til å registrere og lagre i inntil 15 år alt hva folk publiserer på internett.
Begge lovendringene må også sees på i kombinasjon, opplyser Stiftelsen i en pressemelding fredag.
Disse lovendringene utfordrer både personvernet og ytringsfriheten etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).
– Stiftelsens formål er blant annet å sikre rammebetingelser for de frie mediene. Vi frykter at denne loven uthuler ytringsfriheten og undergraver kildevernet – og derfor vanskeliggjør pressens arbeid, sier styreleder i Stiftelsen Tinius, Ole Jacob Sunde.
Han understreker at stiftelsen forstår behovet for å trygge landet med digitale verktøy og mot digitale angrep. Sunde påpeker likevel at disse lovendringene er så hardt kritisert fra så mange hold, og at de derfor bør etterprøves rettslig.
– Også i den digitale tid må vi følge menneskerettighetene. Det er derfor vi ønsker å teste loven, slik mange har uttrykt ønske om, sier han.
Stiftelsen Tinius viser til høringsrundene og debatten i etterkant, der pressens organisasjoner er blant dem som har reagert negativt:
- Norsk Presseforbund mener at den tilrettelagte innhentingen, lagring og søk som loven legger opp til «er så problematisk opp mot ytringsfriheten og kildevernet, at det ikke bør vedtas».
- Norsk Redaktørforening hevder at loven innebærer innføring av «et overvåkingsregime av en karakter vi aldri har sett maken til».
- Norsk Journalistlag har påpekt at loven er i strid EMK artikkel 10 sitt vern av anonyme kilder.
Stiftelsen Tinius viser videre til at også uavhengige juridiske og teknologiske fagmiljøer, som Datatilsynet, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Advokatforeningen, Tekna med flere har uttrykt at disse tiltakene går uforholdsmessig langt og mangler nødvendige begrensninger og uavhengige kontrollmekanismer.
Total overvåking av nordmenn i løpet av 2023
Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste får full frihet til å samle og lagre alt av informasjon om deg. Privatlivets fred er historie, staten ser alt du gjør, skriver Terje Alnes.
Det blir nærmest parodisk når det politiske Norge, og deres allierte i de dominerende NATO-mediene, i lang tid har skremt oss med at kineserne overvåker oss gjennom TikTok-appen og værballonger ute av kurs. Vil du se hvordan en ekte overvåkingsstat ser ut slipper du å lete på den andre siden av jorda, i løpet av året vil alle nordmenn bo i en.
Aldri tidligere har staten hatt mulighet til å kartlegge og overvåke oss som nå, og Stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre har ikke lenger hemninger. De nye tiltakene sikrer en total overvåking av alle nordmenn.
Ifølge Bergens Tidende er disse jerngrepene vedtatt eller vil bli vedtatt innen kort tid:
– Den militære Etterretningstjenesten kan tappe, lagre og analysere all datatrafikk som går inn og ut til Norge. Det omfatter det meste av all elektronisk kommunikasjon, også mellom norske innbyggere. Systemet blir trolig satt i full drift i løpet av året, når den siste paragrafen i loven er vedtatt.
– I mars er det ventet at Stortinget vil vedta at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får overvåke og lagre alt som gjøres på det åpne internettet i Norge.
– Fra nyttår fikk politiet tillatelse til å samle inn 18 ulike opplysninger om alle som setter seg på et fly til eller fra Norge. Opplysningene kan lagres i fem år.
– Alle leverandører av elektroniske kommunikasjonstjenester må lagre IP-adresser og opplysninger om abonnenter i 12 måneder og gjøre disse tilgjengelige for politiet.
Den samlede overvåkingen vil gjøre at det meste av det digitale livet til norske borgere blir fanget opp, samlet inn og registrert. Muligheten for å opprettholde et privatliv overfor myndighetene, blir helt illusorisk.
– direktør Line Coll i Datatilsynet
Innføringa av den totale overvåkingsstaten er det storkoalisjonen i norsk politikk, Høyre og Arbeiderpartiet som sikrer, med Senterpartiet på slep.
FRP og Venstre mener at «det er en fundamental logisk brist i at vi som samfunn vil få mer trygghet ved å gi fra oss helt grunnleggende individuelle friheter.»
Rødt og SV er imot lovforslaget, men vi kan ikke se at dette har utløst noe stort utadvendt engasjement fra partienes side.
Det ble altså Tinius-stiftelsen som skulle stille seg i spissen for kampen mot det totale overvåkingssamfunnet.
